Kristelig Folkeparti holder regjeringen på pinebenken
Kristelig Folkeparti er under hardt press for å avvise mistillitsforslaget mot justisminister Sylvi Listhaug (Frp). Stemmer de for, kan hele regjeringen falle.
STÅR OG FALLER PÅ: Kristelig folkeparti-leder Knut Arild Hareide.
Martin Guttormsen Slørdal (arkivbilde)
Mandag klokka 12 samles Kristelig Folkepartis landsstyre for å diskutere om de skal støtte mistillitsforslaget fra Rødt, som har samlet hele resten av opposisjonen.
KrF er under sterkt press fra regjeringshold om å akseptere Listhaugs og regjeringens unnskyldning i Stortinget.
– Vi har tatt inn over oss den kritikken som har kommet, og vi ønsker å gå videre. Så håper vi at KrFs landsstyre kan komme til en god løsning i morgen, så vi kan fortsette inn i påsken med Erna Solberg som leder, sier parlamentarisk leder Trond Helleland til NRK.
Kilder i regjeringsapparatet sier at Solbergs regjering går av om KrF støtter mistillit mot justisminister. Statsministeren varsler at hun vil sette hardt mot hardt, bekrefter en kilde overfor VG.
– Erna vil markere at grensen er nådd, og at de ikke kan akseptere at Stortinget skal bestemme hvem som skal sitte i regjeringen, sier kilder nær regjeringsapparatet til NRK.
Statsministerens kontor vil ikke kommentere meldingene overfor NTB.
• Frp skal ha krisemøte mandag om mistillitsforslaget mot Sylvi Listhaug
Kontakt gjennom helgen
Presset øker på KrF, men partileder Hareide avviser å kommentere det han omtaler som spekulasjoner.
– Jeg kan bekrefte at det har vært samtaler mellom statsministeren og Hareide flere ganger denne helgen, er det kommunikasjonsrådgiver Dag Fedøy vil si til NTB søndag.
Verken i Høyre, Frp eller den ferske regjeringspartneren Venstre føler man seg trygge på hvor KrF lander. Få tror partiet ønsker å framprovosere et regjeringsskifte, ettersom KrF etter høstens valgnederlag står midt i en prosess for å avgjøre kursen videre. Samtidig mener mange i partiet at tilliten til Listhaug er tynnslitt.
Fylkesleder i Hordaland og sentralstyremedlem Dag Sele ber om at diskusjonen kun handler om justisministeren, ikke regjeringens framtid.
– Det er ikke tvil om at det ikke er noe ønske om regjeringens avgang. Om det likevel skulle bli utgangen, er det statsministerens valg, sier han til NTB.
Han understreker at han ikke har tatt stilling til spørsmålet om tillit, og at han ikke kommenterer det han omtaler som rykter om at Solberg vil stille kabinettsspørsmål.
Heller ikke muligheten for et samarbeid med Arbeiderpartiet bør være tema for diskusjon nå, mener Sele.
– Saken om mistillitsforslaget er alvorlig nok, vi skal ikke bruke energi på andre alternativer, sier han.
• Senterpartiet stiller seg bak mistillitsforslaget mot Listhaug
Ordknapt
Ap-leder Jonas Gahr Støre sier partiet fortsatt vil stemme for mistillit.
– Arbeiderpartiet har gjort det klart at vi ikke kan ha tillit til justis- og beredskapsministeren, sier han til NTB via sin pressekontakt, som svar på et spørsmål om han er beredt til å ta over som statsminister om nødvendig.
– Arbeiderpartiet er ikke en del av Erna Solbergs parlamentariske grunnlag. Utover det har jeg ingen kommentarer, tilføyer han.
Dagen i forveien støttet han ideen om at Solberg kunne komme ut av knipa ved å flytte Listhaug til et annet departement. I KrF ble denne muligheten tatt godt imot, men i Høyre og særlig Frp har forslaget skapt sinne og irritasjon. Frps stortingsgruppe er innkalt til et møte mandag ettermiddag.
• Ap vil stemme for mistillitsforslaget mot Listhaug. KrF kan redde henne
Facebook-krise
For første gang i norsk historie kan altså et Facebook-innlegg velte en regjering. Fredag 9. mars la Listhaug ut et bilde av al-Shabaab-krigere og hevdet at Arbeiderpartiet setter terroristers rettigheter foran nasjonens sikkerhet. Posten ble slettet fra Listhaugs Facebook-side etter fem dager fordi hun ikke hadde rett til å bruke bildet.
Innlegget skapte sterke reaksjoner. Det at det ble lagt ut samtidig som filmen om massedrapet på AUF-ere på Utøya 22. juli går på kino, gjør temaet betent. Listhaug anklages for å nøre opp under hatefulle konspirasjonsteorier mot Ap. En samlet opposisjon vedtok torsdag sterk kritikk mot henne.
• Rødt fremmer mistillitsforslag mot Listhaug
Bakgrunnen for posten var at Stortinget har behandlet et forslag om å ta fra fremmedkrigere statsborgerskapet, dersom de også har statsborgerskap i et annet land. Til forskjell fra regjeringen, mener Ap at saken må avgjøres i domstolen. Dette ble også Stortingets vedtak.
Listhaugs tilhengere har mobilisert gjennom hele helgen. Fredag ettermiddag ble Listhaug overøst med blomsterbuketter fra tilhengere og søndag ettermiddag møtte et par hundre demonstranter opp til støttemarkering foran Stortinget.
Samtidig har Listhaug-motstandere startet innsamlingsaksjon til Leger Uten Grenser som en støtteerklæring til Rødts Bjørnar Moxnes, som først fremmet mistillitsforslaget mot Listhaug.
• Følg oss på Facebook og Twitter
• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside
Fakta om kabinettsspørsmål og mistillitsvotum
• Kabinettsspørsmål er et pressmiddel en regjering kan bruke overfor Stortinget for å få en sak vedtatt.
• Når en regjering eller et regjeringsmedlem truer med å forlate sin stilling om ikke det nødvendige flertall stemmer for, stiller de kabinettsspørsmål.
• I Norge har kabinettsspørsmål blitt brukt en rekke ganger. Regjeringene Kåre Willoch i 1986 og Kjell Magne Bondevik i 2000 gikk av som følge av et kabinettsspørsmål som ikke fikk den nødvendige støtte.
• Et mistillitsforslag kan rettes mot regjeringen samlet eller enkelte av dens medlemmer.
• Det stilles ikke noe krav til begrunnelse for mistillitsforslaget. Politisk uenighet eller ønske om regjeringsskifte kan være grunnlag for mistillitsforslag. Andre ganger brukes mistillitsforslag som reaksjon på brudd på konstitusjonelle plikter, for eksempel regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget.
• Dersom mistillitsforslaget får flertall i Stortinget, har regjeringen eller statsrådene vedtaket gjelder en rettslig plikt til å gå av.
• I norsk parlamentarisk praksis har mistillitsforslag forekommet ofte, men bare få ganger er det blitt vedtatt. Blant de mest kjente er mindretallsregjeringen til Einar Gerhardsen som ble felt i 1963 etter Kings Bay-saken.
Kilde: Store norske leksikon.
Flere saker
Fakta om kabinettsspørsmål og mistillitsvotum
• Kabinettsspørsmål er et pressmiddel en regjering kan bruke overfor Stortinget for å få en sak vedtatt.
• Når en regjering eller et regjeringsmedlem truer med å forlate sin stilling om ikke det nødvendige flertall stemmer for, stiller de kabinettsspørsmål.
• I Norge har kabinettsspørsmål blitt brukt en rekke ganger. Regjeringene Kåre Willoch i 1986 og Kjell Magne Bondevik i 2000 gikk av som følge av et kabinettsspørsmål som ikke fikk den nødvendige støtte.
• Et mistillitsforslag kan rettes mot regjeringen samlet eller enkelte av dens medlemmer.
• Det stilles ikke noe krav til begrunnelse for mistillitsforslaget. Politisk uenighet eller ønske om regjeringsskifte kan være grunnlag for mistillitsforslag. Andre ganger brukes mistillitsforslag som reaksjon på brudd på konstitusjonelle plikter, for eksempel regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget.
• Dersom mistillitsforslaget får flertall i Stortinget, har regjeringen eller statsrådene vedtaket gjelder en rettslig plikt til å gå av.
• I norsk parlamentarisk praksis har mistillitsforslag forekommet ofte, men bare få ganger er det blitt vedtatt. Blant de mest kjente er mindretallsregjeringen til Einar Gerhardsen som ble felt i 1963 etter Kings Bay-saken.
Kilde: Store norske leksikon.