«Kari» sa opp etter ti år i Nav: – Jeg hadde ikke samvittighet til å jobbe der lenger
«Kari» ville hjelpe folk med rusproblemer, men endte med å presse dem inn i feil tiltak for å pynte på Nav-statistikken. Til slutt kunne hun ikke lenger stå inne for jobben, og sa opp.
Hvis du skal hjelpe folk, må du faktisk snakke med dem. Det hjelper ikke å krysse av at en digital henvendelse er besvart, sier «Kari».
Eirik Dahl Viggen
solfrid.rod@lomedia.no
– Det er et enormt ansvar å jobbe i Nav. Det krever kompetanse langt utover det vi hadde på det kontoret jeg jobbet på, forteller «Kari».
FO-eren vil være anonym fordi hun fortsatt jobber i samme kommune, og mener det vil skape problemer for henne dersom hun står åpent fram med kritikken av Nav.
Altfor dårlig kompetanse
Kari jobbet ti år på et nokså lite Nav-kontor. Her opplevde hun at ledelsen ikke satser på ansattes kompetanse. Flere av de ansatte har ikke relevant utdanning, mener Kari.
– Jeg skjønner ikke hvorfor Nav ikke ansetter flere velferdsvitere, som er spesialister på det Nav driver med. Nav-kontorene trenger også langt flere sosionomer og ikke minst jurister, sier Kari.
Selv opplevde hun ofte å være på tynn is på det juridiske.
– Jeg følte meg ikke kompetent til å forvalte lovverket. Det var nervepirrende å ikke vite om jeg tolket loven riktig. Etterpå har jeg tenkt; herregud, så modig jeg var som turte å jobbe i Nav. Men det er jo ikke forsvarlig, sier hun.
– Var det ingen du kunne spørre om hjelp?
– Ettervhert ble det ansatt en jurist. Da oppdaget jeg at min tolkning ofte var annerledes enn juristens. Det er jo veldig skummelt. Og det har jo vist seg nå hvordan dette går utover rettssikkerheten.
Klarte ikke å hjelpe
Nav-kontoret la stor vekt på å ha flest mulig personer i tiltak. Om tiltaket passet den enkelte, var mindre viktig, forteller Kari.
Selv jobbet hun med personer som hadde sammensatte problemer. De passet ofte ikke inn i det Kari beskriver som et firkantet system. Hun husker særlig godt et fagmøte, der hun fortalte om en som gikk på arbeidsavklaringspenger og som hadde begynt å ruse seg igjen etter et opphold.
– Teamleder sa: Er han i aktiv rus? Da må du kutte AAP-en tvert. Jeg prøvde å argumentere imot: Hva hvis du har en person med hjerteproblemer som får et nytt hjerteinfarkt. Vil du da kutte i AAP-en fordi symptomer på sykdommen viser seg? Selvsagt ikke. Jeg opplevde stadig å måtte forsvare mine faglige vurderinger, uten å bli hørt. Altfor ofte gikk jeg hjem demotivert fordi jeg ikke klarte å hjelpe folk slik jeg burde.
Kari mener Nav er for firkantet, og for lite villige til å satse på brukerne, særlig når folk har sammensatte problemer som det tar tid å komme seg ut av.
– Jeg fikk mye kritikk for å ville bruke penger på tiltak til personer som var i aktiv rus. Det var ørkesløst. Jeg hadde en god relasjon med mange av brukerne, og har litt dårlig samvittighet for å slutte. Men jeg kunne ikke stå inne for det lenger.
– Altfor lite kritiske
Kari ønsket å møte brukerne utenfor kontoret, på kafé eller hjemme hos dem. Den gode samtalen med hver enkelt, der brukeren selv leder an, er kjernen i arbeidet, mener hun. I løpet av sine ti år i Nav opplevde hun at kontakten mer og mer skulle foregå på digitale plattformer.
– Det er mye bra med digitale verktøy, men når det kommer til stykket, er du som Nav-veileder nødt til å snakke med folk. Det er ikke jeg som sitter på løsningen. Det er brukeren selv. Jeg opplevde at det var viktig å krysse av for at man har hatt kontakt, og at man har svart innen fristen. Men har man egentlig hjulpet personen?
Kari beskriver en nokså servil kultur på Nav-kontoret. De ansatte gjorde det de fikk beskjed om, og det var lite populært å stille kritiske spørsmål ved direktiver fra Nav sentralt.
– Nav-veilederne, meg selv inkludert, er altfor lojale mot systemet og altfor lite kritiske. Det handler nok litt om kultur. Det er veldig skummelt, mener Kari.
Sosionomene diskuterer trygdeskandalen på sosiale medier: – Skandalens dimensjoner har ingen ende
– Sats på kompetanse!
Kari gikk oftere og oftere hjem fra jobb med en vond følelse av ikke å kunne hjelpe folk.
– Mottoet er at Nav gir folk muligheter. Noen ganger føles det som at vi gir dem umuligheter, sier hun.
Hun forsøkte å ta opp sin frustrasjon med ledelsen flere ganger, men opplevde ikke å bli hørt.
– Til slutt skjønte jeg at her blir det faktisk ingen endring. Da måtte jeg ta ansvar for min egen arbeidshverdag.
Kari understreker at hun har lært mye i Nav, og at hun også har hjulpet en god del personer. Nå gleder hun seg over å ha en jobb der hennes faglige vurderinger er etterspurt og verdsatt.
– Hvilket råd vil du gi ledere i Nav?
– Sats på kompetanse! Nav er en smeltedigel, der tre etater ble slått sammen uten at det var godt nok forberedt. Ledelsen i Nav har vært altfor lite opptatt av hvilken kompetanse som kreves. Ansett flere jurister, slik at Nav kan ivareta rettssikkerheten. Og ansett flere med helse- og sosialfaglig utdanning. De er eksperter på inkludering. Et annet råd: Lytt til brukerne! Husk at de er eksperter på eget liv! Og bli mer opptatt av om tiltakene faktisk hjelper!
Kathrine Haugland Martinsen, medlem av arbeidsutvalget og leder for profesjonsrådet for sosionomer
Hanna Skotheim
FO: – Nav må ta kompetanse på alvor
Kathrine Haugland Martinsen, medlem i FOs arbeidsutvalg, sier det er sørgelig å høre om erfarne ansatte som slutter i Nav. Hun understreker ellers at hun uttaler seg på generelt grunnlag.
– Det som dette medlemmet belyser og erfarer er ikke ukjent, vi deler mye av den bekymringen. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Ledelsen i Nav må ta dette på alvor. Nav sier i sin kompetansestrategi at Nav skal være tverrfaglig. Vi i FO etterlyser enplan for hvordan Nav skal sikre den sosialfaglige kjernekompetansen. Hvilken kompetanse trengs til hvilke oppgaver? Det må Nav svare på, sier Martinsen.
Hun er bekymret for at det blir færre sosialarbeidere i Nav og at mange opplever trange rammer for å utøve faget sitt. FOs medlemmer melder for eksempel at det er vanskelig å jobbe helhetlig med foks livssituasjon, at det er lite rom for å tenke forebyggende og dra ut av kontoret.
Martinsen understreker at det skjer mye godt sosialfaglig arbeid i Nav. Hun berømmer sosialarbeiderne for å være kreative og flinke til å se muligheter innenfor systemet, men er bekymret for rammebetingelsene.
– Det skjer mange ting samtidig, fra Navs kanalstrategi til innstramminger i lovverket. Til sammen fører det til at rommet for sosialfaglig arbeid blir for trangt. Nav må ta grep for å unngå at folk slutter og at det blir upopulært å jobbe der, sier Martinsen.
Sosialarbeidere taper konkurransen om jobbene i Nav
Nav: – Mest dårlig samvittighet på små kontor
«Nav har mange samvittighetsfulle og engasjerte medarbeidere. Dessverre må vi erkjenne at enkelte medarbeidere til tider sliter med dårlig samvittighet. En hovedutfordring er knyttet til arbeidsbelastning og arbeidspress. Dette tar vi selvsagt på alvor og tiltak iverksettes etter behov», skriver HR-direktør Gunhild Løkkevol i en e-post til Fontene.
Hun viser til arbeidsmiljøundersøkelsen i 2018, som ble gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Der framkom det at de små kontorene har flest medarbeidere som sliter med dårlig samvittighet. Disse er også mer sårbare ved fravær.
«Undersøkelsen viser imidlertid også at det store flertallet av våre medarbeidere opplever et godt arbeidsmiljø med høy grad av mestring og arbeidsmotivasjon», skriver HR-direktøren.
Og videre:
«Nav ansetter mennesker med ulik bakgrunn for å gjenspeile befolkningen for øvrig. De senere årene har vi satset målrettet på å bygge kompetanse for å møte alle brukergrupper og forstå behovene disse har. Et eksempel på dette er rekruttering av rollen jobbspesialist. Det betyr ikke at den sosialfaglige kompetansen ikke er viktig. Det er fortsatt mange sosionomer som jobber direkte med våre brukere».
– Mindre målstyrt enn før
Til kritikken mot overdreven målstyring svarer Løkkevol:
«Målstyringen i Nav er endret i de senere årene. I våre styringsdokumenter har vi åtte styringsparametere for fylkene og Nav-kontorene, som er vesentlig færre sammenlignet med tidligere. I 2012 var det 30 parametere. Tidligere ble fylkene styrt på antall tiltaksplasser, men denne styringen er i stor grad avviklet.
Det er viktig for oss å framheve at temaene som er løftet fram i denne saken, er noe vi tar på stort alvor. Dette er naturlig nok tema i alle møtepunkt vi har med tillitsvalgte og vernetjenesten i Nav. For øvrig kan nevnes at vi 7. november gjennomfører et ekstraordinært møte i sentralt AMU (arbeidsmiljøutvalg) for å fange opp signaler og kunne sette inn nødvendige tiltak for våre medarbeidere.»
Til påstanden om at Nav ikke lytter til brukerne svarer direktøren:
«Vi gjennomfører årlig en brukerundersøkelse, der vi undersøker hvor fornøyde brukerne er med Nav. Dette er viktig kunnskap for oss.
Alle nye tjenester eller videreutvikling av tjenester skjer i tett samarbeid med brukerne, og tar utgangspunkt i brukernes behov.»
Anonyme kilder
Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson, ifølge Vær varsom-plakaten.
Vi mener at «Karis» stemme er viktig. Hun setter ord på erfaringer vi ofte hører blant sosialarbeidere.
FO bekrefter at hennes erfaringer ikke er unike, og deler hennes bekymringer.
Samtidig forstår vi at det er risiko knyttet til denne type kritikk for en som fortsatt er ansatt i samme kommune.
Dette er bakgrunnen for at vi har valgt å la «Kari» være en anonym.
Flere saker
Anonyme kilder
Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson, ifølge Vær varsom-plakaten.
Vi mener at «Karis» stemme er viktig. Hun setter ord på erfaringer vi ofte hører blant sosialarbeidere.
FO bekrefter at hennes erfaringer ikke er unike, og deler hennes bekymringer.
Samtidig forstår vi at det er risiko knyttet til denne type kritikk for en som fortsatt er ansatt i samme kommune.
Dette er bakgrunnen for at vi har valgt å la «Kari» være en anonym.