Bjørn Arne Johansen

bjorn.arne.johansen@fagbladet.no

Der trafikkbetjenten Maroof i dag har en lønn på 478.200 kroner i året, tjener Lina og Marie 428.100 kroner. Dette utgjør et gap på over fire tusen kroner i måneden. Dette på tross av at de alle har lik ansiennitet og gjør den samme jobben.

Ifølge plasstillitsvalgt Bjørn Erik Nebell har situasjonen blant annet oppstått på grunn av at begynnerlønna har variert fra år til år, der Line og Mona-Elise som begge ble fast ansatt i mai i fjor startet på et lavt nivå.

Nebell peker også på en rekke heldige omstendigheter for Maroof. Han fikk nemlig en tariffestet kompensasjon for manglende ansiennitetstillegg i 2019, et tillegg han likevel fikk kort tid etterpå da han nådde 16 års ansiennitet.

p

Stusset over lønnshopp

Da Maroof oppdaget den store forskjellen tok han kontakt med HR-avdelingen for å få en avklaring på om det kunne komme et mulig krav om tilbakebetaling. Han fikk da bekreftet at han hadde fått riktig lønnsplassering.

– Jeg trodde jo det var feil da jeg oppdaget det. Men da jeg sjekket det med lønnsavdelingen og tjenesteleder var alt greit. Vi stusset jo på at ikke de andre har fått det samme, sier Maroof.

Heller ikke blant de andre trafikkbetjentene på avdelingen er lønna, med prinsippet om lik lønn for likt arbeid i tankene, der den bør være, mener tillitsvalgte Nebell.

– Her opereres det med et avvik på 28.000 kroner per år mellom driftsoperatører som bytter på å utføre de samme arbeidsoppgavene, forklarer han.

Dette har ført til at trafikkbetjentene, som altså har helt lik ansiennitet og utfører nøyaktig den samme jobben, har tre ulike lønnsnivåer internt i avdelingen.

– Etter 16 år skal alle få samme lønnshopp, men i praksis skjer det ikke. Det er forskjeller. Noen får 10.000, andre får 30.000, sier Line.

Skaper frustrasjon

Trafikkbetjentene forteller at lønnsgapet internt skaper litt dårlig stemning på kontoret og at temaet ofte diskuteres.

– Det føles urettferdig. Vi finner ingen fornuftig forklaring, så alle går og lurer på dette. For det skal jo ikke være sånn, sier Mona-Elise.

Der kvinnene på avdelingen er dårligst betalt, må også Stian, Latif og Bjørn Erik avfinne seg med at Maroof tjener 30.000 kroner mer enn dem:

– Det irriterer meg skikkelig. Ikke bare for min egen del, men også for Line og Mona-Elises, sier Stian.

Vil at det skal rettes opp

Frustrasjonen rettes mot ledelsen som de mener ikke gir noen fullgode svar på hvorfor situasjonen har oppstått.

– For dette er ikke Maroof sin skyld. Han er uskyldig i dette, sier Mona-Elise.

Selv om Maroof på mange måter har «vunnet lotteriet» mener han lønnsgapet oppleves som ubehagelig.

p

– Det er ikke noe særlig på sitte i denne situasjonen. Jeg tenkte det var en feil og at den ville bli rettet opp. Jeg ser jo at Bjørn Erik prøver på rette det opp, men han kommer ingen vei. Det var lik lønn de første årene jeg jobbet. Vi gjør jo den samme jobben, og jeg synes jo det er urettferdig at jeg skal få så mye mer enn for eksempel Line og Mona-Elise, sier Maroof.

Peker på tariffavtalen

HR-direktør i Bærum kommune, Gunvor Erdal, forteller at bakgrunnen for variasjonen er tidspunkt for ansettelse og hvordan de siste års lønnsoppgjør har slått ut.

– Fra 2014 og fram til i dag har tariffavtalen blitt endret. Før 2016 var ansiennitetsstigen i Hovedtariffavtalen kun ti år, sier Erdal.

Både de generelle tilleggene gitt i sentrale oppgjør og tilleggene gitt ved opprykk i ansiennitet har endret seg de siste årene.

– For noen har disse endringene slått heldig ut. De som allerede hadde oppnådd full ansiennitet da endringene ble innført, har kun fått de generelle tilleggene. For ansatte som rykket opp til 16 års ansiennitet etter 1. juli 2019 ble ansiennitetstillegget 37.900 kroner, sier Erdal.

– Det kan se ut som at sist tilsatte nylig har fått sitt tillegg for 16 års ansiennitet. Det har bidratt til at vedkommende nå har en lønn som er høyere enn kollegene, sier Erdal.

p

Lokale forhandlinger

Den eneste måten å rette opp skjevheten på, er å ta dette i de lokale forhandlingene til høsten, påpeker Erdal.

At differansen er noe som må forhandles om til høsten er ikke et svar Bjørn Erik Nebell er spesielt fornøyd med:

– Dette er et forsøk på å bortforklare en skjevhet de burde tatt tak i nå, ikke skyve det over på andre, sier han til Fagbladet.