Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Det er en rar stemning her på huset. Det er veldig stille selv om alle åtte ungdommene er hjemme, sier barnevernspedagog Kirstine Dahl Størseth (36).

Hun er miljøterapeut og teamleder ved Gyda ressurssenter for barn og ungdom i Larvik. Det er en omsorgsinstitusjon kommunen selv har bygget opp for å hindre at ungdom må flytte ut av hjemkommunen, dersom de ikke kan bo med foreldrene. Ungdommene som bor der er 14 til 19 år gamle.

Er på rommene sine

Siden vi ikke kan besøke institusjonen Gyda under koronautbruddet, beskriver Kirstine stemningen på telefon: Det første man får øye på ved inngangsdøren er plakaten. Den forteller at de ikke skal ta hverandre i hånda eller klemme. Inne i huset lukter det klor. Og så er det stillheten da. Den var merkbar sist hun hadde kveldsvakt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ingen besøkende får komme inn på Gyda. Plakaten på døra minner dem som bor der om hygiene-rådene.

Privat

– Vanligvis sitter vi lenge ved middagen og prater, men nå er det motsatt. En og en kommer ned og spiser eller får maten opp på rommet sitt, sier hun.

Ungdommene er mye alene. De spiller playstation på rommet, går på butikken en og en, eller er korte turer ut med en venn eller to.

– De tar det fint. Ingen er spesielt frustrerte eller irriterte, sier hun.

Samtidig er noen av ungdommene mer kontaktsøkende enn vanlig. Kanskje fordi det er lite av andre sosiale kontakter og fordi aktiviteter er avlyst.

Det første krisedøgnet

Kirstine var på jobb torsdag 12. mars da statsministeren varslet de strenge tiltakene. Denne formiddagen kom også ungdommene hjem fra skolen og jublet, fordi de så for seg en liten ferie.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nicolai (16) spiller playstation på rommet.

Privat

Kirstine ble innkalt til ledermøte i barnevernet. Ettersom institusjonen er barnevernets egen, sitter hun i ledergruppa.

– Det var mange spørsmål å ta opp og risikovurderinger vi måtte gjøre i samråd med kommunelegen. Men det var aldri aktuelt å stenge Gyda, sier hun.

Fredagen innkalte hun alle ansatte til møte og la fram forslag på tiltak. Deretter var det allmøte med ungdommene i huset.

– Vi satt på hver vår kjøkkenstol i stua med en meter mellom hverandre. Det var en absurd situasjon, sier hun.

Redd for at Gyda måtte stenge

Ungdommene trengte først og fremst å vite at hjemmet deres ikke ville bli stengt.

– Noen var redde for det og ble veldig lettet over å høre at de skulle bli boende. Jeg er imponert over hvordan de har taklet det, sier hun.

På allmøtet gikk de gjennom de nye reglene: Ikke venner på besøk, ikke overnatting, og terping på hygiene. De ble enige om å kutte fellesmiddager og spise maks to sammen om gangen. Dessuten skulle bare personalet lage mat.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

De voksne lager mat og en ungdom er på kjøkkenet ad gangen. Vanligvis er det fullt rundt bordet.

Privat

– Vi kunne sikkert brukt tid på spennende retter, men ungdommen vår er mest glad i vanlig husmannskost. Det er mye laks og kjøttkaker, sier hun.

Alt er snudd på hodet

Det hun synes er utfordrende nå, er at de må jobbe mot det de vanligvis gjør.

– Alt det vi har bygget opp, blir snudd på hodet, og alle mål og rutiner er lagt dødt, sier hun.

– Jeg tenker mye på hva som skal være fokus, bortsett fra å unngå smitte. Den miljøterapeutiske jobbinga er i alle fall helt annerledes, slår hun fast.

En av ungdommene deres var nettopp kommet i gang med Oppfølgingstjenesten (OT) i videregående skole. En annen skulle ha lærlingplass på reiselivslinja. Det er også avlyst.

– Det som har vært en god utvikling for enkelte, stopper opp. «Hjelpes!» tenker jeg da. Særlig det at vi ikke vet tidsperspektivet, gjør det litt vanskelig.

Skryter av kollegaene

Kirstine jobber 37,5 timers uke med dagvakt mandag til fredag. To mandager i måneden har hun kveldsvakt. De er ti ansatte, og hun skryter av kollegaene:

– Det er veldig bra stemning. Alle er så fleksible og er klare til å trå til. Vi tilpasser turnusene våre. De som ikke har barn hjemme tar flere dagvakter, mens de som har barn, synes det er fint å jobbe flere kvelder.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det har ikke vært aktuelt å stenge barnevernsinstitusjonen. Med de følger smitteverntiltak nøye og vasker mer enn før.

Privat

Foreløpig har ingen vært syke eller i karantene.

– Vi tar forholdsregler på hygiene. Vi er ingen andre steder enn hjemme og på jobb og bruker minst mulig vikarer. Jeg tok en ekstra kveldsvakt for ikke å dra inn et nytt menneske. Det er jo ingenting annet som skjer for tiden, så det er bare hyggelig å være på Gyda, sier hun.

Stor stab som kan trå til

Hun understreker at det finnes en stor stab i barnevernstjenesten i Larvik som kan bidra, dersom ansatte ved institusjonen blir syke.

– Mange av dem er saksbehandlere for ungdommene og jobber hjemme. Også ansatte i helse- og omsorg kan bli omdisponert, sier hun.

De har også bestemt at bemanningen på Gyda skal være på et minimum. Én jobber dagtid, i stedet for tre, og det er to på kvelden, én mindre enn normalt.

– Vanligvis er det mye mer oppfølging. Avtaler, ansvarsmøter, timer hos psykolog. Men nå er alt stengt, kalenderen er tom. Derfor har vi kunnet gå ned på bemanning. Nå handler det mest om å få dem opp om morgenen, sier hun.

Bedre med hjemmeskole

– Hvordan går det med hjemmeskole, trenger de ikke hjelp og et puff?

– Jo da, noen får hjelp med skolearbeid. Noen har slitt med skole og trives ikke i store forsamlinger og med stress. De jobber faktisk bedre med hjemmeskole. Det er mindre støy, og de kan levere oppgavene når de er klare. De får veiledning fra lærer, og vi sjekker at de er kobla på og i gang. Men motivasjonen har dalt litt etter hvert, vedgår hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hyggen tar de vare på.

Privat

Nå tenker hun på hvordan det vil bli framover. Vanligvis hjelper de ungdommene å få sommerjobb, men det blir annerledes i år.

– Jeg er spent på hvordan det blir når vi skal ta hverdagen tilbake!

– Hva har vært det beste med jobben i denne tiden?

– Samholdet vi opplever nå. Vanligvis er våre ungdommer utafor, de holder seg mye inne, men nå gjelder det alle. Det skaper et slags fellesskap.

Gyda tar ikke imot besøk, men ungdommene kan møte familien sin ute, eller ha kontakt med dem på telefon.

– Familiene til ungdommene sier de er glad for at vi tar koronaen på alvor og at det viser at vi bryr oss om dem og tar vare på barna deres.