Karbonfangst- og lagring anses som et viktig middel til å oppfylle Parisavtalen.
Pexels
Krisepakke 3:
Klarsignal for karbonfangst- og lagring: – Gode nyheter i en krevende tid
Krisepakke 3 gir klarsignal for investering for minst ett av prosjektene for karbonfangst- og lagring.
helge@lomedia.no
Det ble politisk enighet om en krisepakke til 50 milliarder kroner natt til tirsdag. Der blir det fastslått at «investeringer i fangst og lagring av CO₂ fremskyndes og skal komme senest i statsbudsjettet for 2021».
I tillegg skal det settes i gang utredning av karbonfangst for forbrenningsanleggene i Bergen, Trondheim og Stavanger.
Viktig for industrien
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen betegner dette som veldig gode nyheter i en krevende tid.
– I LO har vi jobbet for dette i mange år. Dette er en vinn-vinn situasjon for både klima og arbeidsplasser. Vi er opptatt av at industrien skal gå i front og sikre de gode løsningene for CO₂-kutt. Ikke bare kan Norge her gå foran med klimateknologi som verden trenger, sier Hans-Christian Gabrielsen til FriFagbevegelse.
– Vi kan også sikre titusener av eksisterende arbeidsplasser og skape enda flere nye. Dette er akkurat det vi trenger i disse krevende tider, legger han til.
Energipolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Espen Barth Eide, mener dette er et viktig signal til de som jobber med dette i dag.
– Det er viktig at dette kommer i gang nå. Det har så mange følgerkonsekvenser om det ikke skjer. Nå ser det ut til å gå bra med brønnen. Den er i rute. Vi vet derfor at lagerprosjektet lover godt. Dermed kan også avslutningen fremskyndes. Nå gjelder det bare å komme i gang. Dette er en veldig god nyhet for industrien, sier Espen Barth Eide til FriFagbevegelse.
p
Foreløpig er to forprosjekter i gang. På Klemetsrud ved Fortum Oslo Varme og hos Norcem i Brevik.
Slik foregår det karbonfangst- og lagring, eller CCS som det heter på fagspråket: Kllimagassen CO₂, – blant annet kullsyre, som slippes ut når vi brenner olje, kull og gass, og når vi produserer sement – skilles ut. Skip og rørledninger sprøyter det inn 3000 meter under havoverflaten.
CCS er altså en teknologi som kan fange, transportere og lagre CO₂-en trygt under jordskorpa.
Fangst og lagring omtales av mange som det viktigste middelet til å nå Paris-målet.
– Det er ikke mulig å nå målene fra Paris uten å utvikle dette prosjektet. Her ligger vi langt framme internasjonalt. Derfor er en endelig beslutning om å bygge en storskala CCS veldig viktig også globalt. Her kan Norge virkelig bidra. Regjeringen bidrar til å videreføre en satsing i 2020. Men det er avgjørende at det treffes en beslutning i 2020, sa daværende direktør i Norsk olje og gass, Karl-Eirik Schjøtt Pedersen til FriFagbevegelse da statsbudsjettet for 2020 ble lagt fram høsten 2019.
Erna på glid
Hittil har prosjektene fått lovnader om at det blir en investeringsbeslutning senest høsten 2021.
Under årskonferansen til NHO i januar kom imidlertid statsminister Erna Solberg med de første signalene om at det kunne komme en avgjørelse allerede i høst.
– En av utfordringene som har kommet, er at vi måtte ut med en ekstrabevilgning på en kvart milliard kroner i revidert statsbudsjett for å bore en ny brønn. Vi må passe på at teknologien er til stede også. Men dette står ikke på politisk vilje for øyeblikket, sa hun til FriFagbevegelse.
Formuleringen i krisepakka sier ikke noe om at det blir ett eller to prosjekt som får klarsignal nå. Espen Barth Eide definerer det imidlertid ikke slik at det kun blir ett av de to forprosjektene som det satses på.
– Vårt sterke syn er at vi må få to prosjekt for å få et volum på det, sier Espen Barth Eide.
p
Stortinget ber regjeringen vurdere ulike virkemidler og fremme forslag som kan stimulere til investeringer i olje- og gassindustrien og i norsk leverandørindustri senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.
Stortinget ber også regjeringen komme tilbake til Stortinget, senest i statsbudsjettet for 2021, med en utredning og mulige finansieringsmodeller som kan sikre utbygging og realisering av prosjekter innenfor flytende havvind.
Mest lest
Butikken utlyste fire stillinger på 20 prosent. Da slo Grethe alarm
ORDNA FORHOLD: Med tariffavtale fikk Lars Hansen bedre lønn og ulempetillegg for å jobbe kvelder og helger.
Brian Cliff Olguin
Lars ble tilbudt 100.000 kroner i bonus, men sa nei. Han angrer ikke
HELSEPLAGER: Etter å ha operert begge tomlene, er Hege Sundsetviks gripeevne redusert.
André Kjernsli
Hege (54) tapte tusener i feriepenger som sykmeldt
UTSLITTE: – Arbeidspresset har bare økt og økt, og pakkene er blitt flere og tyngre. Men det er folk som har det verre enn meg. Noen kommer hjem helt utslitt, og klarer ingenting, sier Vigdis Pedersen. Nå ser hun frem til å gå av med pensjon til sommeren.
Alf Ragnar Olsen
Vigdis har jobba i Posten siden 1981. Nå blir hun sett på som en byrde
Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen forteller at karensåret har ført
Nanna Aanes Wolden
Regjeringen skroter «året uten penger» for syke og skadde som ikke er ferdig avklart i Nav
MEKLING: Ved midnatt 23, mai går fristen for meklinga i statsoppgjøret ut. Dermed kan det være streik i staten fra morgenen etter.
Jan-Erik Østlie
Her kan det bli streik i staten om to uker
LEI AV Å BLI LURT: Sylwester Niznik sier han må sjekke alt, og kjempe for seg selv. Han skulle gjerne byttet ut jobben i bemanningsbyrå med fast jobb hos en stor entreprenør.
Håvard Sæbø
Sylwester (34) vet bare når han har ferie, ikke om han skal jobbe i morgen eller neste uke
– Dagens pensjonssystem rammer dem med de tyngste jobbene, fastslår NNN-leder Anne Berit Aker Hansen.
Helge Rønning Birkelund
Folk med de tyngste jobbene har ikke råd til å gå av med pensjon, mener forbundsleder
– Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger, råder Gunnar.
Werner Juvik
Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp
Ifølge valgforsker Johannes Bergh har Ap og Sp mistet oppslutning mye raskere enn det som er vanlig etter et regjeringsskifte.
Tri Nguyen Dinh
Ny måling: Velgerne svikter de rødgrønne – flertallet ryker
Rentenivået vil påvirke alle som har boliglån. Her er et knippe boliger på Grefsen i Oslo
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Revidert nasjonalbudsjett: Slik påvirker det lommeboken
NY LØNN: Økt kjøpekraft var et hovedkrav da forhandlingene startet for over 3 200 industriarbeidere. Bildet er tatt hos Trelleborg Offshore.
Arkivfoto: Tonje Paulsen Solem
Her er den nye lønna til industriarbeiderne
KLUBBLEDER. Kim Olav Johansen er klubbleder for EL og IT Forbundet ved el- og automasjonsavdelinga ved Norske Skogs fabrikk i Skogn.
Knut Viggen
Nestleder i elektriker-fagforening risikerer å få sparken i Norske Skog
SKANDINAVISK FENGSEL: Arnett og Eddie bor på den nye avdelingen i fengselet i Pennsylvania i over to år, og førstnevnte sier det har vært en drastisk endring av livet bak murene.
Nina Hanssen
Arnett og Eddie soner i «norsk» fengsel i USA. De mener livet har forandret seg helt
Pål Lønseth, sjef for Økokrim, viser til flere eksempler der flyktninger arbeider svart.
Guro Gulstuen Nordhagen
Ukrainske flyktninger havner i kriminelle nettverk når de skal skaffe seg jobb, frykter politiet
Krister Sørbø, VG/NTB
Ut mot lønninger i næringslivet: – Grådigheten nærmer seg et nivå vi ikke har sett før
Kommentar
Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil ikke love økte bostøtte.
Leif Martin Kirknes
«Det er på høy tid å forbedre ordningen med bostøtte»
Kommentar
Frontfagsforhandlingene gir en retning som bidrar til å holde prisveksten nede og lønningene oppe., skriver Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
«Vi øker lønna mest til de som har minst», skriver Jørn Eggum
OLJESERVICE: Forhandlingene for oljeserviceansatte starter i dag. Blant dem er de ansatte ved Aker Solutions i Ågotnes. Bildet er fra Aker Solutions i Egersund, og er kun en illustrasjon.
Arkivfoto: Erlend Angelo
Brudd i forhandlingene for flere tusen oljearbeidere
Debatt
Nå må LO svare på om det er greit at utdanningsgruppene i staten sakker akterut, for sjette lønnsoppgjør på rad, skriver Guro Elisabeth Lind.
Ole Palmstrøm