Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Folk har fått rask hjelp i en ekstraordinær situasjon. Det samme har bøndene og kulturlivet.

Næringslivet, derimot, har ikke fått en tilsvarende håndsrekning. Det bekymrer mange. Ikke minst LO og NHO.

Mer vagt enn NHO

Mens LO-kongressen vedtok «å vurdere en etablering av ordninger for deler av næringslivet som ikke har tilgang til langsiktige industrikraftordninger», har NHOs krav vært å få iverksatt en ordning for bedriftene så raskt som mulig.

– Med bakgrunn i dagens prissituasjon for energi, den raske omleggingen av europeisk energipolitikk og utfordringene dette får for norske bedrifter, har vi i lang tid tatt til orde for en strømstøtteordning for næringslivet som særlig kan gjelde de små og mellomstore bedriftene i de dyre områdene av landet, sier Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO, til FriFagbevegelse.

NHO har også tidligere i år etterlyst strømstøtte til bedriftene.

Ifølge Hauglie var energimarkedene preget av anstrengte forhold og høye priser allerede før krigen i Ukraina begynte 24. februar.

Forstår frustrasjonen

I det samme vedtaket fra LO-kongressen heter det at «lange fastprisløsninger må videreutvikles».

Dette gjelder spesielt for bedrifter i den kraftkrevende industrien, som for eksempel Furnes Jernstøperi på Stange.

Tillitsvalgt Glenn Cato Furulund i Fellesforbundet er en av de ansatte ved støperiet. Smelteren og ovnsarbeideren var også delegat på LO-kongressen. Han frykter en rasering av arbeidslivet dersom ikke regjeringen gjør noe med prisene på strøm.

Anniken Hauglie i NHO forstår godt frustrasjonen til Furulund og Furnes Jernstøperi.

– Normalt skal bedrifter drives for eiers regning og risiko. Men denne ekstraordinære situasjonen, samt EU-kommisjonens tiltak for å møte behovet for europeisk uavhengighet fra russisk gass, gjør det likevel nødvendig å ha avbøtende tiltak og strømstøtte i en periode, mener Hauglie.

Håp etter LO-vedtak

Glenn Cato Furulund øyner et lite håp. Som delegat stilte han seg bak LO-kongressens vedtak om å vurdere ordninger for deler av næringslivet som ikke har tilgang til langsiktige industrikraftordninger.

Tillitsvalgt Glenn Cato Furulund frykter en rasering av arbeidslivet dersom ikke regjeringen gjør noe med prisene på strøm.

Aslak Bodahl

– LO har en ambisjon om å få strømprisene tilbake til normalen og vurdere en etablering av støtteordninger for næringslivet. Det er bra, selv om vedtaket kunne ha vært mer kraftfullt og spissere formulert, sier han.

Furnes er nemlig ikke velsignet med langsiktige kraftkontrakter som løper over flere tiår. Det betyr at støperiet ikke er sikret lave strømpriser. Det er derimot industrigiganter som Hydro og Elkem.

Furnes Jernstøperi bruker 1,6 gigawattimer med strøm i året. Hovedsakelig til å lage rammer, lokk og rister til vann, avløp, kummer, springer, lemmer og tekniske kummerlokk. Strømforbruket er 20 prosent av det hele Stange kommune bruker.

Det jernstøperiet bruker på strøm i løpet av én dag, er mer enn det de fleste husholdninger gjør på ett år. Strømutgiftene har ikke bare blitt doblet. De er blitt tredoblet i de mest utsatte månedene i år.

Mye lest: Her er de 10 viktigste vedtakene fra LO-kongressen

Slik svarer næringsministeren

LO-kongressens vedtak og NHOs krav har ikke gått upåaktet hen i regjeringen.

Næringsminister Jan Christian Vestre (AP) sier at han har «stor forståelse» for hva LOs øverste organ vil at regjeringen skal gjøre.

– Vi er, i likhet med LO, opptatt av å styrke industrien i Norge og sikre at rimelig og fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn. Vi følger den ekstraordinære situasjonen nøye og er beredt til å støtte industrien dersom forholdene tilsier det, sier Vestre til FriFagbevegelse.

Ifølge Ap-statsråden jobber regjeringen allerede med konkrete tiltak som skal legge til rette for bedre fastprisavtaler. Endringer av grunnrenteskatten er blant disse grepene.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) ønsker å sikre at rimelig og fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn.

Leif Martin Kirknes

Bedre og rimeligere avtaler

Grunnrenteskatten følger spotprisen på strøm og ikke faktisk salgspris. Derfor vil energinæringen ha endringer slik at fastprisavtaler blir billigere.

Argumentet er at kraftprodusenter er redde for å tilby lengre fastpriskontrakter til strømselskapene, fordi de da risikerer å betale skatt av inntekter de ikke har, dersom spotprisen blir høyere enn fastprisen de har avtalt.

– Å legge til rette for fastprisavtaler som er bedre og rimeligere enn i dag, er viktig for å gi mer trygghet og økonomisk forutsigbarhet for norske bedrifter, understreker Vestre.

Han presiserer at en mulig strømstøtte må vurderes opp mot situasjonen i norsk økonomi.

– Ved å øke pengebruken over statsbudsjettet nå, risikerer vi raskere renteoppgang, og det vil igjen gå utover industrien og husholdninger over hele landet. Vi er opptatt av å sikre trygg økonomisk styring, sier han.

Les også: Kamran går på jobb to ganger samme dag: – Jeg liker ikke å jobbe slik