Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Det er Senterpartiets finanspolitiker, Sigbjørn Gjelsvik, som har spurt om statsråden kan garantere at regjeringen vil avvise ethvert forslag om innføring av en lovfestet nasjonal minstelønn i Norge. Hun blir også spurt om regjeringen vil bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen dersom et slikt forslag vedtas av EU.

Varslet minstelønn

Bakgrunnen for det skriftlige spørsmålet til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie er at EU-Kommisjonens nye president, tyske Ursula von der Leyen, har varslet et forslag om å innføre lovfestet minstelønn i EU-landene som en av de prioriterte sakene i løpet av den nye kommisjonens 100 første dager.

p

Tidligere har også Frankrikes president, Emmanuel Macron, tatt til orde for en europeisk minstelønn.

De aller fleste EU/EØS-land har i dag en lovfestet nasjonal minstelønn, i motsetning til hva som er tilfellet i de nordiske landene.

– Ikke aktuelt

Så sent som i desember 2016 diskuterte den europeiske fagbevegelsen spørsmålet om nasjonal minstelønn under et styremøte i Brussel. Da sto Norden alene i kampen mot resten av Europa. Spørsmålet har versert i flere tiår. Tyskland har blant annet innført nasjonal minstelønn. Men Norden stritter mot.

Norske LO mener en nasjonal minstelønn vil presse lønningene nedover.

– De som har lavest lønn vil få en enda lavere lønn. Det er få som mener det er en god løsning i Norge, sa daværende nestleder i LO, Tor-Arne Solbakken under styremøte i Brussel.

I Norge fastsettes lønn i forhandlinger mellom partene i arbeidslivet.

Solbakken fikk full støtte fra den danske LO-lederen, Lizette Risgaard, som sa at minstelønn ikke er tema i Danmark og aldri kommer på tale såfremt ikke fagbevegelsen mener det er riktig. Risgaard er senere blitt leder for Fagbevegelsens Hovedorganisasjon i Danmark.

Venstre var det første politiske partiet som ønsket dette i Norge. Også Fremskrittspartiet har senere gått inn for det samme. Arbeidspolitisk talsperson i Frp, Erlend Wiborg, har ved flere anledninger gitt uttrykk for at det kan forhindre at arbeidstakere fra EØS-land blir utnyttet på det norske markedet.

Ingen forslag

I sitt svar viser Anniken Hauglie til oppdragsbrevet fra den nye presidenten for EU-kommisjonen til arbeidskommissæren. Her står det at en minstelønn «kan bli satt gjennom kollektive avtaler eller lovfestes, avhengig av hvert lands tradisjoner».

– Det er foreløpig ikke lagt fram noe konkret forslag til hvordan oppdraget til arbeidskommissæren skal gjennomføres. Det vises her til at en sikring av de laveste lønningene kan oppnås på flere måter, blant annet gjennom systemet med tariffavtaler. Videre er det nylig gjennomført en høring av den nye arbeidskommissæren i Europaparlamentet. Denne høringen gir ikke grunn til å tro at det vil bli fremmet forslag som innebærer en lovfestet, nasjonal minstelønn, skriver Anniken Hauglie i sitt svar.

p

Hun mener det likevel er viktig at Norge bruker de mulighetene som finnes for å fremme landets synspunkter.

– Regjeringen vil jobbe aktivt for å ivareta norske interesser i denne saken, og vi vil holde kontakt med våre svenske og danske kollegaer. Jeg vil også invitere partene i arbeidslivet til et møte for å drøfte saken. Eventuelle regler for minstelønn som får virkning i EØS-avtalen, må være forenlig med den norske modellen for lønnsdannelse, som bygger på tariffavtaler, er svaret hun gir Sigbjørn Gjelsvik.