Koronaoppfølging splitter Stortinget
En rekke forslag ligger på bordet i Stortinget om oppfølging av koronakommisjonens rapport. Men det er uklart om noen av dem får flertall.
Statsminister Erna Solberg viste i debatten til at Norge hadde planlagt for en influensapandemi, ikke en koronapandemi. (Arkivfoto)
Leif Martin Kirknes
Statsminister Erna Solberg (H) måtte tåle hard kritikk fra opposisjonen da Stortinget tirsdag debatterte redegjørelsen hennes om koronakommisjonens rapport.
Manglene og svakhetene som koronakommisjonen har avdekket, er alvorlige, fastslo Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre i sitt åpningsinnlegg.
– De sentrale læringspunktene som kommisjonen trekker fram, lyder som et ekko av Gjørv-kommisjonen i 2012, sa Støre.
Se hovedpunktene fra koronakommisjonens rapport nederst i saken
Manglende samordning
Gjørv-kommisjonen gjennomgikk terrorangrepene 22. juli 2011. Kommisjonen fastslo i sin rapport at kritiske ressurser ikke fant hverandre da terroren rammet.
– Krisene er ulike. Men kjernen i kritikken er den samme: Beredskapen og krisehåndteringen lider under manglende samordning, koordinering og overordnet ledelse, sa Støre i debatten tirsdag.
Han fastholdt at kritikken i koronakommisjonens rapport rammer regjeringens ledelse.
– De svakhetene og manglene kan ikke skyves til side. Og de er ikke skjønnhetsfeil, sa Støre.
«Følgefeil»
Statsminister Erna Solberg (H) viste i debatten til at Norge hadde planlagt for en influensapandemi, ikke en koronapandemi.
– Vi var ikke forberedt på en pandemi som krevede omfattende nedstengning av samfunnet. Tvert imot. Det var advart mot nettopp den type tiltak, sa hun.
Statsministeren beskrev dette som en «følgefeil».
– En viktig lærdom er at vi ikke bare kan tegne opp de scenarioene vi mener er mest sannsynlig. Vi må også planlegge for det som virker mindre sannsynlig.
Koronakommisjonen fastslo i sin rapport at Norge ikke var forberedt på koronapandemien, noe kommisjonsleder Stener Kvinnsland kalte en «alvorlig svikt».
Frp avviser kontrollsak
I debatten foreslo SV og Rødt begge å følge opp kritikken av regjeringens håndtering av koronapandemien i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
– Det er for å sikre at vi lærer, at vi også mener at dette ikke kan være et punktum for Stortingets behandling, men at saken bør sendes til kontrollkomiteen for videre diskusjon, sa SV-leder Audun Lysbakken.
Men Fremskrittspartiet vil ikke støtte dette forslaget, melder VG: Dermed ligger det ikke an til at det får flertall.
– Vi står midt i pandemien. Den er ikke over og dette er en foreløpig evaluering. Vi ser ikke hvorfor vi midt i en krise skal bruke masse tid på å behandle en foreløpig rapport i Stortinget, skriver Frps Hans Andreas Limi i en epost til VG.
Vaksinekritikk
Fremskrittspartiet la på sin side fram et forslag om å ta initiativ til en gransking av regjeringens vaksinestrategi. Et lignende forslag om en uavhengig vaksinegransking ble også lagt fram av Senterpartiet.
Det var tirsdag formiddag uklart om noen av forslagene som ble fremmet av opposisjonen under debatten, vil få flertall i Stortinget.
Frps nestleder Sylvi Listhaug brukte sitt innlegg til å stille spørsmål ved regjeringens beslutning om å kjøpe vaksiner gjennom EU.
– Norge er ikke medlem av EU. Det norske folk har stemt nei to ganger. Vi skal være et selvstendig land. Selvsagt er det fornuftig i mange sammenhenger å samarbeide med EU og andre land. Men Fremskrittspartiet er kritisk til den nesegruse beundringen av EUs vaksineinnsats som regjeringen har lagt for dagen, sa hun.
Solberg viste for sin del til at EU-samarbeidet har gitt Norge tilgang til vaksine fra flere ulike produsenter. Ifølge henne ville det ha vært risikabelt å inngå avtale direkte med bare én leverandør.
De 17 hovedpunktene i koronakommisjonens rapport fra 14. april:
* Myndighetenes håndtering har samlet sett vært god.
* Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom.
* Regjeringen har i beredskapsarbeidet ikke tatt hensyn til hvordan risiko i én sektor avhenger av risikoen i andre sektorer.
* Regjeringen visste at det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi.
* Kommisjonen vurderer at det var riktig å sette inn inngripende smitteverntiltak 12. mars 2020.
* Beslutningene om å innføre de inngripende smitteverntiltakene 12. mars 2020 skulle vært truffet av regjeringen, ikke Helsedirektoratet.
* I begynnelsen av koronapandemien forsikret ikke myndighetene seg om at smitteverntiltakene var i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene.
* Under covid-19-pandemien har norske myndigheter brukt smitteverntiltak i et omfang som ingen hadde forestilt seg eller planlagt for.
* Kommisjonen mener myndighetene jevnlig må vurdere strategien for hvordan pandemien håndteres.
* Det er en styrke at kommunene har et stort ansvar for smittevern i Norge.
* Smittevernloven har vært et viktig verktøy i krisehåndteringen, men den bør revideres.
* Myndighetene har samlet sett lykkes godt med kommunikasjonen ut til befolkningen.
* Regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det kom en ny smittebølge i Europa høsten 2020.
* Alle er berørt av pandemien, men den har rammet skjevt.
* Barn og unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet til dem som er unge i dag.
* De økonomiske kostnadene ved pandemien blir høye.
* Det er for tidlig å konkludere om de langsiktige konsekvensene av pandemien.
Flere saker
De 17 hovedpunktene i koronakommisjonens rapport fra 14. april:
* Myndighetenes håndtering har samlet sett vært god.
* Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom.
* Regjeringen har i beredskapsarbeidet ikke tatt hensyn til hvordan risiko i én sektor avhenger av risikoen i andre sektorer.
* Regjeringen visste at det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi.
* Kommisjonen vurderer at det var riktig å sette inn inngripende smitteverntiltak 12. mars 2020.
* Beslutningene om å innføre de inngripende smitteverntiltakene 12. mars 2020 skulle vært truffet av regjeringen, ikke Helsedirektoratet.
* I begynnelsen av koronapandemien forsikret ikke myndighetene seg om at smitteverntiltakene var i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene.
* Under covid-19-pandemien har norske myndigheter brukt smitteverntiltak i et omfang som ingen hadde forestilt seg eller planlagt for.
* Kommisjonen mener myndighetene jevnlig må vurdere strategien for hvordan pandemien håndteres.
* Det er en styrke at kommunene har et stort ansvar for smittevern i Norge.
* Smittevernloven har vært et viktig verktøy i krisehåndteringen, men den bør revideres.
* Myndighetene har samlet sett lykkes godt med kommunikasjonen ut til befolkningen.
* Regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det kom en ny smittebølge i Europa høsten 2020.
* Alle er berørt av pandemien, men den har rammet skjevt.
* Barn og unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet til dem som er unge i dag.
* De økonomiske kostnadene ved pandemien blir høye.
* Det er for tidlig å konkludere om de langsiktige konsekvensene av pandemien.
