Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Interessen og statusen for yrkesfag er høyere enn noen gang, fastslår LO-sekretær Trude Tinnlund.

I 2025 søkte mer enn 30.600 personer om læreplass i Norge – rundt 1260 flere enn året før. Over 24.350 av dem, tilsvarende 79,5 prosent, fikk læreplass.

Det betyr likevel at hver femte lærling sto uten plass.

– Endelig har yrkesfag fått mer av den oppmerksomheten og statusen det fortjener, sier LO-sekretær Trude Tinnlund til FriFagbevegelse.

Jobbet målrettet

Det er jobbet målrettet i mange år for å synliggjøre behovet for faglærte og heve statusen til yrkesfagene.

– Det er gjort et stort arbeid med kvaliteten i utdanningen. Ungdommen har lyttet. Da blir det også viktig å sikre at de faktisk kan få fagbrev, sier Tinnlund.

Myndighetene åpner nå for å styrke yrkesfaglige karriereveier med flere utviklingsmuligheter. Likevel frykter Tinnlund ventelister og frafall.

– Tilgang til læreplass er avgjørende for at flere skal fullføre fagbrevet. Mangelen på læreplasser gjør at mange risikerer å ikke få fullført utdanningen – til tross for rekordoppslutning.

– Flere norske lærebedrifter permitterer eller går konkurs, mens utenlandske selskaper uten gode lærlingordninger vinner offentlige anbud. Dette viser behovet for strengere lærlingkrav i anbud, mener hun.

LO-sekretør Trude Tinnlund er glad for at satsingen på yrkesfag har båret frukter.

Leif Martin Kirknes

Yrkesfaglig søyle

Økningen i søkertall kan blant annet skyldes et tydelig arbeid med yrkesveien i utdanningssystemet, blant annet gjennom den yrkesfaglige søylen.

Det er en likestilt utdanningsvei parallelt med det akademiske systemet gjennom fagskolemeldingen fra 2025, som anerkjenner praktisk kompetanse og åpner for nye karriereveier for fagarbeidere.

– Det har gitt større muligheter for en helhetlig karrierevei gjennom yrkesfagene, poengterer Tinnlund.

Men at hver femte lærling fortsatt står uten læreplass er et skår i gleden. Tinnlund oppfordrer særlig kommuner og stat til å ta inn flere lærlinger.

– Staten og kommunene må gå foran. I dag svikter de. Det offentlige er for dårlig til å tilby læreplasser, mener hun.

Hun mener det sender et negativt signal når staten etterlyser flere fagarbeidere, men ikke selv bidrar med plasser.

– Offentlige anskaffelser må bidra til å utdanne flere fagarbeidere i Norge, sier Trude Tinnlund til FriFagbevegelse.

– Har sattser kraftfullt

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Sindre Lysø (Ap), sier at regjeringen gjennom flere år har satset kraftfullt på yrkesfag.

– Det ser vi også effekten av nå, med rekordmange unge som søker seg inn på yrkesfag. Men da må også arbeidslivet stille med nok læreplasser. Derfor har Arbeiderparti-regjeringen skjerpet kravet til bedrifter som jobber for det offentlige, sier han til FriFagbevegelse.

– I en tid der det vil bli kamp om kompetansen er det lurt at bedrifter og kommuner tilbyr læreplasser for å tidlig knytte seg til ungdommen og vise at akkurat deres bransje – eller bedrift – er riktig for dem, mener Lysø.

Bedrifter i bransjer der det er særlig behov for læreplasser må nå bruke lærlinger i alle oppdrag for det offentlige. Antallet lærlinger øker med størrelsen på oppdraget.

– Bare i år bruker vi nesten en milliard kroner på at flere ungdom og voksne fullfører og kvalifiseres til arbeidslivet. Det går blant annet til flere læreplasser og den svært populære ordningen «Fagbrev på jobb», sier Lysø.

– De som trenger det får tid til å fullføre videregående. Og de som ønsker det kan ta et ekstra fagbrev, poengterer han.