Lise (30) er med i fotoutstillingen «Svart Sol» om psykiske lidelser. Det hjalp henne med å sette ord på følelsene

Hanna Skotheim

hanna.skotheim@lomedia.no

Hvis du googler ordet depresjon, vil du se flere bilder av personer med hodet i fanget og hendene foran ansiktet. Et upresist bilde, mener fotograf Therese Alice Sanne (30). Hun står bak «Svart Sol», et fotoprosjekt hvor hun har forsøkt å få unge mennesker som sliter psykisk til å uttrykke hvordan det kan føles ved å tegne på portrettene hun har tatt av dem.

Sanne har selv slitt med depresjon, første gang som 19-åring. På det tidspunktet følte hun at hun gikk rundt i en verden som var altfor vanskelig å håndtere alene. Hun prøvde å fortelle hvordan hun hadde det til både venner og familie, men hun syns det var vanskelig å få dem til å forstå. Sanne opplevde at det var et altfor stort gap mellom det som var hennes egen virkelighet og det inntrykket andre hadde av livet hennes.

– Å beskrive hvordan det føles å slite psykisk, kan være vanskelig. Ordene kommer ofte til kort. Kunsten ligger nærmere følelsene våre og kan derfor formidle noen av de usagte og ubestemmelige følelsene i oss, sier Sanne.

Prosjektet til fotograf Therese Alice Sanne (30) ble til ved at hun selv har slitt med depresjon.

Terje Visnes

En lettelse å bli ufør

30 år gamle Lise Klevstuen er én av fem personer i prosjektet som gjennom kunsten har prøvd å uttrykke hva hun føler. Rundt portrettet av seg selv har Klevstuen tegnet små menneskeskikkelser. Disse representerer verden rundt, en verden hun opplever som skremmende. Det at figurene er tegnet rundt øvre del av ansiktet hennes, beskriver det at hun har følt seg fanget av alt det som har foregått oppi hodet hennes.

– Skal jeg fortelle om psykisk helse, må jeg fortelle om det skjer på innsiden og ikke bare det som vises utad, sier Klevstuen som synes prosjektet hjalp henne med å sette ord på det hun følte på.

Sanne har fotografert Lise Klevstuen over en lengre periode med innleggelser på sykehus og på psykiatrisk avdeling. For at hun skulle holde ut de verste dagene, skadet Klevestuen seg selv. – Noen dager ble angsten altoppslukende, og da føltes det som om det vonde aldri skulle gå over, sier hun.

Therese Alice Sanne

Klevstuen har lenge slitt med sosial angst, men den første ordentlige depresjonen fikk hun som 16 åring. Etter ti år på samme barne- og ungdomsskole var det på tide å bryte opp. For Klevstuen ble omveltningen for stor, men det var først i 20-årene at Klevstuen ble alvorlig syk. For å holde ut de verste dagene, begynte hun å skade seg selv. Hun har også prøvd å ta sitt eget liv. De første selvmordstankene fikk Klevstuen etter sitt første møte med Nav. Hun opplevde at de presset henne ut i jobb selv om hun på ingen måte følte seg klar.

– Etter hvert gikk behandleren og fastlegen min sammen om å søke om uføretrygd på mine vegne. Det er mange som frykter å bli ufør. For meg var det en lettelse. Jeg har lyst til å søke jobb og tjene egne penger, men jeg må få gjøre det i mitt eget tempo, sier Klevstuen.

På sin første kveld på psykiatrisk avdeling sitter Klevstuen på et tomt rom med kun noen kunststykker på veggene. – Rommene var nedstrippet og dørene låst. Jeg hatet det. Hva er vitsen med å sitte her, alene og isolert? tenkte hun den gang.

Therese Alice Sanne

Enklere å være åpen

Fra første dagen Sanne møtte deltakere i fotoprosjektet, valgte hun å være ærlig om hvordan hun selv har hatt det. Det gjorde mye med måten Klevstuen delte sin historie.

– Jeg er vant til å snakke om hva jeg har opplevd, men jeg gjør det alltid med en viss avstand. Da Sanne var så personlig med meg, ble det enklere for meg å være det også, sier Klevstuen.

– Når du snakker med noen om de aller vanskeligste og såreste erfaringene du har, har du etablert en nær relasjon med den andre bare ved å snakke om det, sier Sanne.

Se resten av bildene her:

Klevstuen blir ofte syk rundt nyttår og noen ganger på høsten. Dette er typiske perioder i året som for mange symboliserer endring. – For meg har disse periodene fått meg til å tenke på at jeg bør være andre steder enn der jeg har vært, sier Klevstuen som på bildet er på vei i taxi for å bli tvangsinnlagt.

Therese Alice Sanne

Det er bare en dag siden Klevstuen prøvde å ta sitt eget liv. Her er hun akuttinnlagt på St. Olavs, og i dagene som følger venter flere selvmordsforsøk. Fotograf Therese Alice Sanne er usikker på hvilken rolle hun skal ta når Klevstuen sier det er greit at hun tar bilder av hennes mens hun er innlagt. For samtidig som de er blitt gode venner, så er hun også en person som skal lage et prosjekt på jenta som på dette tidspunktet er i en veldig sårbar situasjon. – Hvis Sanne kunne bruke situasjonen til noe bra, måtte hun være der, tenkte jeg, sier Klevstuen.

Therese Alice Sanne

Dagen etter at Klevstuen skrives ut av sykehuset etter et nytt selvmordsforsøk, drar hun på trening med en venninne. – Det går an å være syk selv om man ikke ser det på utsiden. Jeg kunne smile og ha det gøy samtidig som jeg ville dø, sier hun.

Therese Alice Sanne

Sandra og Lise ble kjent da de begge bodde på psykiatrisk avdeling over en lengre periode for noen år siden.

Therese Alice Sanne

I dag jobber Klevstuen frivillig på Fontenehuset i Trondheim. – Jeg har gått fra å være 100 prosent ufør uten noen prospekter om å skulle jobbe i det hele tatt til å jobbe frivillig fulltid hver dag. Fontenehuset har gjort meg friskere, sier Klevstuen. Når Fontene snakker med henne, har Klevestuen nettopp hatt en dårlig periode. – Depresjonen vil alltid være der, men jeg vil lære meg å håndtere den bedre. Det tror jeg at jeg vil klare hvis jeg har et stabilt liv.

Therese Alice Sanne