Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

På denne bakgrunn er det positivt at Konkurransetilsynet setter søkelys på de store aktørene. Tilsynet har kartlagt dagligvarekjedenes innkjøpspriser. Resultatet sjokkerer mange. Norgesgruppen får nemlig i noen tilfeller over 15 prosent lavere priser enn det Coop og Rema må betale for de samme varene. Norgesgruppen er den desidert største aktøren og har 44 prosent av markedet med butikker som Meny, Joker, Spar og Kiwi. Konkurransetilsynet konkluderer med at Norgesgruppen «gjennomgående oppnår bedre betingelser» enn de to andre kjedene.

Følg oss på Facebook

– Vi er overrasket over at det er så store prisforskjeller, sier konkurransedirektør Lars Søgaard. Han poengterer at prisforskjeller i seg selv ikke er ulovlig. Men dersom prisforskjeller har medført at forbrukeren har betalt høyere priser som en følge av dette, kan det være et brudd på konkurranseloven. Tilsynet har startet etterforskningen for å klargjøre.

Sommeren 2018 fikk Konkurransetilsynet i oppdrag fra Næringsdepartementet å kartlegge dagligvarekjedenes innkjøpspriser. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen sier det er bra å ha fått fakta på bordet. Regjeringen skal ha ros for å ha styrket Konkurransetilsynet med flere fagfolk. Kartleggingen som nå foreligger vil naturlig nok danne et viktig grunnlag for regjeringens stortingsmelding om konkurransen i dagligvaremarkedet.

Det er positivt at regjeringen har satt Konkurransetilsynet bedre i stand til å gå dagligvarebransjen etter i sømmene. Tre store kjeder dekker det meste av markedet på butikksiden. På leverandørsiden er det også flere store aktører som dominerer. Hemmelige rabatter og markedsføringsavtaler florerer, og de sterkeste aktørene kjøper seg best hylleplass. Bildet er dermed mer komplisert enn bare å se på innkjøpspris.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Allerede for åtte år siden ble det lagt fram en utredning som uttrykte bekymring over at fire store kjeder hadde for stor makt. Nå er Ica borte og vi sitter igjen med bare tre store aktører. Kjedemakten må brytes slik at forbrukerne får sin del av kaka. Her finnes det imidlertid ingen enkle svar. Et krav om å innføre like priser inn mot butikkene kan virke forlokkende ved første øyekast, men dette kan fort virke mot sin hensikt – altså i økte priser – siden presset mot leverandørene blir svakere.

Samtidig må vi ikke stirre oss blinde på lave priser. Forbrukere flest sier at de ønsker økt kvalitet og større mangfold i butikkene. Problemet er bare at mange gjør noe annet enn de sier ved likevel å jakte på lavest pris. Det er å håpe at Konkurransetilsynet får et enda klarere bilde av de interne forholdene i dagligvarebransjen. I mellomtiden må vi forbrukere nøye oss med å dyrke følelsen av avmakt.