JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Mener Høyesterett bryter med EØS

Høyesterett mener norsk lønn skal gjelde ved norske verft. Dette kan være i strid med EØS-avtalen.
Har Høyesterett misforstått EØS-avtalen? I så fall skal utenlandske arbeidere få lavere lønn i Norge.

Har Høyesterett misforstått EØS-avtalen? I så fall skal utenlandske arbeidere få lavere lønn i Norge.

Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

frode@lomedia.no

LO jublet da Høyesterett i mars fastslo at norske lønnsvilkår skal gjelde for alle ansatte på norske verft. Men LO kan ha feiret for tidlig. Nå skal overvåkingsorganet ESA granske Høyesteretts avgjørelse, og se om den er i strid med Norges EØS-avtale med EU.

I slutten av oktober mottok ESA en klage på Høyesteretts avgjørelse.

Nå skal ESA gjøre en innledende undersøkelse, for å se om Norge bryter med EØS-avtalens bestemmelse om fri flyt av arbeidskraft på tvers av landegrensene.

Lang strid

Kampen om lønna ved verftene har en lang historie. Etter EUs utvidelse østover i 2004 strømmet det inn øst-europeiske arbeidere til norske verft – mange av dem med lønn langt under norsk nivå. Etter fem års strid fastslo Høyesterett i mars at alle tilreisende arbeidere til norske verft skal ha dekt reise, kost og losji, samt få et utenbystillegg på toppen av lønna. Dette er i tråd med en over 100 år gamle Industrioverenskomsten. Norske tilreisende arbeidere får også disse tilleggene.

Verftene mente at disse tilleggene kunne bakes inn i lønna, og saksøkte staten for å kunne spare utgifter til lønn. Verftene tapte klart, men verftenes advokat Ingvald Falch advarte mot at Norge kunne bli stevnet for brudd på EØS-avtalen med EU. Han sa ikke direkte at verftene kom til å framprovosere en slik stevning.

Anonym klage

21. oktober mottok overvåkingsorganet for EØS-avtalen – ESA – en klage på Høyesteretts avgjørelse. Klageren er foreløpig anonym, og ESA vil derfor ikke oppgi vedkommendes identitet.

– De som klager har mulighet til å be om konfidensialitet, opplyser pressekontakt Andreas Kjeldsberg Pihl i ESA.

FriFagbevegelse har bedt om å få vite klagerens identitet. Derfor vil ESA i samråd med klageren avgjøre om vedkommende fortsatt skal være anonym.

– Hvorfor er det adgang til å være anonym?

– Det skal være en lav terskel for å kontakte ESA om forhold man ønsker at ESA skal se på. Og den som klager til ESA skal ikke være redd for negative sanksjoner fordi de har klaget til oss.

Det blir avklart i dialog med ESA om klager vil være konfidiensiell eller ikke, forklarer Pihl.

Ikke formell undersøkelse

ESA orienterte i slutten av oktober Arbeidsdepartementet om at man undersøker saken. ESA har foreløpig ikke starten en formell undersøkelse, men driver nå en forundersøkelse for å se om det er grunnlag for en formell sak.

LO er helt rolig

LO-advokat Håkon Angell var partshjelper for staten under saken i Høyesterett. Han sier i en e-post at LO forholder seg helt rolig til at det er kommet inn en klage på Høyesteretts avgjørelse.

– Høyesterett har avsagt en riktig dom, sier han i e-posten.

Høyesterett og verftene

• Lønns- og arbeidsvilkår ved norske verft er allmenngjort. Det betyr at alle skal ha minstelønna i Industrioverenskomsten. I tillegg skal alle ha dekt reise, kost og losji, samt et utenbystillegg på 20 prosent i tillegg til lønna.

• Verftene hevdet at de kunne bake alle tilleggene inn i den allmenngjorte timelønna. Staten var uenig. Verftene gikk dermed til sak mot staten. Høyesterett ga i mars sin støtte til statens – og LOs tolkning.

Annonse
Annonse

Høyesterett og verftene

• Lønns- og arbeidsvilkår ved norske verft er allmenngjort. Det betyr at alle skal ha minstelønna i Industrioverenskomsten. I tillegg skal alle ha dekt reise, kost og losji, samt et utenbystillegg på 20 prosent i tillegg til lønna.

• Verftene hevdet at de kunne bake alle tilleggene inn i den allmenngjorte timelønna. Staten var uenig. Verftene gikk dermed til sak mot staten. Høyesterett ga i mars sin støtte til statens – og LOs tolkning.