Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Da arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen stilte til Stortingets spørretime onsdag, var han grundig forberedt på et hardkjør fra opposisjonen. Han kunne likevel ikke gi noen nye svar:

Lønnskompensasjon for dagene 3 til 20 av permitteringen kan tidligst komme i løpet av første halvdel av juni. Og Nav skal være à jour med søknader om dagpenger i slutten av juli.

Utbetalingen lar vente på seg

Ap-leder Jonas Gahr Støre mener statsråden burde gjort enda mer for å få til dette raskere. SV-leder Audun Lysbakken mener han burde kommet opp med en nødløsning.

Og Aps Rigmor Aasrud skjønner fortsatt ikke hvorfor man ikke kunne brukt a-ordningen til utbetaling av lønnskompensasjon – ordningen som brukes når man får sykepenger.

– I a-ordningen må arbeidsgivere legge inn lønnsutbetalinger løpende for alle. Det betyr at man har data fra februar som må kunne brukes. Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke er godt nok til å utbetale lønnskompensasjonen. Den skal begrenses på 6G. Det gjør du jo når du utbetaler sykepenger. Da har du en ordning med fersk datafangst fordi arbeidsgiver rapporterer utbetalinger minst en gang i måneden. Det hentes fra samme grunnlag som dagpenger gjøres i dag, sier Rigmor Aasrud til FriFagbevegelse.

– 10 uker etter at korona-pandemien slo til, letes det fortsatt etter system der arbeidsgiver skal sitte å taste inn de samme opplysningene som ble rapportert i februar, mener Aasrud.

– Og hvorfor kunne ikke regjeringen laget en forskuddsbetaling for lønnskompensasjonen når det tar så lang tid, med utgangspunkt i dagpengene? Så kunne man vært pragmatiske på det i etterkant. Da kunne i alle fall folk fått litt, sier Aasrud.

Også SV-leder Audun Lysbakken er fortvilet over tregheten på vegne av landets permitterte og ledige.

Etterlyser nødløsning

– Det viktigste er ikke hvilke ordning man finner fram til. Men at regjeringen satte seg ned og forsøkte å være like kreative som da de innførte ordninger for næringslivet. De kunne gått til Finans Norge, banker, eller noe annet for å finne en ordning som kunne gitt folk litt penger, sier Audun Lysbakken til FriFagbevegelse.

– Poenget mitt er at regjeringen var svært kreative over næringslivet og fikk på plass en avtale med Finans Norge og bankene, som sørget for penger til bedriftene i løpet av dager og uker. Men for lavtlønte arbeidsfolk viser de ikke den samme kreativiteten, sier Audun Lysbakken.

– Overfor bedriftene lagde man tillitsbaserte ordninger. Man var veldig tydelige på at om du jukser, får du ta straffen i etterkant. Hvorfor kan man ikke gjøre tilsvarende for arbeidsfolket, når dette trekker ut i så lang tid når det er mulig for bedriftene. Du skal ikke ha mindre tillit til arbeidsfolk enn for bedriftseiere, mener Lysbakken.

– Når folk ikke har til mat på bordet, må det være mulig å få til en nødløsning. Det er bra at statsråden nå varslet at det vil komme en nødløsning hvis dette drar enda lenger ut i tid. Men det burde vært gjort for lenge siden, mener Lysbakken.

– Lavtlønte arbeidsfolk har ingen sparekonto de kan tømme mens de venter på penger. Mange venter på nesten en hel månedslønn, som de skulle hatt for lenge siden. Folk har ikke mat på bordet, og likevel har regjeringen ikke laget en midlertidig løsning. Det er fullt mulig å få på plass en nødløsning, mener han.

Også Ap-leder Jonas Gahr Støre mener statsråden kunne gjort mer for å få ting på plass tidligere.

– Jeg forstår at dette er en stor og ekstraordinær situasjon. Men det er en tankevekker at regjeringen har brukt så lang tid på en løsning som ikke fungerte, før de gikk tilbake til den som allerede lå der. Nå skal bedriftene melde inn slik de gjør regulært ved sykepenger. Hadde den ordningen blitt brukt med en gang, hadde man hatt utbetalingene raskere ute, sier Jonas Gahr Støre til FriFagbevegelse.

– Det har vært veldig tunge dager for folk. Regningene har ikke blitt lavere, men inntekten er blitt det.

Støre kjøper ikke Røe Isaksens forklaring om at dette ikke hadde vært presist nok.

– Her hadde det vært mulig å få satt inn kontrollrutiner i etterkant. Det er bedre at folk enten mottar for lite eller for mye enn at de ikke får penger i det hele tatt, mener Støre.

Ministeren lover at pengene kommer

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ville likevel ikke ha gjort noe annerledes.

– Basert på det vi har visst har vi gjort alt vi har kunnet for å få dette på plass raskest mulig. Men når vi skal sette oss ned en gang og gå gjennom alt dette, er det helt sikkert ting vi kan lære av. Et enstemmig storting var klar over risikoen ved å vedta nye ordninger i en allerede presset situasjon. Det er beklagelig at ordningen ikke er på plass ennå. Men jeg kan love at pengene kommer, sier Røe Isaksen til FriFagbevegelse.

Slik forklarer han hvorfor man ikke kunne bruke den såkalte a-ordningen for utbetaling av de tre ukene med lønnskompensasjon.

– Det er minst tre ting som gjorde det. Stortingets vedtak er at de skal få 100 prosent lønn – tilsvarende den lønnen de ville fått i arbeidsgiverperioden. Sykepenger har et annet beregningsgrunnlag. Det andre er at a-ordningen ikke er finkornet nok i forhold til tallene. Det ligger heller ikke inne permitteringsgrad i dette. Men den viktigste grunnen er at Nav så at det ikke ville gå raskt nok, sier han.

– Hvis vi skulle brukt a-ordningen ville opp mot 40 prosent av disse sakene hatt lang manuell saksbehandling. Det ville betydd at utbetalingene ville tatt altfor lang tid, sier Torbjørn Røe Isaksen.

– Vårt utgangspunkt var akkurat det samme som Rigmor Aasrud sier nå. Nemlig at vi måtte bruke a-ordningen. Men det viste seg å ikke være forenlig med raskest mulig saksbehandling og høy grad av automatisering, poengterer han.

– Det har vært to spor. Det første var individuell søknad knyttet til a-ordningen. Det andre er det vi jobber med nå. At arbeidsgiver rapporterer inn med utgangspunkt i de to arbeidsgiverdagene.

– Men kunne man ikke gjort det med en gang?

– Jo. Men den løsningen som vi valgte var den som Nav vurderte ville komme raskest på plass og være enklest. Nav har utviklet løsninger i en rekordfart. Brukt uker eller få måneder på ting man før har brukt år på. Så har vi tatt valg som først og fremst har tatt kortest mulig tid for at folk skal få pengene sine raskest mulig.

– Kunne dere gjort mer for å få til dette tidligere?

– Nav har hatt alle de ressursene de har ønsket. De har prioritert ressursene riktig. Basert på det jeg vet nå, er det ingen ting som kunne gjort at Nav utviklet dette enda raskere.

– Dere kunne ikke trykket på noen nødknapp?

– Det var det vi gjorde i mai. Da utviklet Nav raskt en annen løsning langs det andre sporet som vil komme på plass i første halvdel av juni.

Røe Isaksen påpeker også at det er 200.000 permitterte eller ledige som har søkt om og fått forskudd på dagpenger.

– Det har vært helt nødvendig. Nav har vært presset til det ytterste. I tillegg har de utviklet helt nye ordninger for lærlinger, lagt om arbeidsgiverperioden for sykepenger, utviklet helt nytt system for selvstendig næringsdrivende og frilansere.