Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

I august 2022 dumpet et brev fra Nav ned i postkassa.

Nå blir du snart pensjonist, sto det der. Minstepensjonist.

– Jeg regna med at jeg ville få det samme i pensjon som jeg fikk i uføretrygd, sier Ola Bog til FriFagbevegelse.

Ola tok feil. Da pensjonen kom og han sjekket bankkontoen sin, sto 17.200 kroner der fra Nav. Plutselig var det 2000 kroner mindre enn han var vant med, hver måned.

– Et månedlig robberi, kaller Ola det.

1800-talls veldedighet

Selv med den midlertidig økte bostøtten fra staten, havner han under fattigdomsgrensa.

Fattighuset hjelper ham over kneika.

– Fattighuset i Oslo er grunnen til at jeg ikke lever helt uverdig, har hodet over vannet, og ikke alltid er blakk 14 dager før pensjonen kommer på konto, sier Ola.

Enslige i Oslo med lav inntekt kan søke Fattighuset om å få inntil 25.000 kroner i året.

Ola er blant dem som har fått. Han takker vanlige folk som gir penger til Fattighuset i Oslo og gjør dette mulig.

Det er likevel bittersøtt. Ola Bog påpeker at problemet med den summen er at den er høyst usikker.

– Tiltak av denne typen, 1800-talls veldedighet, burde ikke eksistere i det hele tatt i den såkalte velferdsstaten, mener Ola.

Les denne: Helsefarlige leieboliger: – Desperate mennesker blir utnyttet

– Ikke særlig veldedig

Ola Bog står i døråpningen i det lave hvite murhuset ved Ullevål sykehus i Oslo. Han bor i en liten leilighet i «småhjemmene» en veldedig stiftelse bygde for 100 år siden til hushjelper som slavet for rikfolk på Vestkanten til de ikke maktet mer.

Nå følger husleia i småhjemmene prisstigningen. Olas leie økte med 800 kroner ved årsskiftet, og nå er den oppe i 11.000 kroner i måneden.

Det syns han ikke er særlig veldedig.

Ola Bog har rundt 242.000 kroner å leve for i år. Det er summen av minstepensjonen og bostøtten. Penger han fikk til jul fra Fattighuset i Oslo, hjelper ham fortsatt.

Yngvil Mortensen

Fra landbruk til poesi

Etter fullført landbruksskole jobbet Ola mange år som landbruksavløser. Som godt voksen begynte han å studere på Universitetet i Oslo. Planen var å ha et bein å stå på, og jobbe som norsklærer.

Det ble ikke sånn.

Depresjonen hans vokste seg sterkere, nok til at psykiateren på Blindern foreslo at han søkte uføretrygd, for å få en fast inntekt og et tryggere liv.

Han ble ikke lærer, men elever i grunnskolen kan lese et av diktene hans i norskboka «Salto». «Når dei vaksne held talar», heter det.

Ola Bog er poet og skribent. Han har gitt ut to bøker, den siste kom i 2019 og heter «Norge i blått hvitt og blått». Det er en samling med dagsedler, dikt og sanger.

Han er medlem i Forfatterforbundet, som er med i LO.

En del av kroppen?

Ola var allerede ufør da han i 2004 fikk levertransplantasjon. Før operasjonen måtte de trekke nesten alle tennene hans for å hindre infeksjoner. Tannprotesen han fikk, knakk for fire år siden og kan ikke repareres. Han ønsker seg implantater, men det koster mellom 20-40.000 kroner per tann.

Folketrygden dekker ikke en halv million pluss til nye tenner, og Ola har ikke bufferkonto.

– Tenner er ikke en del av kroppen i Norge, sier Ola Bog.

Han lurer på om Nav kan hjelpe. Han forteller om to uforglemmelige sosionomer han har møtt på opp gjennom åra. Den ene fikk ham ut av en, for ham, uløselig floke og ordnet boligkontrakt da han var hjemløs og hadde null kroner til depositum. Den andre satte seg ned, skar igjennom, og sørget for gratis tannbehandling sist det var nødvendig.

Kanskje den tredje fins og kan hjelpe med implantatene nå som det er blitt nødvendig, lurer Ola på.

Tannlegen blir billigere for flere: Se hvilke grupper det gjelder

Under fattigdomsgrensa

Vi har ingen fastsatt fattigdomsgrense i Norge, og det er ulike måter å måle fattigdom på.

Statistisk sentralbyrå bruker blant annet EU-definisjonen der fattigdomsgrensa settes ved 60 prosent av medianinntekten etter skatt. Medianinntekten er «midt på treet-lønna».

For enslige ble fattigdomsgrensa satt ved rundt 252.000 kroner etter skatt i 2021, som er det siste tallet. Beløpet for 2023 vil trolig være høyere.

Ola har rundt 242.000 kroner å leve for i år. Det er summen av pensjon og bostøtte.

I fjor fikk han 15.000 kroner fra Fattighuset, til jul. De pengene hjelper ham fortsatt.

Man kan søke, i flere omganger, om opptil 25.000 kroner i året. Men det går ikke an å budsjettere med det.

– I år er det ikke sikkert jeg får noe som helst, sier Ola Bog.

Les også: Når renta går opp, straffes disse gruppene hardest

Litt bedre for mange

Regjeringa innførte i fjor en midlertidig ekstra strømstøtte til folk som mottar bostøtte. Pengene går til nettopp å betale den større strømregninga. Bostøtte er skattefritt.

Støre-regjeringa har også økt inntektsgrensa for hvem som kan søke om bostøtte, som gjør at flere får det. Den er også midlertidig, og gjelder fram til sommeren.

Nå har regjeringa også økt minstepensjonen med 4000 kroner i året.

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen og hennes departement jobber med en stortingsmelding om pensjonssystemet, som skal presenteres til høsten. Minstepensjonen er et av temaene de ser på.

Kommentarer på rim

Gjerne på rim, kommenterer Ola Bog dagsaktuelle saker på Facebook-siden sin eller på debattsidene i Klassekampen.

Da tidligere arbeids- og sosialminsiter Anniken Hauglie (Høyre) i 2016 innførte strengere krav til arbeidsløse, og Nav skulle drive mer oppsøkende virksomhet, skrev Bog:

NAV PÅ DØRA

Tenk, nå kommer NAV på døra.

Det skal ryddes opp i røra.

Anniken har stramma strengen.

Toner over blomsterengen.

-

Se, hun valser opp, og skaffer

vei i lovens paragraffer.

Hauglie er ei grepa jente.

Vi kan nesten ikke vente.

-

Vi skal dusje. Børste barten.

Være passe fin i farten.

Her skal pyntes i vårt høl.

Nål til veggen har vi sjøl.

-

Endelig skal hun få se

at vi mangler dét, og dét …

Vi skal få vårt liv tilbake.

Ta med kaffe. Ta med kake.

Ola Bog

Skjermdump