ALF INGE MOLDE

alf.inge.molde@lomedia.no

Det er enormt behov for datalagring, og behovet øker. Det betyr flere arbeidsplasser i Norge der arbeidsløsheten øker. Det er nå 117.000 arbeidsledige i Norge. Det er en økning på 2000 fra mars, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Alt fra nettbanker til industri leier plass til sine servere i toppsikre «datasentre». FriFagbevegelse besøkte Skandinavias sikreste datasenter.

Veien dit går fra en dør i fjellet ved en bortgjemt kai på Rennesøy utenfor Stavanger. 100-250 meter inn i fjellet ligger anlegget som er designet for å tåle sprengningen av en middels stor atombombe på dypvannskaia utenfor. To separate datasentre der inne er adskilt av 40 meter fjell.

Før selskapet Green Mountain kom på banen i januar 2010, fungerte de massive fjellhallene som lagerhaller for både NATO og Sjøforsvaret. Arbeidet med å bygge om fra NATO til data begynte i 2012, og året etter var driften i gang.

Store bedrifter og offentlige virksomheter har sjelden sine viktigste servere i sine egne kontorer. De leier heller plass hos datasentre, store brann- og innbruddssikre innendørsarealer fulle av dateservere og dobbelt opp med strømtilførsel og nettlinjer.

– Sikkerhet, sikkerhet, sikkerhet

En ting er sikkerhetssystemene som skal sikre at uvedkommende ikke tar seg inn i anlegget. Vi må gjennom bommer, scanne nøkkelkort, trykke koder, scanne fingeravtrykk og gå forbi mange kameraer før vi i det hele tatt er inne i fjellet.

Oksygeninnholdet i fjellhallene er senket til det som tilsvarer en høyde på 2500 meter, noe som gjør det umulig å tenne en fyrstikk. Skulle det likevel oppstå brann, står røykvarslere i taket klare til å hyle ut.

Selve anlegget består av seks store haller, tre i bredden og to i høyden, forbundet av like ganger. Alt er malt hvitt. De låste dørene har ingen skilt. Her skal man vite akkurat hva man leter etter.

– Datasenteret er bygd for å håndtere enhver feil som kan oppstå, forteller driftssjef Tor Kristian Gyland.

Like før påske ble det som første datasenter i Skandinavia sertifisert som nivå 3-anlegg på den internasjonalt anerkjente skalaen som går fra 1 til 4. Det fins bare noen få nivå 4-anlegg i hele verden.

Det er backupløsninger for alt. Viktigst av alt er strømforsyningen og kjølesystemet. Datasenteret er knyttet til tre uavhengige høyspentforsyninger. Deretter kommer Green Mountains egen infrastruktur. Det gir dem en oppetid på over 99,99 prosent.

Skulle de tre strømforsyningene mot alle odds ryke samtidig, har to separate batteribanker nok kapasitet til å drifte hele anlegget i 30 minutter. Men det trenger de ikke. Dieselaggregatet er oppe og går mellom bare sekunder etter et slikt tenkt strømbrudd.

Kjøles av fjorden

Administrerende direktør Knut Molaug og driftssjef Gyland åpner en av de anonyme dørene, og viser inn i et rom med en de spesialbygde apparatene som gir avbruddsfri strøm. Under januar-stormene alene registrerte de 50 hendelser med ustabiliteter i strømleveransen. Ingen av dem nådde fram til datautstyret.

Datasenteret på Rennesøy kjøles ned med sjøvann hentet fra 100 meters dyp. Der er temperaturen 8 varmegrader året rundt. Vann er 2000 ganger mer effektivt til kjøletransport enn luft. Det er svært god økonomi. Strømutgiftene til datasentre utgjør halvparten av driftskostnadene.

Båndbredden er i teorien uendelig, sier Gyland. For å være på den sikre siden er de knyttet opp til både Lyse, Telenor, Broadnet, TDC, Xfiber, Tampnet og Verizon.

Kundelista er hemmelig

Til sammen har datasentrene på Rennesøy plass til å sette opp 12 000 kvadratmeter med datarack. Men kapasiteten måles ikke i kvadratmeter. Det er megawatt som er interessant. Totalt kan Molaug levere 25 megawatt. Til nå har han solgt 4 MW.

Kundelisten er, som det meste her, hemmelig. Noen har imidlertid selv gått ut med at de er kunder. De fleste er norske.

Den største kunden er Norges største bank, DNB. En annen er selskapet CCG, som har ansvar for programvare og drift av databaser for seismikkdata, brønndata og produksjonsdata for hele den norske kontinentalsokkelen.

58 prosent av kundene sorterer under bank og finans, 18 prosent olje og gass, 10 prosent energi, 7 prosent telekom og 7 prosent offentlig sektor. Den sistnevnte gruppen blir et viktig område for oss i tiden framover, sier Molaug.

Han legger ikke skjul på at de har vært, og er, i forhandlinger også med utenlandske aktører. I tillegg til Stavanger, Rjukan og Oslo, har selskapet kontor i London.

– Vi er i kontakt med særdeles store aktører, og konkurrerer blant annet om å få levere til store industriselskap i Europa, hovedsakelig konsern i Tyskland, Frankrike og England, forteller han.

Grønn energi, kaldt klima og sikkerhet

Norge har alt som skal til for å skape nye grønne arbeidsplasser, mener LOs Are Tomasgard.

– Datasentre er basisinfrastruktur for den digitale revolusjonen vi er inne i. For LO er det viktig med en aktiv næringspolitikk som legger til rette for ny industri og arbeidsplasser, sier LO-sekretær Are Tomasgard.

En analyse Green Mountain har gjort viser at hver megawatt energiforbruk krever rundt 30 arbeidsplasser. Ved full kapasitet vil selskapets to sentre, som har kapasitet på 25 megawatt hver, kunne skape så mange som 1500 arbeidsplasser – gjennom bygging, etablering, vedlikehold og drift av all datainfrastruktur.

Apple etablerte seg i Danmark, og bruker norsk strøm, men slipper de norske elavgiftene. Tomasgard ville foretrekke å se datagiganten etablere seg i datasentre i Norge i stedet.

– LO støtter bransjens ønske om kutt i elavgiften. Arbeiderpartiet foreslo dette i sitt alternative statsbudsjett for 2015. Det er bra at regjeringen ser ut til å komme etter, sier LOs Tomasgard.

Etterlengtet melding fra regjeringen

– Vi er den nye kraftkrevende industrien. Vi skaper arbeidsplasser og ringvirkninger, sier Green Mountains administrerende direktør Knut Molaug.

I revidert statsbudsjett i mai kom beskjeden Green Mountain og andre i bransjen hadde ventet på.

Regjeringen vil redusere strømavgiften for de store datasentrene. Fra neste år skal grønne datasentre likestilles med annen kraftkrevende industri, og avgiften settes ned fra nesten 14 øre per kilowattime til under 50 øre.

Det kan være utslagsgivende for utenlandske selskaper, om de velger å lagre sine data i Norge eller ikke.