ASLAK BODAHL

aslak@lomedia.no

Slitertillegget omfatter de som kommer dårligst ut av pensjonsreformen. Ordningen ble etablert i fjorårets tariffoppgjør, og tillegget gis til de som går av i alderen 62-64 år og har hatt en lav arbeidsinntekt. Tillegget erstatter sluttvederlagsordningen som har eksistert siden 1966.

ph

Popularitet avgjør

Ordningen har imidlertid ikke en permanent finansiering. Det foreligger ingen nedtrappingsplan, men etter 2023, når arbeidsgiverne har sluttet å betale inn og fondet på 1,9 milliarder kroner er brukt opp, må det lages en ny måte å finansiere sliterordningen hvis den skal videreføres. Arbeidsgiverne må betale 20 kroner per måned til ordningen for hver ansatt i bedriften. Det skal de gjøre i fem år fra i år.

– Fondet i sliterordningen vil avhenge av populariteten og derigjennom behovet. Dette vet vi ikke ennå. Det er noe vi vil ha bedre kunnskap og forutsetninger til å mene noe om når ordningen har fått virke noen år, sier LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

Sliterordningen er nettopp etablert som en ordning mellom LO og YS. På spørsmål om LOs hensikt er å avvikle slitertillegget når arbeidsgiverne har sluttet å betale inn og fondet er brukt opp, svarer Følsvik slik:

– LO har lange tradisjoner om å jobbe for at alle arbeidstakerne skal sikres en verdig avgang fra arbeidslivet. Vi er glade for at denne etableringen har sikret ytelser til de som går av tidlig. Men det er for tidlig å si noe om populariteten og behovet for en slik ytelse framover.

Spent på varighet

For første gang siden pensjonsreformen ble vedtatt i 2009, har det nå kommet en ordning som er spesielt rettet mot sliterne. Ordningen overtar fondet etter sluttvederlagsordningen fra 1966, og i avtalen mellom LO og YS står det at partene «skal løpende evaluere sliterordningen og vurdere ordningens økonomiske bæreevne».

– Dette er ikke en ordning som kommer til å vare i all evighet, medgir LO-lederen.

– Arbeidsgiverne skal være med å finansiere ordningen i fem år fra i år. Derfor er vi spent på hvor lang varighet denne sliterordningen får. Det er selvsagt avhengig av hvor mange som kommer til å benytte seg av ordningen, men vi er glad for at ordningen er etablert som sådan, legger hun til.

Sluttvederlaget var skattefritt, men i statsbudsjettet for 2017 bestemte Solberg-regjeringen at sluttvederlaget skulle skattlegges. Det var begynnelsen på slutten for ordningen.

ph

– Når først sluttvederlagsordningen ble ødelagt av stortingsflertallet, er dette en god erstatning, påpeker Følsvik, og legger til at ordningen vil bli beskattet som en pensjonsinntekt for mottakerne.

Saken fortsetter under bildet.

Peggy Hessen Følsvik, nestleder i LO, og Vegard Einan, leder i YS-forbundet Parat, fikk nylig æren av å markere den historiske etableringen av sliterordningen.

Martin Guttormsen Slørdal

Disse får mest

Slitertillegget har en tilbakevirkende kraft fra 1. januar, og Privat AFP og Sluttvederlag er klar til å ta imot de første søknadene fra mottakerne over sommeren, ifølge administrerende direktør Ingvild Marie Dingstad.

Det er personer født etter 1962, og som går av når de fyller 62 år, som får mest fra ordningen. Disse arbeidstakerne vil få en fjerdedel av grunnbeløpet i folketrygden. Det tilsvarer 24.220 kroner i året i 2018. Dersom de venter et år med å gå av, er beløpet redusert til 16.150 kroner. Etter dette vil beløpet være 8.100 kroner i året. De som går av med pensjon etter 65 år, får ingenting.

For personer født før 1962 er det også en gradvis nedtrapping. Det betyr at en som er født i 1957, og som går av som 62-åring, får i underkant av 3.500 kroner. Mottakerne av slitertillegget får ytelsen fram til de er 80 år.

Det er tre kriterier som må være oppfylt for å få slitertillegget. Det betyr at man må ha fått innvilget AFP, være ansatt i en bedrift som er tilsluttet sliterordningen og ha en gjennomsnittsinntekt de tre siste årene som ikke overstiger 690.000 kroner. Slitertillegget faller bort hvis man har en inntekt ved siden av pensjonen på mer enn 15.000 kroner.