Sykefravær
Long covid-syke Anne fikk hjelp som virket. Nå kan tilbudet bli kuttet
Budsjettkutt i Oslo kan føre til at Frisklivssentralen i bydelen hennes blir nedlagt.
Barnehagelærer Anne Landsverk trengte tid til å akseptere at hun ikke er den samme som før hun fikk long covid.
Kasper Holgersen
yngvil@lomedia.no
– Jeg er ikke den samme Anne som før.
Tårene presser på når barnehagelærer Anne Landsverk forteller om tida etter hun hadde covid-19.
– Jeg klarte ikke å fortelle barna mine eller mamma at jeg var sykemeldt. Jeg skammet meg.
Hennes egne barn og barnebarn var vant til en helt annen mor og bestemor. Hun som var med på alt. Som ikke ville gå glipp av noe. Var hun plutselig blitt litt lat? Kanskje hun skulle trene og få energien tilbake?
– Jeg visste ikke hva jeg skulle si til dem.
Det tok lang tid før hun selv skjønte hva det var.
Sykefraværet øker
Verdens helseorganisasjon anslår at rundt 20 prosent av alle som har hatt covid, får senfølger, også kalt long covid.
En betydelig del av økningen i sykefraværet siden koronapandemien, kan trolig forklares med senfølger av covid-19, viser tall fra Nav.
Samtidig vil sterke krefter i samfunnet kutte i sykelønna, som vi har krav på i ett helt år, for å få ned sykefraværet.
Nye Nav-tall: Økt sykefravær kan skyldes covid 19
Kroppen ble tom
Selve koronasykdommen hun fikk i desember i fjor var mild.
Så ble kroppen bare helt tom.
– Når jeg våknet om morgenen, var jeg kvalm og dårlig. Det var som om beina ble slått vekk under meg. Jeg har aldri sovet så mye i hele mitt liv. Sov elleve timer uten å våkne én gang. Jeg klarte ikke gå ut med søppelet, eller gå i dusjen.
Hun stengte seg mer og mer inne. Hun lagde ikke mat, men bestilte mat på døra. Hodet var tåkete. Hun slet med hukommelsen og konsentrasjonen.
Hun trodde først hun bare var sliten av jobben. Hun har jobbet 35 år i barnehage. Kanskje hun bare trengte juleferien til å bli helt frisk?
Dette er vanlige long covid-plager
Hos rundt én av tre blir blodtilførselen til hjernen gradvis redusert når de sitter eller står lenge, også kalt ortostatisk intoleranse.
Det fører til at man føler seg svimmel, iblant nær besvimelse.
Noen får smerter som stråler, utmattelse eller hodepine. Det tvinger dem til å legge seg ned for å stabilisere symptomene. Deltakerne blir testet for dette mens de går kurset.
Mange får konsentrasjonsvansker.
Ved overanstrengelse kan rundt én av fem få en forsinket, men ofte kraftig, symptomøkning som ligner influensafølelse i kroppen.
Det kan vare i timer, dager, uker, eller til og med måneder. Dette kalles anstrengelsesutløst symptomforverring. Dette er kjent fra andre diagnoser som ME/CFS.
De har ofte behov å etablere gode rutiner med balanse mellom aktivitet og hvile.
Kilde: Frisklivssentralen Søndre Nordstrand bydel
– Jeg ble ikke noe bedre
Anne var 100 prosent sykemeldt fra jul til påske.
Hun var hos flere spesialister for å se om noe var alvorlig galt.
Ingen tipset henne om mestringskurset for voksne med senfølger etter covid-19, på Holmlia i Oslo.
Det fant hun på Facebook.
Mye falt på plass
Fysioterapeut Sigmund Børresen har vært med på å utvikle kurset.
Frisklivssentralen i Søndre Nordstrand bydel er den eneste bydelen i hovedstaden som nå tilbyr kurset. Folk fra andre bydeler kan også delta.
– De fleste som kommer hit, er allerede utelukket for mange diagnoser. De har gjerne vært hos kardiolog, nevrolog og psykolog. Det er ikke fare for livet, men de er ikke friske. Felles er at alle har hatt nye symptomer som har vedvart etter covid-19 infeksjon, forteller Børresen.
Sigmund Børresen er fysioterapeut ved Frisklivssentralen i Søndre Nordstrand bydel i Oslo.
Kasper Holgersen
– Mange føler de ikke blir trodd. Er de egentlig så syke? Men dette er ikke folk som er sykelig opptatt av sykdom. Det handler om at de har organer, celler, vev eller systemer som er i ubalanse, fastslår Børresen.
I for eksempel USA og Storbritannia har myndighetene fastsatt en egen diagnose for long covid. I Norge har vi det foreløpig ikke.
– Alle vil jobbe
De aller fleste kursdeltakerne var i arbeid da de ble syke, forteller fysioterapeuten.
– Alle jeg møter på kurset, ønsker å begynne å jobbe igjen. Folk har så lyst og vil så gjerne bidra, forteller Sigmund Børresen.
Han forteller også at mange presser seg for hardt. Da er det fare for at de blir dårligere igjen.
Mestringskurs for voksne med senfølger etter covid-19
Kurset omfatter kartlegging av den enkeltes situasjon, helsesamtaler, temasamlinger og gruppetrening med fysioterapeut.
Folk lærer å håndtere symptomene sine og belastninger bedre.
De får undervisning fra ulike typer terapeuter og tjenester i bydelen, utveksler erfaringer med andre og får støtte fra andre i lignende situasjon.
Kilde: Frisklivssentralen
Blir det flere kurs?
Det neste mestringskurset er planlagt i februar. Det er allerede halvfullt.
Nå håper Sigmund Børresen at det faktisk blir noe av.
– Noen som skjønner meg
På kurset lærte Anne Landsverk om de ulike symptomene på long covid.
– Å, ja. Check.
Hun kjente igjen mange av dem.
– Her er det noen som skjønner meg, tenkte Anne. Jeg følte jeg var kommet til riktig sted.
Hun lærte om det som skjedde med kroppen hennes.
Hun skjønte at det ikke er rart at når hun faktisk kommer seg til en teaterforestilling, så blir hun sittende i stolen hele pausen. Hun orker ikke den summende lyden av en horde med snakkende mennesker i foajeen. Hun har også fått black-out i familieselskap – husker ingenting etterpå.
Hun lærte å skynde seg sakte.
– Hvis du en dag klarer å gå en tur på fem minutter. Tenk at du kanskje skal gå seks minutter dagen etter. Ikke ti, sier Anne.
Kasper Holgersen
Tid for å akseptere
Det tok tid å akseptere at hun ikke er den samme som før.
– Jeg måtte først skjønne det selv. At livet er sånn nå. Så klarte jeg å forklare det til kolleger, familie og venner. Dette er ikke noe som går over «i morgen», forteller Anne.
Barna hennes bor i nærheten. Hun smiler når hun forteller at hun er fast på middag hos dem hver uke.
Tilbake i jobb
– Det går opp og ned. Jeg føler meg eldre enn mamma´n min, sier hun.
Anne begynte så smått å gå tilbake til jobben i friluftsbarnehagen.
– Heldig for meg, fordi det er godt for meg å være ute.
Lydnivået er mye lavere enn i en vanlig barnehage fordi de er ute hele dagen.
Høye forventninger
Hun er pedagogisk leder i avdelingen, og har egentlig mange organisatoriske arbeidsoppgaver, som kontakt med fagpersoner utenfra og vikarer og foreldresamtaler.
– Den første tida satt jeg nesten bare i sandkassa med barna. Jeg glemte hva de het, forteller barnehagelæreren.
Hun hadde høye forventninger til hva hun burde klare.
– Jeg trodde jeg skulle være tilbake i 80 prosent jobb før jul.
Hun jobbet lenge 60 prosent, og fikk tilbake flere av lederoppgavene. Men det ble for mye.
– Jeg klarte ikke å følge ordentlig med barna.
Jobber 40 prosent
I samtale med arbeidsgiver og legen gikk hun tilbake til å jobbe 40 prosent.
Hukommelsen er fortsatt dårlig. Hun blir fort sliten.
Trenger hun det, får hun hvile seg inne uten barna rundt seg.
– Lederen min er veldig flink til å sette grenser for meg, sier hun.
– Ikke alle har en sånn leder, påpeker Anne Landsverk.
Henviser folk til kommunens tilbud
Spesialisthelsetjenestene avviser stadig flere med long covid, og ber folk om å kontakte de kommunale tilbudene i stedet, sier Norsk Covidforening.
Tilbudet er i hovedsak frisklivssentralene, forteller Covidforeningen.
– Vi ser svært alvorlig på at Frisklivssentralen Søndre Nordstrand kan bli lagt ned, sier Brita Scheid Bjørnstad, presseansvarlig, til FriFagbevegelse.
Hun påpeker at «det blir stadig tydeligere at long covid bidrar vesentlig» til økningen i sykefraværet i Norge.
Dette sier helsebyråden i Oslo
Budsjettet som Oslo-byrådet foreslår, gjør at mange bydeler må kutte i tilbudet til innbyggerne.
«Det forrige byrådet levde over evne, og behovet for omstilling er stort», sier helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (Høyre) til FriFagbevegelse.
For eksempel må trolig Frisklivssentralen i bydel Søndre Nordstrand legges helt ned.
– Hvordan forsvarer Høyre et Oslo-budsjett som gjør at et slikt lokalt tilbud til long covid-rammede blir nedlagt?
«Det er ingen tvil om at bydelene må gjøre tøffe prioriteringer. Oslo står i en svært krevende økonomisk situasjon, med dramatisk fall i skatteinntektene, og en regjering som har endret inntektssystemet på en måte som Oslo taper på», svarer helsebyråden på e-post.
– Norsk Covidforening forteller at spesialisthelsetjenestene avviser stadig flere med long covid, og ber dem kontakte kommunale tilbud. Hvem i for eksempel Søndre Nordstrand bydel mener du skal ta ansvaret for denne pasientgruppa når kommunale tilbud som Frisklivssentralene blir nedlagt?
Helsebyråden svarer ikke konkret på det spørsmålet. Korkunc fastholder at byrådet ikke kan gripe inn i hvordan bydelene velger å prioritere.
Bystyret skal vedta hele Oslo-budsjettet 11. desember.
