Kenneth bruker høreapparat. Det gjør at han kan miste jobben som røykdykker

– Jeg vil bare være i jobb så lenge som mulig, sier den brannskadde røykdykkeren.

BER IKKE OM MYE: - Alt jeg trenger av tilrettelegging er høreapparat.
BER IKKE OM MYE: - Alt jeg trenger av tilrettelegging er høreapparat.
Publisert

JOBB

Røykdykker Kenneth Wangen ble kraftig forbrent og fikk dårligere hørsel, men kjempet seg tilbake i jobb. Nå slåss han for å beholde den.

Utrykningsleder og røykdykker ved Nedre Romerike brann- og redningsvesen, Kenneth Wangen, har fire høreapparater – ett sett og ett i reserve. Apparatene holder ham i jobb, men det har kostet både penger og tid å få tak i dem. Nå kjemper han for å beholde godkjenningen som røykdykker. Den fører han på vegne av mange, da hørselsskader er utbredt blant brann- og redningspersonell.

Dette er de 25 dårligst betalte yrkene i Norge

Et feiltrinn som snudde livet

For Wangen ble livet snudd på hodet en julidag i 2003. Et industribygg på Lørenskog stod i brann. I utgangspunktet udramatisk da ingen var på jobb i bygningen, men det var en vaktmesterbolig på toppen av bygget. Situasjon for familien som bodde i denne var uavklart.

Wangen og en kollega søkte gjennom leiligheten og konstaterte at den var tom. Da de skulle trekke seg ut, gikk det galt.

– Jeg snublet, tråkket rett og slett feil i trappa, forklarer Wangen.

Han falt baklengs med det tunge røykdykkerutstyret og rullet ned til første etasje. Der kom han seg på beina i en røykfylt korridor med to dører. Den ene døra gikk ut i friluft, den andre inn til et inferno av flammer. Sikten var lik null.

Kenneth Wangen åpnet feil dør.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MANGE RUNDER: Kenneth Wangen kjemper for sin yrkeskarriere etter at han ble skadet på jobb.
MANGE RUNDER: Kenneth Wangen kjemper for sin yrkeskarriere etter at han ble skadet på jobb.

Så startet kampen for jobben

Han var i infernoet i to minutter. Hjelm og utstyr smeltet. 75 prosent av kroppen ble forbrent, 30 prosent var tredjegrads forbrenning med behov for hudtransplantasjoner. Venstre arm måtte bygges helt opp igjen.

På sykehuset oppstod komplikasjoner med så alvorlige infeksjoner at familien ble tilkalt for å ta farvel. Kraftig medisinering måtte til for å redde livet, og var trolig årsak til at deler av hørselen ble ødelagt. Siden har Wangen vært avhengig av høreapparat.

Nå kjører han runde på runde med leger og Nav for å få forståelse for at høreapparatet verken er til hinder for å være røykdykker eller utrykningsleder.

Sjekk om du får det ekstra lønnstillegget på 3000 kroner etter lønnsoppgjøret

Hører godt med høreapparat

– Legene skjønner ingenting av hva vi driver med. Jeg er enig i at det må stilles krav til hørsel, men når kravene er tilfredsstilt med hjelpemidler, så må vi få lov til å jobbe, mener Wangen. Han sammenligner høreapparat med bruk av briller.

– En med nedsatt syn blir ikke beordret til å lese uten briller. Hvorfor skal en med høreapparat testes uten apparatet?

Omskolering, sa Nav

Tilbake til årene etter ulykken. Legene mente det var høyst usannsynlig å fortsette som brannkonstabel. Veilederen fra Nav foreslo omskolering til barnehage.

Tre og et halvt år etter ulykken bestod Wangen røykdykkertesten.

Med hard trening, tilrettelegging og god hjelp fra kollegaer og ledelsen ved Nedre Romerike brann- og redningsvesen, var han tilbake som operativ røykdykker etter nesten tre års sykmelding.

Måtte betale av egen lomme

Wangen har vært operativ i ti år etter ulykken, men i fjor startet problemene igjen.

– Et høreapparat gikk i stykker. Nye apparater produseres alle etter en lest som kalles komfort i støy. De kutter ut høye lyder for å heve komforten for brukeren. Med tre samband, telefon og sirene, ble det helt stille. De nye apparatene var ubrukelige, forklarer Wangen.

Det gamle apparatet, var ikke lenger i produksjon. Wangen tryglet produsenten om tegninger, truet med å lenke seg fast til kontoret deres i Oslo.

– Jeg var desperat. Det er disse høreapparatene som holder meg i jobb.

Slik svindler de kriminelle nettverkene staten

Etter en tid kom gladmeldingen: Produsenten hadde funnet fem gamle apparater på et lager i London. Trolig de eneste i verden.

Kenneth kjøpte alle fem til seks tusen kroner stykket, men måtte betale selv.

– Jeg fikk avslag fra Nav. Det gis kun støtte til ett sett. Går det i stykker skal det forsøkes reparert, og eventuelt bestilles nytt. Det er ikke aktuelt.

Stoppet igjen

Med nytt apparat var han klar til innsats igjen. Så var det full stopp igjen i vinter. «Ikke anbefalt som røykdykker,» skrev legen. Innsigelsen var at apparatene kunne smelte under arbeid.

– Dersom det er 200 grader inne i ørene mine, så er ikke problemet at høreapparatet smelter, påpekte Wangen, og lyktes i å få midlertidig godkjenning.

– Jeg ønsker å være i jobb så lenge som mulig. Høreapparat er den eneste tilretteleggingen jeg har søkt om fra Nav, men det å betale av egen lomme er ikke hovedproblemet. Det er at legene stopper operativt personell med gamle og utdaterte tester som ikke er revidert på 11 år, sier han.

Hele 20 prosent av brann- og redningspersonell i Oslo og Akershus har yrkesrelatert skade på hørsel, viser undersøkelser. På brannkonferansen i mars kom det også fram at leger som nekter godkjenning er et generelt problem.

• Følg oss på Facebook

FORTSATT OPERATIV: Striden om høreapparat under røykdykking og som utrykningsleder, ser ikke ut til noen ende å ta.
FORTSATT OPERATIV: Striden om høreapparat under røykdykking og som utrykningsleder, ser ikke ut til noen ende å ta.
Powered by Labrador CMS