JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kjellerklubben fyller hundre år med historiebok

I 18 år var Bjørn Lien klubbleder og avdelingsleder i Kjeller Jern & Metall avdeling 87 – en arbeidsplass han tjente i 36 år. Nå har han skrevet foreningens hundreårshistorie.
KLUBBLEDER OG HISTORIKER: Bjørn Lien har skrevet Kjellerklubbens 100-årshistorie.

KLUBBLEDER OG HISTORIKER: Bjørn Lien har skrevet Kjellerklubbens 100-årshistorie.

Håvard Sæbø

– Jeg håper vi snart får åpnet det nye Folkets Hus her på Lillestrøm, sier Bjørn Lien. Han er nestleder i styret og stolt av det nye bygget midt i Storgata – vis av vis Fagerborg Hotell.

• Les: Siste vals på Lillestrøm Folkets Hus

Turbulente tider

Fellesforbundets avdeling 87 Kjeller Jern & Metall kan se tilbake på en 100-årig historie som både er et stykke norgeshistorie, en lang bedriftshistorie og en god fagforeningshistorie, kan vi lese i boka til den nå pensjonerte klubblederen.

– Så hvorfor ville du skrive denne boka Bjørn Lien?

For å få fram hva som har skjedd de siste 25 årene og fortelle om alt det jeg sjøl har vært med på. Når du slutter med noe jeg har brukt så lang tid på, er det dessuten godt å få det ut av kroppen.

Lien startet som klubbsekretær i 1992 under turbulente tider. Forsvarsdepartementet som altså er arbeidsgiveren til Forsvarets og Luftforsvarets Hovedverksted på Kjeller ved Lillestrøm – Liens tidligere arbeidsplass – ville på 1990-tallet omdanne verkstedet til et AS. Sånt blir det bråk av blant hardbarkede jern og metallarbeidere.

– Har det vært vanskelig å skrive denne boka?

Jeg har tatt det meste fra hodet. Hukommelsen. Men også brukt dokumenter. Jeg har sikkert glemt mye, sier han.

De første 75 årene var allerede skrevet av Aksel Nærstad i en egen bok, så den har han bare skrevet av. Etter avtale med Nærstad. Lien anslår at siden han startet høsten 2016 har han brukt om lag 500 timer.

Er det mye tid for ei sånn bok? Spør han.

Må gjøre ting ordentlig

Så kan vi spekulere på hvorfor Lien søkte seg jobb som tillitsvalg – ja, hvorfor noen i det hele tatt gjør akkurat det. Lien forteller at han ikke oppsøkte vervet, men ble spurt om å stille opp. Sånn umiddelbart følte han at dette ikke passet noe særlig for ham.

Møter var ikke noe for meg, trodde jeg.

For han hadde jo en interessant jobb på verkstedet. Drev med testing av brennstoffkontroll til jagerflyet F-16. Og sekretærjobben var for 370 medlemmer.

Skal jeg være med på noe, må jeg gjøre det ordentlig. Så jeg slo til. Og klarte ikke alltid å legge fra meg jobben når jeg kom hjem. Som gutt var jeg en ganske beskjeden kar, men føler at jeg vokste med vervet, sier han.

Og etter hvert gikk det greit både med å være på møter og å holde innlegg og taler.

Ble lurt

Og det har vært gleder og sorger, oppturer og nedturer gjennom disse årene. Det gledeligste var kanskje kampen i 2004 mot å gjøre bedriften til et AS. Verkstedklubben vant og fikk hindret et vedtak i Stortinget.

Vi hadde neppe eksistert i dag om vi ikke hadde fått stanset dette, sier han. Og understreker at han syns det er en trasig greie når folk mister jobben. Stolt er Lien også over at lønnsnivået for de ansatte er blitt bra.

To ganger har han vært streikegeneral – i 2004 og 2014. Streiken i 2004 syns han i ettertid var kjip.

Vi trodde alt var i sin skjønneste orden helt til departementet plutselig signaliserte at de ikke godtok riksmeklerens forslag og kastet kortene. Utgangspunktet fra departementet var å kaste hele overenskomsten over bord. Det aksepterte vi sjølsagt ikke, sier han.

En annen nedtur kom i 2010 da klubben måtte godta å skilles ut fra Forsvaret for å være med å konkurrere om vedlikeholdet på de nye F-35-flyene.

Vi ble lovet mye som seinere ikke har slått til. Vi ble lurt. Men avtaleverket ble fredet fram til 2014. Det braket det løs igjen, og vi gikk til ny streik. Da var det blitt statsforetak og ny ledelse av bedriften.

Arbeidsplasser trumfer ikke alt

Utover på 1980-tallet tok den kalde krigen slutt. Bevilgningene til Forsvaret gikk ned. Nedbemanningen startet. For mange var dette gledelig – få om noen ønsker seg vel krig. Men en klubbleder blir aldri glad når arbeidsplasser forsvinner.

Jeg er absolutt villig til å se nødvendigheten av å nedbygge Forsvaret. Og det var stor politisk enighet om dette. Men de begynte i feil ende. For de nedbemannet før de visste hva de skulle gjøre videre. Dermed fikk de behov for altfor mye innleie. Det likte vi sjølsagt dårlig. Dette mente vi negativt for kompetansen i bedriften og svekket beredskapen.

Og så dårlig likte de dette at kampene med Forsvarsdepartementet ble mange. Det endte med at departementet ville at bedriften skulle skilles ut fra staten – så kunne de styre skuta helt aleine.

– Mener du som mange andre tillitsvalgte i fagbevegelsen at arbeidsplasser trumfer alt?

Nei, ikke absolutt alt! Kunne vi gjøre ting med færre folk, var det bra. Men dette skjedde jo ikke. Blir oppdrag borte på en naturlig måte, er det sjølsagt greit å nedbemanne.

Ja takk, begge deler!

Hovedverkstedet på Kjeller har altså siden starten vært en statlig – og seinere halvstatlig – arbeidsplass. Men å bli lønnet etter statens lønnsregulativ har klubben alltid avvist.

Det ville vi aldri vunnet noe på, da ville ha fort ha stagnert lønnsmessig, forteller Lien. Tjenestemannsloven har de imidlertid aldri vært underlagt, men de ansatte har hatt statspensjon. De har ridd to hester – hatt fordelene fra flere statlige ordninger og private overenskomster.

Vi har hatt det bra, særlig som en del av forsvaret. Det kan jeg ikke stikke under en stol, mener Lien.

Lillestrøm Folkets Hus

Sjøl om verkstedklubben på Kjeller var stor, trenger også fagforeningsklubber støtte fra forbund og LO når det stormer som mest i kastene. Da kan også Arbeiderpartiet være gode å ha.

Ja, vi har fått fin støtte hele veien. Seinest i 2015-2016 da vi skulle bli et statsselskap. Arbeiderpartiets Marit Nybakk og Sverre Myrli bidro til å få stoppet forsøket på helprivatisering i Stortinget.

Jo da, Arbeiderpartiet har vært en god alliert i krigen. Men så hadde da også klubben kollektivt medlemskap i partiet helt til 1991.

– Hva har gamle Lillestrøm Folkets Hus betydd for kjellerklubben?

Mye. Vi holdt årsfester der helt til det gamle huset ble revet, og årsmøtene for en del år siden, og vi har et stort eierskap i andelslaget. Ansatte på flyfabrikken var aktivt med i byggingen av Folkets Hus i Lillestrøm i 1915. Den gangen var vi den største eieren. I dag er vi nest størst etter Fellesforbundets osloavdeling, sier Bjørn Lien.

Bli med inn i Folkets Hus

Dette må du huske om du blir syk i ferien

Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse