SVEIN-YNGVE MADSSEN

sym@lomedia.no

Mens den norske regjeringen gir skattelette til utenlandske arbeideidstakere, går den svenske regjeringen motsatt vei.

– På svensk arbeidsmarked er det svenske lønninger og svenske skatter som gjelder. Forslaget betyr også økte muligheter til å kontrollere slik at riktig skatt betales, sier finansminister Magdalena Andersson (Socialdemokraterna) i en pressemelding.

Rundt 600 millioner kroner beregner Siv Jensens kollega at endringene vil tilføre den svenske statskassa.

Forenkling

I Norge foreslo regjeringen i revidert nasjonalbudsjett endringer som vil føre til 50 millioner kroner i skattelette for utenlandske arbeidstakere på kort opphold i Norge.

Den nye skatteordningen innebærer at utenlandske arbeidstakere bare betaler 25 prosent av det de tjener, men da uten rett til fradrag.

Skattelegging av utenlandske arbeidstakere er svært arbeidskrevende og Skatteetaten har derfor lenge ønsket en slik ordning.

• Regjeringen gir skattelette til utlendinger på korte kontrakter i Norge

Begrenset skatteplikt

Utenlandske arbeidstakere som oppholder seg i landet imindre enn 183 dager over en 12 måneders periode, har begrenset skatteplikt i Norge.

Ifølge revisjons- og rådgivningsselskapet KPMG, er det da bare når arbeidstakeren mottar lønn fra norsk arbeidsgiver eller lønn fra utenlandsk arbeidsgiver som har fast driftssted i Norge, at det skal betales skatt.

Tilsvarende behøver utenlandske arbeidstakere i Sverige ikke å betale skatt, så lenge de er innleid fra en utenlandsk arbeidsgiver og ikke overskrider tidsregelen på 183 dager. Dette blir nå strammet inn.

• Skattekutt for utenlandske arbeidere møter motbør hos Rødt og Sp

Svensk problem

Den svenske regjeringen mener det er blitt et problem at så mange utenlandske arbeidstakere ikke betaler skatt til Sverige. Fra nyttår endres derfor reglene slik at det ikke lenger blir noen forskjell mellom utenlandske og svenske virksomheter.

Det betyr at utenlandsk arbeidskraft som arbeider for svenske oppdragsgivere skal betale skatt uavhengig av tidsregler. Det avgjørende blir nå hvem arbeidet utføres for og ikke lenger hvem som betaler ut lønna.

Endringen vil tre i kraft fra 1. januar 2019.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside