NTB

– Vi trenger et pensjonsopprør, og SV skal ta det til Stortinget. Vi har fått et usosialt pensjonssystem som vil bidra til økt ulikhet og mange eldre med svært dårlig råd i tiårene som kommer, sier Lysbakken til NTB.

I likhet med Frp var SV imot pensjonsreformen, men begge de to fløypartiene har styrt på grunnlag av den i regjering. Men nå må det endringer til, ifølge Lysbakken. Han vil heise saken i sin tale til SVs landsstyre som møtes på Tøyen i Oslo senere i dag.

– Pensjonsreformen ble en reform for økt ulikhet, og nå kan den ikke være fredet mer. Den må tilbake på dagsordenen på Stortinget, sier Lysbakken.

• I framtida er det forventet at vi jobber til langt over 67 år. Mange er for slitne til å jobbe så lenge

Levealdersjusteringer

SV-lederen spår at raseriet blant vanlige lønnsmottakere vil vokse etter hvert som det går opp for dem hva konsekvensene av det nye pensjonssystemet blir.

– Levealdersjusteringen er alle problemers mor i pensjonssystemet. Folk med arbeideryrker hvor slitasjen er stor, straffes på en helt urimelig måte. Vi risikerer at dagens unge fagarbeidere ender opp med godt under halve inntekten sin i pensjon, framholder Lysbakken.

Levealdersjustering innebærer at alderspensjonen justeres etter forventet levealder for den enkeltes årskull. Dette skal sikre at pensjonssystemet er bærekraftig selv om levealderen skulle fortsette å øke.

– Det fører til at unge i dag må jobbe usannsynlig lenge for å få en pensjon til å leve av. De som ble født i 1980, må jobbe til de er nesten 73 år om de skal kompensere for levealdersjusteringen i folketrygden. De som ble født i 1999, må jobbe til de er 75 år, hevder Lysbakken.

• Slik er forslaget til ny pensjonsordning i offentlig sektor

Usosialt

Prinsippet om levealdersjusteringer er ifølge SV-lederen «dønn usosialt» fordi levealderen varierer såvidt mye mellom ulike yrker.

– Hardt arbeid forsvinner ikke, og mange mennesker blir utslitt også i dagens arbeidsliv, framholder Lysbakken.

Pensjonsreformen var selve hjertebarnet til tidligere Ap-leder og statsminister Jens Stoltenberg og trådte i kraft i 2011. Men flere forutsetninger som stortingsflertallet i sin tid satte, har ifølge Lysbakken ikke slått til. En av dem var at det i framtiden skulle bli mangel på arbeidskraft, og at man derfor trengte sterkere insentiver for å stå lenger i arbeid.

– Nå snakker alle i stedet om konsekvensene av en digitalisering som kan fjerne mange jobber, sier Lysbakken, som mener det ikke er behov for et pensjonssystem som straffer dem som velger å gå av ved 62 eller 64 år.

• Følg oss på Facebook og Twitter

Ny politikk

Pensjonsopprøret som SV-lederen innbyr til, skal følges av ny politikk på Stortinget, mener han.

– Det er avslutningskonferanse for den pågående evalueringen av folketrygden 24. mai. Det bør bli startskuddet for endring, og vi vil følge opp med initiativer i Stortinget, sier Lysbakken.

Invitasjonen fra SV blir ikke mottatt med nevneverdig entusiasme hos Arbeiderpartiet og Høyre.

– Hvis det kommer en konkret invitasjon til oss, så må vi jo ta stilling til den. Men levealdersjustering var det viktigste innsparingstiltaket i pensjonsreformen. Dagens pensjonister og vi som nærmer oss pensjonsalder, må være med på å ta vår del av utgiftene, ikke bare sende dem videre til neste generasjon, sier Aps Lise Christoffersen til NTB.

Hun understreker at uføre delvis skjermes mot levealdersjustering, og at pensjonsreformen også gjør det mulig å ta ut pensjon fra 62 års alder og samtidig jobbe videre uten avkorting.

– Vi er absolutt åpne for en debatt om hvordan vi kan gjøre pensjonssystemet enda mer bærekraftig og framtidsrettet. Men pensjonspopulisme er vi ikke med på. Det er en forutsetning at pensjonssystemet stimulerer flere til å stå lenger i jobb og jobbe mindre deltid, sier Høyres Heidi Nordby Lunde til NTB.

• Få nyhetsbrevet vårt

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside