JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Oslos boligpolitikk må endres, slik det er i dag har ikke vanlige familier råd til å komme inn på eiemarkedet, hevder Hannah Gitmark i sin nye bok.

Oslos boligpolitikk må endres, slik det er i dag har ikke vanlige familier råd til å komme inn på eiemarkedet, hevder Hannah Gitmark i sin nye bok.

Leif Martin Kirknes

Boligmarkedet:

«Jeg har i perioder tjent mer penger på bare å eie bolig enn på å jobbe. Det er helt vilt», sier Hannah Gitmark

– Skattelegg bolig høyere og arbeid mindre, sier Hannah Gitmark som har skrevet boka «Det norske hjem».



24.07.2020
08:32
24.07.2020 13:31

Boligmarkedet skaper klasseskiller. Enslige og folk uten egenkapital og rike foreldre kan så godt som glemme å kjøpe seg leilighet i Oslo.

Tidligere journalist, nå fagrådgiver i tankesmien Agenda, Hannah Gitmark, har skrevet boken «Det norske hjem. Fra velferdsgode til spekulasjons-objekt» der hun tar for seg den historiske utviklingen av vår boligpolitikk fram til i dag, og ser på hvem som har vunnet og hvem som har tapt på utviklingen. Deler av boka ble til under nedstengningen av Norge under koronakrisen.

– Akkurat det var en spesiell situasjon, for først trodde man jo at folk ville slutte å gå på visning fordi de var redde, og at de aller fleste heller satt på gjerdet enn å kjøpe bolig nå.Isteden har vi sett boligpriser som fortsatt stiger. Men vi vet jo ennå ikke helt hvordan denne krisen vil slå ut for det norske boligmarkedet, og husholdningenes økonomi på sikt, sier Gitmark til Dagsavisen.

Millionær-Hannah

I boka, som lanseres 24. august, åpner Hannah Gitmark med å fortelle hvordan hun selv i 2013 tjente sin første million da hun som 25-åring solgte leiligheten sin på Oslo øst, og sine neste millioner bare fire år senere da en rekkehusleilighet ble solgt til fordel for et nytt rekkehus. Som hun selv skriver: lettjente penger som skyldtes tilgang på et boligmarked i vill vekst.

Bokaktuelle Hannah Gitmark er fagrådgiver i tankesmien Agenda

Bokaktuelle Hannah Gitmark er fagrådgiver i tankesmien Agenda

Erlend Angelo

– Jeg har i perioder tjent mer penger på bare å eie bolig enn på å jobbe. Det er helt vilt, spesielt i et land så fokusert på arbeidslinja - at det skal lønne seg å jobbe. Da vi kjøpte vårt siste rekkehus så kunne vi kjøpt noe dyrere, og jeg husker de i banken sa: «Dere har to millioner å gå på, det er dumt å ikke makse lånet». Men – vi ville jo bo der. Flere av de vi kjenner stusset også på at vi hadde kjøpt noe som kostet bare litt mer enn det vi solgte, og at det ble betraktet som litt rart og dumt fordi vi gikk glipp av en mulighet til god avkastning og enda mer rentefradag. For det å kjøpe bolig handler på en måte ikke lenger mest om hvor du vil bo, men om hvor du skal putte pengene dine, sier Hannah Gitmark, som kommer med en rekke med forslag til endringer av den norske boligpolitikken i boken sin.

– Det blir sagt at det minst sosialdemokratiske ved Norge er boligpolitikken, og av og til kan det nesten virker som om vi ikke har en?

– Vel, vi har en boligpolitikk, men den er ekstremt smal og bare myntet på en liten gruppe av de aller mest vanskeligstilte i samfunnet. Ser vi på bologpolitikken historisk er det tydelig at vi gikk fra ett ytterpunkt til et annet. At vi gikk fra å ha et stramt regulerte boligmarked til å la markedet rå. Vi burde hatt noe midt imellom, sier Hannah Gitmark.

Historien om Norge

I arbeidet med boka har hun brukt masse tid på historien og gått tilbake helt til 1850 da bolig for første gang ble et politisk spørsmål i Norge.

– Men det mest spennende i norsk boligpolitisk historie er det som skjedde etter annen verdenskrig, da Einar Gerhardsen satt på Grini og meisla ut det som skulle bli velferdspolitikken etter krigen. Og der var bolig et kjernespørsmål, forteller Gitmark.

– På Grini satt også arkitekt Kasten Boysen, som hadde vært aktiv i den boligpolitiske diskusjonen i mellomkrigsårene, og Martin Strandli – en av grunnleggerne av Obos. De så på bolig som et velferdsgode på linje med helse og utdanning, ikke som et markedsgode slik som det er blitt i dag. Men de fastsatte at i velferdsstaten skulle alle eie sitt eget hjem, og brukte tre grep få det til.

Nøkkelen lå i opprettelsen av Husbanken, samarbeid med boligbyggelag og arbeidet med å få kommunene til å tilby svært billige tomter.

– Ja, selve treenigheten mellom statlig finansiering, kommunal tomtepolitikk og boligbyggelagene, sier Gitmark.

Det funket bra kjempelenge, helt fram til -70 og 80-tallet.

– Så kom frihetskamp på mange plan, alt fra kvinnekamp, homokamp og så videre. denne trangen etter mer frihet så vi også i det norske boligmarkedet. Svært mange hadde fått seg gode boliger rett etter krigen men de var strengt prisregulerte, mens bare deler av markedet var regulert. Så hvis du skulle ut av borettslagssektoren og kjøpe deg noe annet så var det nesten umulig siden prisutviklingen hadde vært så enorm, forklarer Hannah Gitmark.

– Arbeiderpartiet, som hadde vært så opptatte av selveie, hadde på en måte skapt en ny, selveiende klasse av folk som nå også ville være med på å tjene de pengene som det var mulig å tjene på bolig.

Det glade åttitallet

På åttitallet ble både boligmarkedet og kredittmarkedet for alvor deregulert.

– Kåre Willoch har jo fått æren eller skylden for det alt ettersom hvordan du ser det. Men mange av endringene startet i Arbeiderpartiet. Også de stod ved et veivalg: enten stramme helt til og ha offentlig boligformidling og prisregulere alle boliger i hele landet, eller slippe opp. Og så valgte man det siste, selvom mange sterke politikere som for eksempel Thorbjørn Berntsen var kraftig imot. Men sånn som jeg ser det i dag så tror jeg ikke man hadde noe valg fordi frihetstrangen var så sterk, sier Hannah Gitmark.

Å eie er ikke saliggjørende

Hun skriver i boka at i dag eier nesten 80 prosent av nordmenn sin egen bolig.

– Det er ikke et særegent norsk fenomen, etter andre verdenskrig så ble det ganske viktig i mange europeiske land, men vi ligger likevel helt på topp i antall selveiere. Det er noen fordeler ved det, for eksempel så betyr det at formue er jevnere fordelt her i landet. Folk eier et kapitalobjekt som stiger i verdi. Og så er det mange som sier boligmassen vår er bedre vedlikeholdt fordi vi tar bedre vare på det vi eier selv. Men det å eie er ikke så saliggjørende som noen gir inntrykk av. Noen studer viser at folk som eier sin egen bolig bor bedre, de har bedre plass, bedre boforhold for barn, og så videre. Men det er også åpenbart fordi leiemarkedet er så dårlig i Norge. Det er ikke naturgitt at det er sånn, hadde man laget et kjempegodt leiemarked kan det godt hende det hadde vært omvendt, sier Gitmark.

Ikke bare unge

Hun tror fortsatt det er bra for folk å kunne eie, men at vi ville være tjent med å få kjølt ned prisene slik at det ikke blir så vanskelig å komme seg inn på markedet.

– Det er stort sett et byfenomen og ikke bare unge som sliter, men helt vanlige folk, barnefamilier der både mor og far jobber. Da må det være noe alvorlig galt. Ta en sykepleier med lønn på 550 000 kroner i året – vedkommende har tilgang på under tre prosent av boligene i Oslo, sier Gitmark og legger til at hun blir oppriktig forbannet når noen sier at det ikke en menneskerett å bo innenfor Ring 3.

– Det handler jo ikke om at folk på død og liv skal bo inntil en hipp kaffebar på Grunerløkka. En familie som jeg intervjuer i boka, der begge er sykepleiere, skal levere og hente barn i barnehagen før de drar på jobb i Oslo. De kan ikke flytte en time ut av byen. Og dette er altså folk som bærer velferdsstaten!

Utfordringer

Det andre problemet er Gitmark tar opp er at nordmenn som følge av boligpolitikken har høy gjeld.

– Vi ligger på gjeldstoppen i hele OECD-området, og det er ikke bra. Det gjør oss ekstra sårbare i en krise. Mange sliter om tap av inntekt blir langvarig, sier Gitmark.

En annen utfordring ved eiemarkedet er at det kan bli vanskelig å selge boligen om man for eksempel må flytte, for eksemepel fordi endringer i arbeidsmarkedet gjør det nødvendig.

– Se på Stavanger etter oljeprisfallet i 2015, folk flytta jo ikke. De eide for dyre boliger. Så dersom du trenger å flytte for å få deg en jobb så er det mye vanskeligere når du eier et hus. Du må selge, og kanskje har det tapt seg i verdi.

Gitmarks bok er full av tall og statistikk, intervjuer med både økonomer og førstegangskjøpere. Hun mener en utvikling der prisene i boligmarkedet løper fra lønningene og der staten ved å subsidiere dem som allerede eier holder andre ute fra markedet, ikke kan fortsette. Å romantisere om etterkrigstidens politikk er imidlertid ikke veien å gå, mener hun.

Hun peker på at vi lever i 2020 og at vi ikke endre systemet folk har tilpasset seg til drastisk fra en dag til en annen. Likevel er det på tide med noen strukturelle grep. Et av dem er å endre skattepolitikken.

– I dag driver vi omvendt Robin Hood-politikk ved å subsidiere boligeiere, de med dyrest bolig og høyest

gjeld mest, med milliardbeløp hvert eneste år. De som ikke eier får ingenting. I boka foreslår jeg å skattlegge bolig høyere og arbeid mindre. Det ville kunne bidra til å kjøle ned prisene i boligmarkedet og dessuten omfordelende både indirekte og direkte ved at den utformes på en progressiv måte og ved at inntektene fra den brukes til å redusere skatten mest for dem med lave inntekter. dessuten er boligen et smart skatteobjekt fordi du ikke kan ta med deg eiendommen din ut av landet, sier Hannah Gitmark og legger til:

– Alle økonomer mener det er en god idé å skattelegge eiendom mer, det er også svært vanlig i de fleste andre land. I Norge tør politikerne desverre ikke røre nordmenns bolig. Det er feigt og uansvarlig.

En tredje sektor

Hva så med dem som ikke kan eie, eller ikke vil eie? Med nye måter å jobbe på kommer også nye ønsker om nye måter å bo på.

– Det er mye snakk om en tredje sektor nå – en gradvis eie-leie-opplegg der man kan kjøpe en bolig over tid, eller velge å leie hele livet om man vil?

– Ja, jeg synes mye av det som skjer, blant annet i Oslo og i byer som Stavanger og Trondheim, er veldig spennende. Her skjer ting både i privat kommersiell og offentlig regi, og i regi av boligbyggelag. Et stort problem er at kommunene i dag ikke har de mulighetene i lovverket til å stille krav til utbyggere om en viss andel rimelige boliger for eksempel, som andre land har. Her trengs endring. Jeg tror imidlertid det er viktig at de nye sosiale bomodellene vi utvikler ikke blir en ren kopi av dem vi hadde etter annen verdenskrig hvor man eier i en strengt prisregulert sektor. Jeg tror de fort vil havne i de samme problemene som vi gjorde da, at folk etter hvert vil ønske å eie, og kjøpe seg boliger i andre deler av markedet, men at det vil bli vanskelig fordi prisstigningen der har gjort det umulig.

– Hva ser du som et mulig alternativ?

– Jeg tror vi trenger mange ulike løsninger, blant annet et subsidiert ikke-kommersielt leiemarked, hvor du leier til lav pris over en periode. Problemet i dag er at å leie i praksis er mye dyrere enn å eie. Det er viktig at dette ikke går på bekostning av det tilbudet de aller svakeste i samfunnet i dag får, som forøvrig heller ikke er godt nok. Og så syns jeg man burde gjøre noe med leiemarkedet. Vi har en god husleielov i Norge, men fordi utleiemarkedet stort sett drives av mindre, private aktører følges ikke alltid loven. Dermed er det er mye feil som blir be-gått fordi leietakere ikke kjenner til rettighetene sine. Folk blir kastet ut, diskrimineres og så videre. Da tror jeg at det er bedre å forholde seg til større, seriøse aktører som opererer profesjonelt og ordentlig, og som er enklere å regulere og drive ettersyn med. Så hvis man kunne gjort det mer attraktivt å drive kommersiell utleie, med gode skattevilkår så kunne det vært en bra løsning.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
24.07.2020
08:32
24.07.2020 13:31



Mest lest

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

Ole Palmstrøm

James og Kristoffer får ikke lønn– nå er de utestengt fra jobben

FRYKTER FOR FRAMTIDA: Arbeidsgiveren ISS har anket saken, og reglene er slik at Grethe Beck har rett til å stå i jobb fram til ankesaken kommer opp – antakelig først en gang på nyåret. – Men jeg er blitt skeptisk, og spør meg alltid: «Hva kommer nå?»

FRYKTER FOR FRAMTIDA: Arbeidsgiveren ISS har anket saken, og reglene er slik at Grethe Beck har rett til å stå i jobb fram til ankesaken kommer opp – antakelig først en gang på nyåret. – Men jeg er blitt skeptisk, og spør meg alltid: «Hva kommer nå?»

Tri Nguyen Dinh

Renholder Grethe har Tourettes og ble sagt opp av ISS: – De ville ha meg ut fra dag én

Daniela Silva har grunn til å smile. Hun har klart å skaffe seg sin egen bolig i Oslo etter mange år som leietaker.

Daniela Silva har grunn til å smile. Hun har klart å skaffe seg sin egen bolig i Oslo etter mange år som leietaker.

Privat

For Daniela (37) har det vært umulig å kjøpe egen bolig. Så kom det en ny ordning

HJELPEARPPARAT: – Vi som jobber i Nav blir brukt som lege, psykiater og støttekontakt, sier Elenita Vik-Strandli.

HJELPEARPPARAT: – Vi som jobber i Nav blir brukt som lege, psykiater og støttekontakt, sier Elenita Vik-Strandli.

Katharina Dale Håkonsen

Elenita har blitt spyttet på og kalt «hore» på jobben i Nav

OFRET FOR KONKURRANSEN: Togrenholderne i Trafikkservice fikk valget mellom dårligere betingelser eller å risikere at selskapet tapte anbud da jernbanereformen ble innført.

OFRET FOR KONKURRANSEN: Togrenholderne i Trafikkservice fikk valget mellom dårligere betingelser eller å risikere at selskapet tapte anbud da jernbanereformen ble innført.

Morten Hansen

Renholder Ellinor og kollegene fikk kutt i nattillegget: – Det er alltid hos oss det skal spares

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn og forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn og forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Tormod Ytrehus og Grethe Nygaard

Full krangel om vekterlønningene: – Vi må bare registrere at vi har ulik virkelighetsoppfatning

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Alf Ragnar Olsen

Postansatte må sjekkes for hørselsskader: – Svært betenkelig, sier tillitsvalgt

LO krever at Adrian Dumitrescu får erstatning og at arbeidsgiveren idømmes saksomkostningene.

LO krever at Adrian Dumitrescu får erstatning og at arbeidsgiveren idømmes saksomkostningene.

Tormod Ytrehus

Adrian organiserte sine rumenske kollegaer og sørget for tariffavtale. Nå er han sagt opp

FIKK IKK MEDHOLD: Den rumenske sjåføren Emilian Tudor Jetzi mente han hadde krav på 1,8 millioner norske kroner i utestående lønn fra norskeide Bring Trucking i Slovakia. Alt han fikk var drøyt 27.000 kroner i manglende feriepenger og en regning på 165.000 for å dekke Bring sine saksomkostninger.

FIKK IKK MEDHOLD: Den rumenske sjåføren Emilian Tudor Jetzi mente han hadde krav på 1,8 millioner norske kroner i utestående lønn fra norskeide Bring Trucking i Slovakia. Alt han fikk var drøyt 27.000 kroner i manglende feriepenger og en regning på 165.000 for å dekke Bring sine saksomkostninger.

Fagbladet 3F

I fem år kjørte Emilian for Bring på slovakisk lønn. Helt greit, har retten nå slått fast

Jan-Erik Østlie

Kristian og Monika er eksperter på å være «usynlige». Nå må de kjempe for å bli sett

Debatt

Vekterbransjen er spesiell og arbeiderne i den er sårbare på sine måter fordi vi jobber på anbud, skriver Joakim Møllersen. (Illustrasjonsfoto)

Vekterbransjen er spesiell og arbeiderne i den er sårbare på sine måter fordi vi jobber på anbud, skriver Joakim Møllersen. (Illustrasjonsfoto)

Sissel M. Rasmussen

«Det er forferdelig å se på det som utvilsomt må kalles streikebryteri», skriver vekter Joakim

Mats Løvstad

Kontrakter avslører: Wizz Air-piloter kan sies opp på dagen

TELLEKANTER: Veileder Thomas Hall stortrives i jobben, men er enig med dem som sier at Nav lider under for mye mål- og resultatstyring.

TELLEKANTER: Veileder Thomas Hall stortrives i jobben, men er enig med dem som sier at Nav lider under for mye mål- og resultatstyring.

Anders Hauge-Eltvik

Nav-ansatte Thomas (43): – Jeg følger opp rundt 155 brukere. Det er for mye

FULL STØTTE: Sjåføren satt seg ned og beveget bussen i to til tre sekunder før samtalen med support ble avsluttet. Vy mente dette ga grunnlag for avskjed. Retten avviser både avskjed og oppsigelse.

FULL STØTTE: Sjåføren satt seg ned og beveget bussen i to til tre sekunder før samtalen med support ble avsluttet. Vy mente dette ga grunnlag for avskjed. Retten avviser både avskjed og oppsigelse.

Werner Juvik

Bussjåfør fikk sparken etter mobilbruk, men vant i retten. Vy får flengende kritikk

Harald Baardseth har lang fartstid på poliklinikk og synes utviklingen er negativ.

Harald Baardseth har lang fartstid på poliklinikk og synes utviklingen er negativ.

Hanna Skotheim

Harald har kjent jaget mot klokka i helsevesenet i 19 år: - Hele systemet har blitt et stemplingsur

Tormod Ytrehus

Nå selger staten unna eierskapet i kontorbygg til svensk eiendomsgigant

JUBEL: De ansatte i B-hallen ved Hydro Husnes kan juble for at produksjonen nå er i gang igjen i hallen.

JUBEL: De ansatte i B-hallen ved Hydro Husnes kan juble for at produksjonen nå er i gang igjen i hallen.

Geir Berntzen/Hydro

Over ti år etter at Hydro stoppet produksjonen, kan de ansatte starte elektrolyseovnene igjen

– Det er særlig vanskelig å forstå at KrF kan leve med at disse kuttene rammer så mange sårbare mennesker, ikke minst midt inne i en pandemikrise, hvor mange sliter ekstra tungt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

– Det er særlig vanskelig å forstå at KrF kan leve med at disse kuttene rammer så mange sårbare mennesker, ikke minst midt inne i en pandemikrise, hvor mange sliter ekstra tungt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Jan-Erik Østlie

Venstresiden ville forlenge AAP-støtten. Regjeringen og Frp sier nei

Paul Olai-Olssen og Espen Utne Landgraff kjenner de lagerpregede landskapene rundt Oslo bedre enn de fleste etter hvert.

Paul Olai-Olssen og Espen Utne Landgraff kjenner de lagerpregede landskapene rundt Oslo bedre enn de fleste etter hvert.

Håvard Sæbø

Paul og Espen skaffet Foodora tariffavtale. Nå dumper nye selskaper sykkelbud-lønna

SKATT: Ansatte i kollektivtransporten må fra 1. januar skatte for frikortet de får fra arbeidsgiver. Finansdepartementet har tenkt å la arbeidsgiverne beregne verdien på fribilletten.

SKATT: Ansatte i kollektivtransporten må fra 1. januar skatte for frikortet de får fra arbeidsgiver. Finansdepartementet har tenkt å la arbeidsgiverne beregne verdien på fribilletten.

Tormod Ytrehus

Slik blir løsningen for skatt på frikort for bussjåfører


Flere saker