Kvotemeldingen ble litt bedre, mener Biomarint forum
Kvotemeldingen er blitt «noe bedre» fordi det brede forliket gir ro og forutsigbarhet i fiskeripolitikken i årene som kommer, mener Jørn Prangerød.
Jørn Prangerød leder arbeidet i Biomarint Forum.
Erlend Angelo
helge@lomedia.no
Etter 10 år i Fellesforbundet startet Jørn Prangerød som daglig leder i Biomarint Forum, et bredt samarbeid mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i den maritime verdikjeden med LO, NHO, Norges Fiskarlag, NNN, Sjømannsforbundet, Sjøoffisersforbundet, Industri Energi, Norsk Industri, Fiskebåt, Sjømat Norge og Fellesforbundet som medlemmer.
Da daværende fiskeriminister, Cecilie Myrseth (Ap), la fram kvotemeldingen i januar, advarte Prangerød politikerne om å vedta en omfordeling av fiskekvoter fra hav til kyst, fordi han mente det ville få store konsekvenser og for lite fokus på industrien. Meldingen hadde blant annet til hensikt å unngå at for mange fiskekvoter blir samlet på få fartøy.
Mandag vedtar Stortinget det som er blitt et politiske kompromiss, hvor regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet er blitt enige med høyresiden i norsk politikk om meldingen. SV, MDG og Rødt er ikke med på forliket.
Ble stående
Biomarint forum har jobbet for at kvotefordelingen for torsk mellom hav- og kystflåten skulle ligge fast, for å gi forutsigbarhet for ansatte om bord i havfiskeflåten. Og ikke minst de ansatte i fiskeindustrien, som trenger tilgang på råstoff gjennom hele året og ikke bare når torsken er tilgjengelig nær kysten.
– Den omfordelingen fra havgående fartøy til de små som regjeringen tok til orde for fikk vi ikke gjort noe med. Den blir stående, fastslår Prangerød.
Så mener han, og Biomarint Forum, at regjeringspartiene har funnet et lite plaster på såret for havfiskeflåten, som på sikt forhåpentligvis kan kompensere for litt av kvoten de nå mister til de minste fartøyene.
– Slik jeg leser det brede forliket på Stortinget, oppfordres statsråden til å prioritere den havgående flåten i fordelingen av den såkalte tredjelandskvoten som ikke er byttet bort eller er benyttet. Det er bra, sier Jørn Prangerød til FriFagbevegelse.
– Derfor mener jeg kvotemeldingen er blitt noe bedre etter behandlingen på Stortinget. Ikke minst også fordi et så bredt forlik vil gi ro og forutsigbarhet i fiskeripolitikken i årene som kommer, legger han til.
– Ikke urimelig
Norge er gjennom nedfelte avtaler med EU folkerettslig forpliktet til å tilby en fast prosentandel av kvoten til dem, men EU får kun tilgang til denne kvoten dersom de er i stand til å tilby Norge relevante kvoter i bytte.
Kvotene Norge bytter til seg fra EU og andre land er i første rekke kvoter som i all hovedsak blir fisket av havfiskeflåten.
Siden 2009 har ikke EU vært i stand til å bytte til seg hele torskekvoten de er tilbudt fra Norge, fordi de ikke har hatt reelle kvoter til å «betale» med. Tredjelandskvote av torsk og hyse er også frigitt fordi det ikke er inngått avtaler med andre land, eller fordi kvotebyttet er redusert.
De frigjorte kvotene av torsk og hyse har blitt fordelt på ulike måter, til tross for at det er havfiskeflåten som har mistet kvoterettigheter. Dette har redusert driftsgrunnlaget til den norske havfiskeflåten etter 2009.
– Jeg mener det ikke er urimelig at ubenyttet tredjelandskvote bør komme den havgående flåten til gode slik det brede forliket på Stortinget tar til orde for, sier Prangerød.
– I tillegg har det brede stortingsflertallet gitt fiskeindustrien noe forsterket oppmerksomhet enn det som lå i kvotemeldingen. De har samlet seg bak kravet om at det bør være bredere kompetanse i salgslagene for å ivareta helheten i verdikjeden på en enda bedre måte. Det tror jeg er klokt og fremtidsrettet, sier Jørn Prangerød til FriFagbevegelse.