Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

I en hel uke har LO kongress. Det blir møter og diskusjoner til langt på natt, men hva kommer ut av det?

30. mai til 3. juni samles delegater fra hele landet til LO-kongress. Også kalt Norges største politiske verksted. Dette er LOs øverste organ. Alle forbundene er representert.

FriFagbevegelse har prøvd å finne vedtak på tidligere LO-kongresser som har fått betydning for folk. Mange kaller LO for Norges mektigste interesseorganisasjon. Men hvordan bruker LO denne makten?

Se hele lista nederst i artikkelen!

Arbeidstid i sentrum

Kortere arbeidstid har vært et kampkrav fra LO gjennom hele det forrige århundret. Mange vet kanskje ikke at folk flest jobbet på lørdager helt fram til starten av 1970-tallet.

FriFagbevegelse har laget en tidslinje som viser noen av kongressens viktigste beslutninger etter krigen. Vi har fått hjelp av Stein Reegård, tidligere sjeføkonom i LO fra 1993 til 2017.

Ifølge Reegård er arbeidstid gjenganger nummer én i det lange løp.

LO-kongressen 2022: Møt delegatene

54 timer i uka

Hvor lenge vi skal jobbe har vært en prioritert sak i mange tiår – fra 54 timer ble normalarbeidstid i 1915 til arbeidstida ble 37,5 timer for alle etter lønnsoppgjøret i 1986. Først da stilnet det.

Også lengden på ferien har vært en gjennomgangsmelodi på kongressene. I 1916 ble retten til fire dagers ferie med lønn lovfestet. Denne retten ble i 1964 utvidet til fire uker. Den femte ferieuka er ikke lovfestet, men et gode i tariffavtalene.

Saken fortsetter under bildet.

Stein Reegård, tidligere sjeføkonom i LO, har listet opp de viktigste kongressvedtakene siden krigen.

Tri Nguyen Dinh

De viktigste etterkrigsvedtakene

Før LO-kongressen i 1965 nevner Stein Reegård tre ukers ferie med lønn i 1947, rammeavtalen om likelønnsprinsippet i 1961 og lovfesting av fire ukers ferie med lønn i 1964. Dette var vedtak på kongressen som senere ble satt ut i livet.  

Her er hovedpunktene plassert inn i de ulike kongressperiodene:

LO-kongressen 1965

Avtale om sluttvederlag for arbeidstakere som blir sagt opp etter fylte 50 år. Den skulle hjelpe arbeidere som mistet jobben i høy alder. 1966.

Kollektiv hjemforsikring i 1967.

LO-kongressen 1969

LOs første handlingsprogram (1969).

Avtale om fond for å fremme opplysning og utdanning i norsk arbeidsliv. Den finansierer kurs for tillitsvalgte (1970).

LO innfører grunnforsikringen (1971).

Avtale om verne- og miljøutvalg i bedriftene. De ansatte får lovfestet rett til representasjon i styrer og bedriftsforsamlinger. (1972). 

LO-kongressen 1973

Pensjonsalderen senkes med mulighet til å gå av ved fylte 67 år (1973).

Retten til én ukes ekstraferie for arbeidstakere over 60 år. Iverksatt 1976.

LO-kongressen 1977

Stortinget vedtar ny og utvidet arbeidsmiljølov. Iverksatt 1977.

Full lønn under sykdom. Iverksatt 1978.

Lov om likestilling mellom kjønnene (1978).

Lavlønnsgaranti på 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Nyordningen satte et preg på lavlønnstillegg også i andre deler av arbeidslivet (1980).

Lavlønnsfondet LO-NHO muliggjorde garantitillegg for enkeltbedrifter, og fondet ble finansiert gjennom trekk i lønn fra alle arbeidstakere. Fondet og bidragene til dette ble gradvis utfaset fram til 1992.

LO-kongressen 1981

Stortinget vedtok å innføre den femte ferieuken etappevis. Iverksatt 1981. Bare én virkedag. Gro-dagen kom i 1983. Resten ble innført i 2001–2002 som et resultat av LO-NHO oppgjøret i 2000.

LO-kongressen 1985

Stor lockout for 102.000 arbeidstakere forut for avtale om 37,5 timer som normal arbeidsuke ved tariffoppgjøret 1986.

Avtalefestet tidligpensjon (AFP). Grensen 1. januar 1989 var 66 år og 65 år per 1. januar 1990. Lignende avtaler ble samtidig inngått mellom partene i offentlig sektor.

Stortinget vedtar lov om yrkesskadeforsikring i 1989.

LO-kongressen 1989

Avtalefestet pensjonsaldersgrense senkes til 64 år i 1993.

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler blir vedtatt i 1993.

LO-kongressen 1993

1994: Ekstraordinær kongress med nei til EU-medlemskap.

En sterk likelønnsprofil (tariffoppgjøret 1995).

AFP 63 år fra 1. oktober. Iverksatt 1997.

LO-kongressen 1997

Alle medlemsfordelene samles i medlemsfordelsprogrammet LO favør i 1997.

AFP fra 62 år 1. mars (1998).

Rutebil- og langtransportsjåførene i fire ukers streik. Oppnår cirka ti prosent lønnsøkning (1998).

Streik i privat sektor i 2000. Tariffoppgjøret førte til en tariffavtalt rett til fem ukers ferie.

Avtale om inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom partene i arbeidslivet og staten – blant annet for å hindre kutt i sykelønnsordningen (2001).

LO-kongressen 2001

Gerd-Liv Valla velges som LOs første kvinnelige leder.

LO-kongressen 2005

LO-kongressen gir for første gang sin støtte til en flertallsregjering – med de rødgrønne partiene Ap, SV og Sp. Ved stortingsvalget stemmer 67 prosent av medlemmene på de rødgrønne partiene som får flertall på Stortinget (2005).

Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) i 2006.

Gerd-Liv Valla trekker seg som LO-leder etter en personalkonflikt med internasjonal sekretær Ingunn Yssen. Roar Flåthen velges som ny leder for LO (2007).

LO-NHO oppgjøret sikrer en fortsatt AFP-ordning. Det skjer i pensjonsreformen. Iverksatt 2011.

LO-kongressen 2009

Terrorangrep rammer AUF og regjeringskvartalet. 77 mennesker mister livet. LO bidrar til gjenoppbyggingen av Utøya (2011).

LO-kongressen 2013

LO, Unio og YS går ut i politisk streik mot regjeringens forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven (2015).

LO-kongressen 2017

Ny avtale om inkluderende arbeidsliv. Sykelønnsordningen fredes (2018).

Som en følge av koronatiltakene gjennomfører LO for første gang i historien en heldigital 1. mai-sending (2020).

LO-kongressen 2021

Utsettes til 2022 på grunn av koronarestriksjoner.

Høy sysselsetting

Reegård oppsummerer at LO har prioritert penger, ferie og trygghet for medlemmene.

Samtidig understreker han at disse kravene har blitt stilt samtidig som man har tatt hensyn til arbeidsløsheten.

– Hensynet til høy sysselsetting har ligget under hele veien. Dette er et særtrekk i Norden. De aller fleste har dårligere sysselsetting enn oss, sier Reegård.

Hovedavtalen

Gjennomgangen av vedtakene fra LO-kongressen har ikke med det kanskje største gjennombruddet for LO som maktfaktor i Norge: Undertegningen av Hovedavtalen med arbeidsgiverne i 1935.

Hovedavtalen markerte slutten på de store klassekrigene i flere tiår fram til 1935. Avtalen som også blir kalt arbeidslivets grunnlov ble undertegnet av LO og Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) 9. mars 1935.

Bakgrunn: Hva er LO-kongressen? Vi gir deg svarene