Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Regjeringen foreslår å flytte grensa for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørover, til området som i gjennomsnitt har sjøis 15 prosent av dagene i april måned.

Et solid kompromiss, er konklusjonen både til statsminister Erna Solberg og KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad, mens klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) kaller det en stor Venstre-seier.

Regjeringen vil ha iskanten i området med 15 prosent isfrekvens

Erna Solberg mener dette også bør føre til et bredt kompromiss også i Stortinget. Ropstad konkluderer med at noen vil ha iskanten lenger nord, andre vil ha den lenger sør. Nå håper regjeringen at det kan gå mot enighet også i Stortinget.

Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, mener det vil være umulighetens kunst å få en bred enighet om dette i Stortinget. Men gir det en sjanse.

– Dette er til å leve med. Fellesforbundet ser ikke noe faglig grunn til å endre grensen verken nord eller sørover. Men vi ser at det er dette man kan enes om politisk. Det kan vi altså leve med. Det vil fortsatt være muligheter for næringsvirksomhet i de åpnede områdene i Barentshavet sør, sier Jørn Eggum til FriFagbevegelse.

– For oss er det viktig med langsiktige og forutsigbare rammevilkår for denne bransjen, poengterer han.

At Venstre kaller dette en seier, er han litt usikker på om MDG og SV er enige om.

SV-leder Audun Lysbakken mener også at dette er et miljønederlag.

– Dette er en farlig avtale for verdens miljø, og utrolig skuffende av Venstre å gå med på. Å erklære dette som en seier er trist og uansvarlig og på ingen måte riktig, sier SV-leder Audun Lysbakken til NTB.

Flyttes sørover

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn sier iskantsonen skal verne et av de mest sårbare områdene i verden. Det er hjemmet til unike dyrearter som lever i helt spesielle forhold. Vi snakker om alger og plankton, fugl og fisk, sel og isbjørn, i et økosystem som lever i en delikat balanse. Vi har hatt som mål å flytte iskantsonen sørover. Det har vi klart. Det er en seier. For miljøet, klimaet, regjeringa og Venstre, legger han til.

Med en grense ved 15 prosent isfrekvens mener Rotevatn vi tar bedre vare på miljøet og reduserer risikoen for å skade sårbar natur.

Den politisk betente saken handler i praksis om hvor langt nord det kan åpnes for boring etter olje og gass.

Siv Jensen truer med regjeringskrise i striden om iskanten

– i Barentshavet har klimaendringene gitt seg utslag i en langtidstrend med økte havtemperaturer, minkende isdekke og store økologiske endringer, særlig i de nordligste delene Klimaendringene gjør at iskantsonen og artene som finnes der blir mer sårbare for ytre påvirkning som for eksempel oljeutslipp, sier Sveinung Rotevatn.

Advarer mot skyttergrav

Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson, Espen Barth Eide, vil nå sette seg grundig inn i begrunnelsen for forslaget. Han ser fram til en bred og åpen høringsprosess der partiet vil lytte til innspill fra berørte aktører og miljøer.

– Jeg ser på dette som et utgangspunkt for en samtale med oss med sikte på å få til en bred enighet, sier han til FriFagbevegelse.

Han advarer mot en polarisert debatt der det blir skyttergravskrig mellom olje og naturvern.

– For Arbeiderpartiet er det viktig å finne en god og balansert løsning mellom hensynet til miljøet og næringsinteressene innen fiskeri, havbruk, skipsfart, mineralnæring og oljeindustri. Forvaltningsplanen skal ikke ha tilbakevirkende kraft, og tildelte lisenser skal stå ved lag. Samtidig skal vi bygge på ny og oppdatert kunnskap om iskantsonens viktige betydning for livet i havet, sier han.

– Forvaltningsplanen skal være et trafikklyssystem til hvordan ulike næringer skal forholde seg til hverandre og til miljøet og naturen i området. Vi skal både ta vare på natur og miljø og bidra til at ulike næringer kan operere i områdene. Da er det viktig å legge faglig kunnskap til grunn for politiske beslutninger, sier Espen Barth Eide.

Balanserer hensyn

Også LO-leder Hans-Christian Gabrielsen slår fast at dette er et reelt forsøk på et kompromiss som balanserer hensyn til både miljø og næringsvirksomhet, og som vil gi viktige arbeidsplasser i Norge.

– Det er verdt å minne om at forvaltningsplanen ikke er en verneplan, men en plan som setter rammer for all næringsvirksomhet, ikke bare petroleumsvirksomhet. Formålet til forvaltningsplanen er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og goder naturen vår gir, sier Hans-Christian Gabrielsen til FriFagbevegelse.

– Det er viktig å holde fast ved formålet, understreker han.

Leder i Industri Energi, Frode Alfheim, er skuffet over at iskanten trekkes noe lenger sørover, men mener samtidig at den ferske forvaltningsplanen for Barentshavet støtter opp om de lange linjene i ressurs- og forvaltningsplanen.

– Den nye grensen berører i liten grad allerede åpnede områder og får ikke konsekvenser for tildelte lisenser, påpeker han.