Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, går imidlertid ikke god for en slik beskrivelse, av naturlige årsaker.

– Disse forhandlingene har holdt på helt siden 1935. Jeg har heller ikke vært med veldig lenge. Men vi fikk til ganske mye. Så kan man alltid ønske seg enda mer, sier Ole Erik Almlid til FriFagbevegelse.

Godt samarbeid

Almlid tolker det som at det er et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Det gjør også LO-leder Peggy Hessen Følsvik. Hun synes man har fått til mye de to dagene partene har sittet på Leangkollen hotell i Asker og forhandlet.

– Vi har fått til mye bra. Men det tror jeg også skyldes arbeidsformen vi har hatt. Vi har jobbet godt i fellesskap i forkant. Vi har vært godt forberedt. Og vi har hatt felles saker vi er opptatt av, legger hun til.

For å sette det litt i perspektiv. For fire år siden ble man enige om å fjerne faksmaskinen fra avtalen. Enda fire år tilbake i tid klarte man ikke å bli enige om akkurat det, sies det.

Organisasjonsgraden

Hovedavtalen kom i 1935 og er arbeidslivets grunnlov. Alle de grunnleggende bestemmelsene som regulerer partsforholdet er med her. De mest grunnleggende bestemmelsene som blant annet omhandler streik har stått nesten uendret siden 30-tallet.

Hovedavtalen ble etablert for å skape arbeidsfred. Det forhandles om den hvert fjerde år.

I år har man blitt enige om å sette ned et partssammensatt utvalg som skal se på styrkingen av et organisert arbeidsliv.

«Partene er enige om viktigheten av å opprettholde og å øke organisasjonsgraden både for arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, og å bidra til, og tilpasse seg, utviklingen i samfunns- og arbeidslivet, slik at organisasjonene er attraktive og relevante», heter det.

Frontfaget

Partene understreker også organisasjonsgradens betydning for å bevare og videreutvikle den norske modellen og frontfaget.

Utvalget skal bestå av inntil 4 personer fra henholdsvis LO og NHO. Utvalget skal drøfte mulige tiltak som bidrar til partenes felles målsetting om å øke organisasjonsgradene i arbeidslivet.

Det høres kanskje ikke veldig offensivt ut å bli enige om å sette ned et utvalg: Men et felles utvalg som ser på dette er unikt i europeisk sammenheng.

Leder for juridisk avdeling i LO, Atle Sønsteli Johansen, har vært med på mange Hovedavtale-forhandlinger og har heller aldri opplevd å få til så mye nytt.

– Avtalen forhandles under fredsplikt og det gjøres ikke revolusjonerende endringer. Men endringene denne gang er mer omfattende enn de siste år. Personlig synes jeg det er gledelig at LO og NHO i fellesskap er enige om at det er viktig å se på tiltak som kan øke organisasjonsgraden, sier han til FriFagbevegelse.

– Det er mye symbolikk i det. Det er få land i verden hvor arbeidslivets parter går sammen om å ta ansvar for et organisert arbeidsliv og så tydelig understreker betydningen av det, poengterer han.

Frontfaget viktig

At frontfaget er tatt med, må bli sett i en kontekst hvor frontfaget presses fra mange kanter.

– Frontfaget er en viktig del av den norske modellen. Det understreker partene her. Hvis vi ikke har sterke organisasjoner både på arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden, klarer vi heller ikke å bevare frontfaget som en viktig del av lønnsdannelsen i Norge, sier Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

– Vi så i forbindelse med det siste mellomoppgjøret at det blir stilt spørsmål om verdien av frontfaget. Frontfaget er ufattelig viktig for å sikre den omstillingen vi skal gjennom i Norge. Derfor vil dette arbeidet også fokusere på dette naturligvis, sier Ole Erik Almlid.

Måtte på TV

Både Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik måtte stille opp i Dagsrevyen for å forsvare frontfaget etter et utspill fra daværende Frp-leder Siv Jensen.

– Vi opplever at frontfaget står veldig sterkt både i NHO og LO. Men vi må forklare til de som ikke kjenner frontfaget så godt at det faktisk har en stor verdi for alle uansett om du er en del av frontfaget eller ikke. Derfor kan det være fint å jobbe med dette i utvalget, mener Almlid.

Organisasjonsgraden

Allerede har et bredt sammensatt utvalg satt ned av regjeringen Solberg levert en rapport om hvordan organisasjonsgraden i Norge kan økes. Dette arbeidet skal nå danne grunnlag for arbeidet i det nye utvalget.

– Det kan gjøres enda mer. Det skal vi se på i dette nye utvalget, sier Følsvik.

Blant annet pekes det på fem grupper som er viktig i forhold til å rekruttere fagorganiserte: Elever i videregående skole, studenter i høyere utdanning, unge arbeidstakere og andre arbeidstakere som er nye i arbeidslivet, utenlandske arbeidere og bransjer med lav organisasjonsgrad.

Alle fem gruppene er viktig, mener Almlid.

– En av de største målsettingene til NHO er å øke organisasjonsgraden. Det er viktig for LO-familien. For det seriøse arbeidslivet. Og skal vi klare å komme gjennom det grønne skiftet må vi jobbe for en større organisasjonsgrad. Derfor bruker vi tid på det. Egentlig må hele landet forstå dette. Det er viktig også der vi har en høy organisasjonsgrad, men enda viktigere der vi ser et arbeidsliv der man ikke har skjønt verdien av dette, mener Almlid.