Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Det ble politisk enighet om en krisepakke til 50 milliarder kroner natt til tirsdag. Der blir det fastslått at «investeringer i fangst og lagring av CO₂ fremskyndes og skal komme senest i statsbudsjettet for 2021».

I tillegg skal det settes i gang utredning av karbonfangst for forbrenningsanleggene i Bergen, Trondheim og Stavanger.

Viktig for industrien

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen betegner dette som veldig gode nyheter i en krevende tid.

– I LO har vi jobbet for dette i mange år. Dette er en vinn-vinn situasjon for både klima og arbeidsplasser. Vi er opptatt av at industrien skal gå i front og sikre de gode løsningene for CO₂-kutt. Ikke bare kan Norge her gå foran med klimateknologi som verden trenger, sier Hans-Christian Gabrielsen til FriFagbevegelse.

– Vi kan også sikre titusener av eksisterende arbeidsplasser og skape enda flere nye. Dette er akkurat det vi trenger i disse krevende tider, legger han til.

Energipolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Espen Barth Eide, mener dette er et viktig signal til de som jobber med dette i dag.

– Det er viktig at dette kommer i gang nå. Det har så mange følgerkonsekvenser om det ikke skjer. Nå ser det ut til å gå bra med brønnen. Den er i rute. Vi vet derfor at lagerprosjektet lover godt. Dermed kan også avslutningen fremskyndes. Nå gjelder det bare å komme i gang. Dette er en veldig god nyhet for industrien, sier Espen Barth Eide til FriFagbevegelse.

p

Foreløpig er to forprosjekter i gang. På Klemetsrud ved Fortum Oslo Varme og hos Norcem i Brevik.

Slik foregår det karbonfangst- og lagring, eller CCS som det heter på fagspråket: Kllimagassen CO₂, – blant annet kullsyre, som slippes ut når vi brenner olje, kull og gass, og når vi produserer sement – skilles ut. Skip og rørledninger sprøyter det inn 3000 meter under havoverflaten.

CCS er altså en teknologi som kan fange, transportere og lagre CO₂-en trygt under jordskorpa.

Fangst og lagring omtales av mange som det viktigste middelet til å nå Paris-målet.

– Det er ikke mulig å nå målene fra Paris uten å utvikle dette prosjektet. Her ligger vi langt framme internasjonalt. Derfor er en endelig beslutning om å bygge en storskala CCS veldig viktig også globalt. Her kan Norge virkelig bidra. Regjeringen bidrar til å videreføre en satsing i 2020. Men det er avgjørende at det treffes en beslutning i 2020, sa daværende direktør i Norsk olje og gass, Karl-Eirik Schjøtt Pedersen til FriFagbevegelse da statsbudsjettet for 2020 ble lagt fram høsten 2019.

Erna på glid

Hittil har prosjektene fått lovnader om at det blir en investeringsbeslutning senest høsten 2021.

Under årskonferansen til NHO i januar kom imidlertid statsminister Erna Solberg med de første signalene om at det kunne komme en avgjørelse allerede i høst.

– En av utfordringene som har kommet, er at vi måtte ut med en ekstrabevilgning på en kvart milliard kroner i revidert statsbudsjett for å bore en ny brønn. Vi må passe på at teknologien er til stede også. Men dette står ikke på politisk vilje for øyeblikket, sa hun til FriFagbevegelse.

Formuleringen i krisepakka sier ikke noe om at det blir ett eller to prosjekt som får klarsignal nå. Espen Barth Eide definerer det imidlertid ikke slik at det kun blir ett av de to forprosjektene som det satses på.

– Vårt sterke syn er at vi må få to prosjekt for å få et volum på det, sier Espen Barth Eide.

p

Stortinget ber regjeringen vurdere ulike virkemidler og fremme forslag som kan stimulere til investeringer i olje- og gassindustrien og i norsk leverandørindustri senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.

Stortinget ber også regjeringen komme tilbake til Stortinget, senest i statsbudsjettet for 2021, med en utredning og mulige finansieringsmodeller som kan sikre utbygging og realisering av prosjekter innenfor flytende havvind.