Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

I over 30 år har LO hatt et eget kontor i Brussel. De ansatte skaffer informasjon til LO, men er også med å påvirke i EU og ikke minst i europeisk fagbevegelse.

Det siste eksempelet er EUs direktiv om minstelønn. Onsdag 25. juni feiret kontoret 30 års jubileum. Da forberedte LO-leder Peggy Hessen Følsvik regjeringa på LOs krav.

– Norge må bruke reservasjonsretten hvis EU-regler innskrenker nasjonale virkemidler mot sosial dumping, reduserer faglige rettigheter og velferdsordninger, sa LO-lederen i sin innledning på seminaret i anledning at LOs Brussel-kontor er 30 år.

– Dette gjelder ikke EUs minstelønnsdirektiv som vi og regjeringen mener ikke er EØS-relevant, og derfor ikke skal innføres i Norge, sa Hessen Følsvik.

Lyttepost mot EU

Feiringen av 30 årsjubileet ble utsatt ett år på grunn av pandemien. Kontoret i Brussel ble åpnet i 1991, midt under forhandlingene om EØS-avtalen.

Hessen Følsvik oppsummerte at Brusselkontoret har vært en viktig lyttepost for LO mot Europa i en årrekke. Kontoret har satt europeiske saker på dagsordenen for de som har vært i Norge.

Samtidig har det hatt en avgjørende rolle i å bygge allianser og være pådriver overfor politikken i europeisk fagbevegelse.

Finne svarene sammen

LO-lederen tok utgangspunkt i de store utfordringene som pandemien og invasjonen i Ukraina har vist.

– Vi må ikke å trekke oss tilbake og konsentrere oss om våre egne nasjonale saker. De utfordringene vi har i Norge er i bunn og grunn europeiske og internasjonale. Og vi må finne svarene sammen, internasjonalt og i Europa, sa Hessen Følsvik.

– Vi i arbeiderbevegelsens har lært og sett gjennom historien hvor viktig internasjonalt samarbeid er. Vi velger samarbeid fordi det er i vår og alles interesse, fortsatte hun.

Hun pekte på at behovet for å finne felles brede løsninger på tvers av landegrenser øker, og at Europa er viktig for Norge og for LO.

– De som var i tvil om det tidligere, har utvilsomt kommet på nye tanker nå. Pandemien og invasjonen viser at vi trenger europeisk samarbeid. Og LO trenger å være her i Brussel, slo hun fast.

Må være offensive

Ansatte ved LOs kontor i Brussel i 2022. Fra venstre kontorets leder Robert Renè Hansen, Nora Hansen og Knut Arne Sanden. I bakgrunnen Hansens kontorstol. Derfra til DEFS styrerom er det 25 meter. LO er sentralt plassert.

Torgny Hasås

LOs Brussel-kontor har i mange år vært synonymt med Knut Arne Sanden, men i 2020 overtok Robert Renè Hansen lederjobben ved kontoret. I 2021 ble Nora Hansen ansatt som rådgiver ved kontoret. Sanden har varslet at han går av med pensjon i løpet av høsten.

– Jobben vår er å være på offensiven, sier Hansen. Han mener at LO-kontoret, sammen med de andre norske aktørene i Brussel, må jobbe for å få det norske perspektivet inn i de initiativene som kommer fra EU.

LOs kontor i Brussel er strategisk plassert i Fagbevegelsens hus i Brussel. Når Den europeiske faglige samorganisasjon (DEFS eller ETUC på engelsk) har styremøter, har Robert Hansen 25 meter fra sin egen kontorstol til der møtene foregår. Dette huset er et nøkkelsted for å samle informasjon og formidle norske synspunkt

Under angrep

Norges EU-ambassadør Rolf Einar Fife var første taler på seminaret. Han pekte på at Europa og Norge er under angrep. Og at Russlands politikk med splitt og hersk mellom de europeiske landene, også er et systematisk angrep på den demokratiske modellen.

Han roste også trepartssamarbeidet i Norge, og var svært glad for å ha LO til stede i Brussel. Fife kom som ambassadør til EU-delegasjonen i 2019, og han trakk fram et par øyeblikk som de sterkeste han hadde opplevd. Et av dem skjedde forrige uke.

EU er i gang med å utarbeide et plattformdirektiv som skal regulere arbeidsforholdene for de som arbeider med utgangspunkt i en digital plattform. Den norske EU-delegasjonen arrangerte i forrige uke et seminar om denne økonomien. Blant deltakerne var arbeidsminister Marte Mjøs Persen.

Foodora

Ansatte fra matleveringstjenesten Foodora i Norge fortalte om hvordan de i denne bedriften hadde løst utfordringene med plattformarbeidet gjennom en tariffavtale.

De fleste plattformarbeiderne er registrert som selvstendige næringsdrivende. Det vil si at oppdragsgiveren ikke har arbeidsgiveransvar.

Foodora i Norge har valgt å ansette matbudene. Etter en streik fikk de også opprettet en tariffavtale.

Debatt: «Tre grunner til at Foodora-streiken er historisk viktig»

Denne historien ble lagt fram på seminaret der også lederen for arbeidet med plattformdirektivet i EU-kommisjonen var til stede. Ifølge Fife noterte han flittig ned de norske erfaringene.

– Dette er et eksempel på hvordan vi kan påvirke når vi kommer tidlig nok inn i prosessen, sa ambassadøren.

Påvirke beslutningene

Forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim, holdt også et innlegg. Bakgrunnen for at han var invitert, er at Industri Energi er det eneste fagforbundet i Norge som har eget kontor i Brussel. De har hatt kontor i Brussel i ti år.

Også han trakk fram eksempler på at Norge hadde vært med på å påvirke beslutninger som EU-fattet. Et eksempel var gassdirektivet. Norsk gasseksport er livsviktig for EU. Norges gasseksport tilsvarer ti ganger mer energi enn den totale vannkraftproduksjonen i Norge.

Vær oppdatert: Få nyhetsbrev fra FriFagbevegelse

Helt urimelig

Da det første forslaget til gassdirektiv kom, ville EU at alle aktører skulle ha full tilgang til rørsystemet. Staten, Hydro og Statoil som hadde finansiert rørledningene, mente dette var helt urimelig. Norge ville beholde kontrollen over norsk gasseksport.

Industri Energi ble nødt til å engasjere seg i den europeiske debatten for å påvirke direktivet. Det lyktes de med, og i dag er det det norske statseide Gassco som eier og driver denne infrastrukturen.

Alfheim roste også samarbeidet mellom LO- og IE-kontoret i Brussel. Det hadde ikke vært mulig å oppnå dette resultatet uten å være tilstede i Brussel, mener Alfheim.