Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

På Falkenborg utenfor Trondheim sentrum bygges Cissi Klein videregående skole. Lærlingen Marcus Losen Schjølberg er blant dem som jobber på prosjektet på vegne av entreprenøren Veidekke.

18-åringen hadde lenge tømrerfaget som førstevalg da han begynte på bygg- og anleggsteknikk på Øya videregående skole.

Han er glad i praktisk arbeid og ville gjerne ut og jobbe så fort som mulig. Skulle han fortsatt med tømrerfaget, måtte han være et år til på skolebenken. Så da fotballtreneren hans, som jobber hos Veidekke, foreslo at han kunne prøve seg ei uke hos Veidekke på betongfaget, sa han ja.

– Jeg hadde det veldig fint den uka der. Nå blir jeg her hele læretida mi, sier Schjølberg.

Nå har han til sammen vært ett år på skole og skal være tre år i lære hos Veidekke. Han har to år igjen.

I løpet av tida har han hørt om andre elever som sliter med å finne læreplasser.

– Jeg har inntrykk av at det er vanskelig å finne læreplass innen elektrofaget, sier lærlingen.

Flere må velge yrkesfag

Det er et stort behov for ungdom som velger yrkesfag i framtida.

Innen 2035 vil Norge mangle nesten 90.000 fagarbeidere, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Samtidig har antallet elever som søker seg til yrkesfag, økt de siste årene.

Av 204 000 ungdommer som søkte videregående opplæring i offentlig skole og lærebedrift i 2023, søkte litt over halvparten seg til et yrkesfaglig utdanningsprogram, viser tall fra Utdanningsdirektoratet.

Men slett ikke alle får en læreplass. I fjor var det rundt to av ti søkere som ikke hadde fått læreplass innen utgangen av året.

Kunnskapsminister Tonje Brenna mener yrkesfagene og læreplassene må tilpasses samfunnets behov. På den måten vil vi kunne møte behovet for flere læreplasser og faglært arbeidskraft på norske byggeplasser, mener hun.

Nylig besøkte kunnskapsministeren og fylkesordførerkandidat for Ap i Trøndelag, Per Olav Skurdal Hopsø, byggeplassen der Marcus Loen Schjølberg går i lære.

– Ny opplæringslov er tydelig på at fylkeskommunen må planlegge for næringslivets behov for kompetanse i framtida når de dimensjonerer den videregående opplæring, sier Tonje Brenna.

– En skole som oppretter 15 plasser på for eksempel betongfaget, må vite at de har 15 læreplasser når de inviterer elevene inn til faget, legger hun til.

Ikke læreplassgaranti for enhver pris

Arbeiderpartiet har tidligere gått til valg på at elever som oppfyller bestemte kriterier skal være garantert en læreplass i faget de tar, en læreplassgaranti fra fylkeskommunen. Nordland fylkeskommune var landets første fylkeskommune som vedtok å innføre dette (se faktaboks).

Bakgrunn: Ungdommer sliter med å finne læreplass. Her er Ap-tiltaket som skal hjelpe dem til fagbrev

Kunnskapsminister Tonje Brenna er imidlertid skeptisk til lovfestet rett til læreplass i alle fag.  

– Jeg tror læreplassgaranti uten godt samarbeid med arbeidslivet kan øke risikoen for mer av det vi har i dag. Nemlig at vi da oppretter 3. og 4. klassetilbud på skolene fordi vi ikke klarer å skaffe til veie nok læreplasser. Færre elever vil få fagbrev av det, sier Brenna.

MÅ PLANLEGGE ETTER BEHOVET: Kunnskapsminister Tonje Brenna sier at yrkesfagene og læreplasser må tilpasses samfunnets behov.

Martin Guttormsen Slørdal

Hun mener at en systematisk kartlegging av behovet er veien å gå for å jobbe med læreplassgaranti.

– Den mest effektive måten er å gå fag for fag, fylke for fylke, slik at det er en sammenheng mellom det skoletilbudet som gis og læreplassene du vet finnes i andre enden, sier hun.

Må framsnakke flere fag

Per Olav Skurdal Hopsø, Ap fylkesordførerkandidat i Trøndelag, sier at fylkeskommunen skal være garantisten for at elever på videregående fullfører og får et fagbrev eller vitnemål etter endt opplæring.

Men det er ikke sikkert alle på yrkesfag får sitt førsteønske oppfylt, sier han.

Samfunnet har kanskje ikke behov for 70 elektrikerlærlinger, eksemplifiserer Hopsø. Derfor må flere av yrkesfagene løftes fram, sier han.

– Det er få som roper ut at det er behov for blikkenslagere, murere eller betongarbeidere. Vi må begynne å framsnakke disse fagene slik at de blir mer attraktive, sier Hopsø.

Få vet om betongfaget

Kjetil Pedersen er opplæringsleder på opplæringskontoret Byggopp Trøndelag. Han sier at mange av elevene på VG1 ofte har hørt om rørleggerfaget og tømrerfaget før de begynner.

Det er et stort behov for fagarbeidere og mange muligheter innen betongfaget, og det er få som kjenner til, sier han.

– Det er viktig for oss å få med bedriftene og promotere betongfaget. Vi inviterer klassene på VG1 ut på byggeplassene for å møte de som jobber der, og de som er lærlinger, sier Pedersen.

Mange ledige læreplasser i Trøndelag

Det er mange ledige læreplasser i flere fag i Trøndelag. I fagene på bygg- og anleggsteknikk er det innmeldt 123 ledige læreplasser i fylket, ifølge seniorrådgiver Hallgeir Wikdahl i seksjon for fagopplæring i Trøndelag fylkeskommune.

Likevel kan det være vanskelig å få matchet gjenstående søkere med de ledige læreplassene. En av grunnene til det kan være «avstand på både bedriftenes krav og søkernes forventninger, og dermed manglende innfrielse av bedriftenes ønsker.» Det skriver Wikdahl i en epost.

«Fylkeskommunen opplever også at en andel søkere er lite mobile og lite aktive i søkeprosessen. Spesielt hvis det er noe geografisk avstand mellom bedrift og søker», skriver han.