Andre Kjernsli

andre.kjernsli@lomedia.no

– Det er liten kontroll av utleieleiligheter og vi trenger å få på plass en minstestandard. Det har vi på andre områder i samfunnet. Vi har for eksempel en EU-godkjenning av biler og samfunnet ville aldri godtatt biler uten bremser på veiene.

Det er Ida Sollien Kjeldal som sier dette. Hun er leder av Frelsesarmeens Familiebosatt, som jobber for å skaffe langsiktige og trygge boforhold for barnefamilier.

De som jobber her ser ofte eksempler på boliger med veldig dårlig og helseskadelig standard, som de med tryggere økonomi takker nei til. Aleneforsørgere, innvandrere og folk med NAV-garanti er de som ender om i de verste boligene.

– Fordi de er desperate og ikke har noe annet valg, fortsetter Kjeldal.

– Jeg ønsker meg en kontrollinstans som sikrer et minimumsnivå på utleieboliger, sier Ida Sollien Kjeldal, leder i Frelsesarmeens Familiebosatt-tiltak.

André Kjernsli

Elendige boforhold

Det kan være ulike årsaker til at familiene har måttet avslutte sitt forrige leieforholdet. Det være ulevelige boforhold, eller at de ikke har fått fornyet leiekontrakten. Nå sliter med å finne ny bolig.

– De mest sårbare leietakerne er også de minst populære hos utleierne, spesielt nå som prisveksten på leiemarkedet er så kraftig.

En kollega av Kjeldal var nylig med en mor som skulle flytte inn i en sokkelleilighet.

Der ble de møtt av mugg i vinduskarmene, ødelagt kjøkkeninnredning, leiligheten hadde ikke røykvarsler og badet var i dårlig stand.

Utleier hadde heller ikke tatt seg bryet med å få leiligheten vasket.

– Det var møkkete, og det var avføringsrester i toalettet. Det er så nedrig!

Bildet er tatt av en familie den dagen de flyttet inn i en leiebolig.

Frelsesarmeen

Vil ikke svartmale utleiere

Lederen for Familiebosatt-tiltaket er ikke ute etter å svartmale utleierne. Hun etterlyser en sjekkliste som kan være til hjelp for både utleiere og de som skal leie bolig.

Hun tror de aller fleste utleierne har gode hensikter.

– Vil må heller ikke komme dit at regelverket blir så komplisert at private aktører kvier seg for å leie ut, påpeker hun.

Familiebosatt samarbeider tett med andre enheter i Frelsesarmeen barne- og familievern. En av disse er Grefsen korttidsboliger, som er et midlertidig botilbud for barnefamilier i Oslo som akutt står uten et sted å bo.

De disponerer åtte leiligheter, disse har de vært fulle siden juli i fjor. Det betyr at barnefamilier uten et sted å bo ofte må finne andre løsninger. 

Vanskeligstilte sliter med å få et sted å bo: Her bør LO bidra mer, mener Kathrine i Kirkens Bymisjon

Trygg bolig er grunnleggende

Frelsesarmeen har den senere tiden hatt kraftig pågang av familier som kommer for å få hjelp. En trygg og god bolig er etter Kjeldal sitt syn et helt grunnleggende behov som storsamfunnet må ta på alvor.

– En bolig er kjernen i tilværelsen. Skal du lykkes på andre områder i livet, må en trygg og god bolig være på plass, understreker Kjeldal.

Lederen for Familiebosatt beskriver den typiske familien de hjelper på denne måten:

• Enslig, utenlandsk mor med flere barn.

• Står utenfor arbeidslivet, og snakker dårlig eller ikke norsk i det hele tatt.

• Kjenner ikke til de ulike instansene og etatene som hun må oppsøke for å få hjelp.

– Barnefamilier vi samarbeider med ofte må ta til takke med små boliger med svært dårlig standard, forteller Kjeldal.

Frelsesarmeen

Tak over hodet eller et hjem?

I Familiebosattprogrammet er de opptatt av å se lenger enn å skaffe tak over hodet til disse familiene. At et godt hjem har så mange kvaliteter som vil prege medlemmene i familien i årene som kommer.

Kjeldal utdyper:

– Det er hjemme man lager gode rutiner for familien, det er der man lager næringsrik mat. Har bøker og leker tilgjengelig som er viktig for barns utvikling.

Hun understreker viktigheten av å kunne ta imot besøk av venner, både for barn og voksne. I ei stue uten køyesenger, slik at de voksne kan ta imot besøk etter at barna har lagt seg. Lek læring, omsorg og trygghet

– Dette ikke er noe verken jeg eller Frelsesarmeen har funnet på. Det står i FNs barnekonvensjon, påpeker hun.

Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer for øvrig trangboddhet på denne måten;

• Antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller én person bor på ett rom.

• Antall kvadratmeter (p-areal) er under 25 m² per person.

– Tenk om et barn hadde drukket av disse kannene, sier Ida Sollien Kjeldal.

Frelsesarmeen

Ingen sjekker leilighetene

Ifølge Kjeldal starter disse familiene sin jakt på bolig med et besøk hos Nav, en etat som har mye å gjøre og begrensede ressurser.

I tillegg til å gi utleier økonomisk garanti (Nav-garanti), ønsker etaten at klientene skal ta med seg leiekontrakten til de for godkjenning.

– Nav forsikrer seg om at kontrakten er juridisk riktig, men de sjekker ikke leiligheten. Det er der problemet oppstår, forklarer Kjeldal.

Hun forstår at Nav ikkehar kapasitet til å gjøre dette, men;

– Det betyr i praksis at Nav er med på å finansiere den mest useriøse delen av utleiemarkedet, sier hun.

Det er her hun mener en annen instans må inn og forsikre seg om at leilighetene er i en tilstand som kan godkjennes. Dette handler mest av alt om sikkerhet. Elektrisk anlegg, brannvarsling og rømningsveier.

– Dette mener jeg utleier må betale for. På samme måte som at bileiere må betale for EU-kontroll – og selv dekke kostnadene med å få forbedret de feilene som en kontroll skulle avdekke.

Det trengs en instans for å sikre standarden i utleieboliger, mener Frelsesarmeen, særlig med tanke på sikkerhet: Elektriske anlegg, brannvarsling og rømningsveier. Her er teip brukt til å dekke en lysbryter.

Frelsesarmeen

Nav har ikke oversikt

I en epost bekrefter Nav at de ikke utfører kontrollene av leieboligene de finansiere for sine klienter. Partene i leieforholdet er utleieren og leietakeren.

De presiserer at økonomisk støtte til bolig er en kommunal tjeneste, og at de sentralt ikke har oversikt over hvorvidt det er økt pågang fra familier som trenger hjelp til å finne egnet bolig.

Selv i de tilfellene der kommunen er utleier (kommunale boliger), er det den enkelte kommune som kan svare på hvilke rutiner de har for å kontrollere boligene.

Nav har heller ikke et fast maksbeløp for støtte til bolig. Men i Familiebosatt opplever de at Nav sin maks pris ofte ikke samsvarer med hva som er realistisk å få i dagens marked.

– Dette medfører at barnefamilier vi samarbeider med ofte må ta til takke med små boliger med svært dårlig standard, avslutter Kjeldal.

– I verdens rikeste land er det sørgelig at vi ikke kan tilby borgerne et rettferdig og rettighetsbasert boligtilbud, mener LO-rådgiver Liv Anna Lindman.

Privat

LO deler bekymringene

LOs boligpolitiske utvalg mener at markedsvendingen av boligsektoren har fått dyptvirkende konsekvenser og skapt stor sosial og økonomisk ulikhet i samfunnet.

Særlig alvorlige konsekvenser har dette for de minst ressurssterke i samfunnet som må ta til takke med et av Europas minst regulerte leiemarkeder og mest nedbygde offentlig boligtilbud, herunder mange fattige barnefamilier.

– Vi over mange år bygd ned det offentlige boligtilbudet i både antall boliger og kvalitet – og gjort tildelingene stadig mer behovsprøvd og markedsstyrt, sier LO-rådgiver Liv Anna Lindman.

– Det kommunale boligtilbudet er utdatert og lite tilpasset dagens boligbehov – og på det private markedet ser vi stadig flere tilfeller av at desperate mennesker på boligjakt blir utnyttet på det groveste, forteller hun.

LO og LOs boligpolitiske utvalg som består av Fagforbundet, Fellesforbundet, NTL, HK, FO og NJF jobber for at en helhetlig og sektorovergripende boligpolitikk som må innebære en styrket offentlig boligsektor og lovregulering av leiesektoren med formål om å ivareta leietakerne.

Dette har de spilt inn til kommunaldepartementet som i disse dager jobber med mandat og sammensetning av husleielovutvalget.

– En trygg og god bolig er nedfelt som en menneskerettighet. I verdens rikeste land er det sørgelig at vi ikke kan tilby borgerne et rettferdig og rettighetsbasert boligtilbud, sier Lindman.

Les mer: Husleiene øker kraftig. Leieboerforeningen frykter utkastelser