Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Marte Førli (35) fra Eidsvoll fikk drømmejobben som kabinansatt i SAS i februar, etter å ha jobbet ufrivillig deltid siden 2018.

Bare halvannen måned senere ble hun permittert. Nå må hun leve i uvisshet. Med så lav ansiennitet frykter hun at jobben ryker.

– Endelig har jeg fått en stabil inntekt, jobber full stilling og har drømmejobben. Men drømmen kan bli raskt slukket, sier Marte Førli til FriFagbevegelse.

Å være kabinansatt er noe hun alltid har drømt om, men som hun egentlig ikke trodde hun skulle få oppleve.

10.000 mindre

Som permittert får hun – og alle andre – dekket 80 prosent av summen opp til 3 G, og 62,4 prosent av resten. Det blir ikke mye å leve av.

Som kabinansatt er hun vant til diettpenger, som ikke regnes med når dagpengene regnes ut. Marte tror hun har rundt 10.000 kroner mindre å rutte med som permittert.

Hva framtida bringer, er altså usikkert. SAS har informert om at selskapet må gå til oppsigelse av inntil 5.000 ansatte. 1.300 av disse oppsigelsene kommer i Norge. 4 av 10 kabinansatte kan risikere å miste jobben.

Norsk Flygerforbund og Kabinansattes Forbund organiserer majoriteten av norske SAS-piloter og kabinansatte, og mottar beskjeden med tungt hjerte.

Leder i Norsk Flygerforbund, Yngve Carlsen, tror ikke det er mulig for luftfarten å komme gjennom denne krisen uten at hele spekteret av virkemidler vurderes av myndighetene.

– Covid-19 har rammet luftfarten svært hardt verden over. De brutale konsekvensene ser vi nå. Det er en uunngåelig konsekvens av korona-krisen at SAS nå må gå til oppsigelser i denne størrelsen. Det er derfor en svart dag for norsk og skandinavisk luftfart, sier forbundsleder Yngve Carlsen i Norsk Flygerforbund til FriFagbevegelse.

Direkte overrasket over varselet er han ikke. Allerede 11. mars sa han til FriFagbevegelse at luftfarten er i krise, og at det trengs tiltak for å berge flyselskapene.

– Koronaviruset slår ut hele luftfarten. Situasjonen er svært alvorlig. Og det går raskt. Det sier seg selv når folk slutter å reise, konserter avlyses, kinoer stenger, bedriftene utsteder reiseforbud, folk beordres til hjemmekontor. Det er altså en eskalerende situasjon som gjør det svært dramatisk for flyselskapene, sa han for en drøy måned siden.

Svimlende summer

Og det har blitt ille: Globalt har bransjen en omsetningssvikt på svimlende 314 milliarder dollar – 3 287 milliarder norske kroner i inneværende år.

Denne situasjonen kommer ikke til å gå over på noen måneder. Kanskje kommer aldri bransjen helt tilbake slik vi kjente den før denne krisen.

– Ni av 10 fly står nå på bakken. Det oppstår da et betydelig problem bare med å få lagret alle flyene på bakken. Det er også en ekstremt kapitalintensiv og kostnadskrevende industri. Når omsetningssvikten er på mer enn 90 prosent og varer over tid blir det ikke mulig å stå i det, sier Yngve Carlsen.

– Vi snakker om samfunn som er helt lukket. Ingen får reise mellom land. Selvsagt påvirker det luftfarten og reiselivsbransjen enormt, mener Carlsen.

– Det vil eksistere en luftfart på andre siden av krisen, og vår målsetting er at SAS skal overleve som selskap. SAS er en viktig forutsetning for en effektiv transportinfrastruktur i Skandinavia. Men selv om folk vil komme tilbake til jobb, vil bransjen få betydelige utfordringer med å komme tilbake. Den dypeste resesjonen siden 30 tallet, der ILO beregner et tap av opptil 12 millioner arbeidsplasser bare i Europa, vil gi færre reisende. Næringslivets bruk av elektroniske møteformer vil også kunne føre til mindre reisevirksomhet for bedriftene, poengterer han.

Her hjemme har SAS allerede permittert 10.000 ansatte, og varsler altså oppsigelse av nærmere 5.000 ansatt. Og Norwegian har allerede tatt et grep ved å si opp 4.700 ansatte gjennom å slå bemanningsbyråene sine konkurs.

Selskapet balanserer på kniven, og kan i verste fall gå konkurs.

Ingen privat kapital

En hel industri globalt blør nå kraftig. Carlsen mener ingen privat risikokapital er beredt til å investere i luftfart i dagens situasjon.

– Derfor må Staten ta i bruk alle virkemidler for å sikre det som er en sentral infrastruktur i landet, mener Carlsen.

– Norske myndigheter har vist stor forståelse for den krevende situasjonen luftfarten befinner seg i. Jeg har derfor store forventninger til at regjering og storting nå vil gjøre det som er nødvendig for å sikre nasjonal infrastruktur og arbeidsplasser i luften, poengterer han.

Norske myndigheter kom tidlig med likviditetsstøtte i form av en lånegaranti på 1,5 milliarder kroner til SAS. Det gir et pusterom, men hjelper ikke i lengden, mener Carlsen.

– Det var veldig viktig og flott at det kom på plass. Men når det nå tyder på at etterspørselen om et år bare vil være på drøye halvparten av det som var før krisen, vil det kreves andre virkemidler, mener Carlsen.

– Mange av våre kolleger mister nå jobben, og har det svært vanskelig. Vi tenker først og fram på dem nå, og vil gjøre vårt ytterste for å sikre gode ordninger for våre medlemmer. Uvitenheten om hvem som kommer til å miste jobben slår dobbelt inn når man får en slik beskjed, sier Nina Nordheim Pedersen, som leder Kabinansattes forbund.

– Som ansvarlig part i arbeidslivet vil vi bidra konstruktivt til å finne gode løsninger som ivaretar både ansatte og SAS sin fortsatte eksistens, avslutter Carlsen.

Første nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik, mener dette først og fremst er trist for de ansatte som mister jobben.

– De ansatte i SAS har stått på for selskapet gjennom mange år. Dessverre er den krisen som nå har rammet luftfarten så omfattende at det ikke ser ut til å være noen vei utenom, sier nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

LO har krevd en utvidelse av permitteringsordningen til 52 uker. En slik forlengelse kunne ha avhjulpet noe i denne situasjonen.

– Staten har stilt opp med lånegarantier for luftfarten, men det er åpenbart ikke nok. Spørsmålet er om kravene som er stilt i garantiordningene er for strenge for selskapene på det nåværende tidspunktet. Nå må regjeringen se om det kan gjøres mer for luftfarten, sier Hessen Følsvik.

– Det er viktig at staten bidrar til å opprettholde kritisk infrastruktur. Det er avgjørende for at vi skal kunne sikre bosetningsmønster og et levende næringsliv i hele landet, legger hun til.