JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kristin Margrethe Johansen

Nå flytter de hjem fra Kina

Pendelen svinger tilbake. Etter to tiår med utflagging, flytter stadig flere bedrifter i industriland nå produksjonen hjem igjen fra Kina.



07.01.2014
12:00
08.01.2014 08:12

frifagbevegelse@lomedia.no

Det skjer til USA og Storbritannia og andre land. På engelsk kalles det for «reshoring» eller «onshoring». Andre igjen flytter produksjonen fra Kina til andre utviklingsland. Det gjør også kinesiske selskaper.

I USA begynte trenden med å flytte arbeid til billigere produksjonsland på 1970- og 1980-tallet. Men globaliseringsstrategien, som for alvor skjøt fart på 1990-tallet, har begynt å endre seg etter krisen i 2008. Globaliseringslogikken kan føre til at Kina om noen år ikke lenger vil være «verdens verksted».

Målet for utflagging er ikke bare billig arbeidskraft. Det gjelder også å finne kompetent arbeidskraft og å være nær markedene. Midtens rike trakk til seg flernasjonale selskaper både på grunn av billig arbeidskraft, og fordi produsentene ville være nær et stort og hurtig voksende kinesisk marked. Kompetent arbeidskraft utviklet seg etter hvert.

Lønn og arbeidskraft

Men nå oppdager stadig flere at «Made in China» ikke er det eneste saliggjørende. Høy inflasjon, stigende lønnsnivå og en sterkere yuan er viktige årsaker. Det er blitt dyrt å produsere i Kina. For dyrt for mange. Ifølge Boston Consulting Group (BCG) har industriarbeiderlønningene i Kina økt med 19 prosent årlig i perioden 2005-2010.

Det er flere årsaker til at lønnsnivået stiger i Kina. Mangel på arbeidskraft er én årsak. En aldrende befolkning og ettbarnspolitikken slår nå ut for alvor. Myndighetene forsøker å løse problemet med å innføre høyere pensjonsalder, og ved å oppheve barnebegrensningspolitikken som ble innført i 1979. Det siste vil imidlertid først ha virkning på arbeidskraften om en 20 års tid.

Men lønnsnivået blir i stadig mindre grad den viktigste drivkraften til å flytte på seg. Et eksempel kan belyse det. Japanske Toyota produserer biler i Frankrike. Men lønnsutgiftene representerer i dag bare 3 til 5 prosent av produksjonskostnadene, mot 20 prosent for 20 år siden, ifølge det økonomen Jean-Louis Levet sier til Radio France International (RFI). For bilindustrien, men også for andre, betyr fraktkostnader mye. Økte oljepriser har drevet skipsfraktratene opp 18 prosent det siste året.

«Onshoring»

«Made in America», «Made in France» og «Made in Britain» er igjen blitt livskraftige slagord.

En undersøkelse i Storbritannia viser at én av seks britiske selskaper det siste året har flyttet produksjon hjem, eller er i ferd med å gjøre det. Det er nå flere selskaper som flytter fra land som Kina enn de som flytter den andre veien, viser en offentlig oversikt over 500 små og mellomstore bedrifter, omtalt i Financial Times.

Den viser at 15 prosent av selskapene vender hjem, mot bare 4 prosent som setter kursen den andre veien. Dette gjelder selvsagt ikke bare for Kina, men også andre for andre land i Det fjerne Østen og Øst-Europa, som i en periode var svært populære mål for britisk industri.

Selv kriserammede Spania og Portugal følger etter. 15 prosent av utflyttet konfeksjonsindustri er vendt tilbake til Spania og Portugal, ifølge den spanske konfeksjonsindustriføderasjonen Fedecom.

USA ser egne fordeler

USA mistet en tredel, eller rundt seks millioner industriarbeidsplasser i årene 1997-2010. Mange av dem gikk til Kina. Men også i USA har man nå fått øynene opp for begrensningene i Kina, og det at det medfører visse fordeler å bringe produksjon hjem. Så godt som alle observatører er enige om at et skifte er på gang for å lokalisere mer arbeid i Amerika, skriver Workforce.com

En undersøkelse gjort av BCG, gjengitt i New York Times, viser at av industriselskaper med en omsetning på over én milliard dollar, planla konsernledelsen i over halvparten av dem å bringe produksjonen helt eller delvis hjem fra Kina, eller overveide det.

Undersøkelsen fra september 2013 viste en økning fra 37 prosent i februar 2012. I diskusjonen i USA har et argument for «fracking» av skifergass vært at det vil skape flere industriarbeidsplasser. Men lavere energikostnader var det argumentet for å vende hjem som ble minst benyttet av industrilederne.

I stedet nevnte de et konkurransedyktig lønnsnivå, nærhet til kundene, produktkvalitet, fagarbeidere og transportkostnader. Amerikanske arbeidsgivere ønsker også mer stabil arbeidskraft. Kina er kjent for stor gjennomtrekk.

Få nye arbeidsplasser

Et aber er at de gamle jobbene ikke kommer tilbake selv om produksjonen gjør det. Et eksempel fra ny tekstilindustri i Sør-Carolina viser mange nye maskiner, men få arbeidere på fabrikkgolvet. Da Whirlpool etter seks år flyttet noe av produksjonen tilbake fra Guangzhou-området i Sør-Kina til Greenville, Ohio, var nettogevinsten bare 25 arbeidsplasser.

Da president Obama besøkte Master Lock-fabrikken i Milwaukee i februar i 2012, roste han selskapet for å bringe arbeid tilbake til USA. Men «reshoringen» skapte bare 100 nye jobber. Automatisering tar over. Industriarbeidsplasser vokser ikke på trær selv om ledighetstallene går ned i USA. Men selv om de nye arbeidsplassene foreløpig er som en dråpe i havet, representerer de åpenbart en trend.

Både Apple og Microsoft vil produsere mer i USA. Men Microsoft har høstet kritikk for å foreslå en endret visumpolitikk, som vil gjøre det lettere for fagfolk å komme inn i USA. Kritikere mener det gjøres for å presse amerikanske lønninger nedover og kvitte seg med eldre arbeidskraft.

Mindre lønnsforskjeller

Lønnsforskjellene mellom Kina og lavkoststater i USA vil bli kraftig redusert i 2015, ikke minst på grunn av større produktivitet i USA, skriver Workforce.com. Men også fordi industriarbeiderlønninger falt 2,2 prosent i USA i årene 2005-2010. Men i USA, som i Frankrike, utgjør arbeidskostnadene bare en liten del av produksjonskostnadene.

Det er også blitt antydet at Apple flytter noe av Macintosh-produksjonen fordi selskapet har fått på pukkelen for arbeidsforholdene til de kinesiske ansatte, som blant annet produserer den populære iPad’en.

Til Afrika

Samfunnsansvar, CSR, begynner derfor muligens å virke. Det kan være en av årsakene til at svenske H&M har flyttet en del av produksjonen til Etiopia. H&M har ikke egne bedrifter, man har skiftet underleverandører til Afrikas Horn. H&M som er verdens nest største i konfeksjon etter Zara, har til nå konsentrert 80 prosent av produksjonen til asiatiske land. I tillegg til Kina, i Vietnam og Bangladesh, der minstelønn per måned er 37 dollar. De tragiske brannene i Bangladesh kan ha vært tungen på vektskålen når svenskene nå søker seg til Afrika. Slikt skader et selskaps image. Etiopia har dessuten en tradisjon innen tekstil, lær og sko som skriver seg tilbake til italienernes invasjon i 1935.

Også Ikea flytter på seg. De har imidlertid valgt å sette kursen fra Kina til Italia. Bokhylla Billy, som produseres i flere land, blant annet i Kina, har langt færre reklamasjoner når den er produsert i Italia. Et av tre Ikea-kjøkken produseres nå i Italia, der lønnsnivået ifølge Ikea er stabilt og der ordrelevering skjer raskt. Italia er blitt Ikeas tredje største produsentland, etter Kina og Polen. Men en firedel av Ikeas produksjon skjer fortsatt hos kineserne. Så lenge det varer.

For å konkludere er det viktig å understreke at globale selskaper fortsatt ekspanderer produksjonskapasiteten i Asia. Noen, som den franske økonomen Jean-Joseph Boillot, hevder at nye utflagginger til Kina helt har stanset opp, men at det fortsatt investeres i selskaper som allerede er der.

I perioden 2011-2014 var en firedel av verdens relokaliseringer fra et utviklingsland til et annet. For å optimalisere kostnadene, flytter stadig flere fra Kina og andre asiatiske land som India og Filippinene.

Forurensende industri

Også kinesiskeid industri har begynt å relokalisere til områder og land som er mindre utviklet, og derved billigere, som Indre Mongolia eller Bangladesh, Vietnam eller Kambodsja. Kineserne ønsker framfor alt å flytte ut sin mest forurensende industri, som blant annet tekstilfargerier eller gummiproduksjon.

Men for oss viktigst av alt: Vi begynner å produsere hos og for oss selv. Den nye industrimodellen er regional, skriver Wall Street Journal. Asiatiske fabrikker produserer for et asiatisk marked, nord-amerikanske for et amerikansk. For årene 2012-2014 kan endelige tall vise at 19 prosent av relokalisert industriproduksjon har vendt tilbake til opprinnelseslandet, sier Boillot til RFI.

KILDER: Bloomberg, El País. Financial Times, New York Times, Le Figaro, Radio France International (RFI), Wall Street Journal, bcg.com, Workforce.com

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
07.01.2014
12:00
08.01.2014 08:12



Mest lest

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

Pete Webber/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

350.000 dagpengemottakere kan gå glipp av feriepenger neste år

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

Alf Ragnar Olsen

Posten Norge sa opp for mange: – Folk kom gråtende til meg

Colourbox

Feriepengene er utrygge, det haster å endre loven, mener LO

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekternes tillegg for natt og helg kun økt med seks kroner

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Nanna Aanes Wolden

– Syke og uføre mennesker mister all sin inntekt, ofte over natten og uten noe varsel. De orker ikke mer

Leif Martin Kirknes

Nå skal det svi mer å si opp jobben

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

colourbox.com

«Billig-fagforening» vil nå unge: Har ingen tariffavtaler og tror ikke på streik

Venstresida i norsk politikk må våge å ta oljedebatten, seier Alf Holmelid (SV).

Venstresida i norsk politikk må våge å ta oljedebatten, seier Alf Holmelid (SV).

Håvard Sæbø

Ansatte i oljeservice får ny lønn. Her er resultatet

Gorm Kallestad / NTB

Regelendring fra regjeringen vil tvinge mange over på uførepensjon, mener LO-topper

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Leif Martin Kirknes

Datoen er satt: Dette kan bli første streikedag for sykepleierne og lærerne

FÅR IKKE TARIFFAVTALE: Tom Eirik Leistad (til venstre) og Morten Rabben jobber på Nokian Dekk AS sitt sentrallager i Trondheim. Siden mandag 19. oktober har de streiket for en tariffavtale bedriften nekter dem.

FÅR IKKE TARIFFAVTALE: Tom Eirik Leistad (til venstre) og Morten Rabben jobber på Nokian Dekk AS sitt sentrallager i Trondheim. Siden mandag 19. oktober har de streiket for en tariffavtale bedriften nekter dem.

Roy Ervin Solstad

– Det er jo litt rart å kalle det lønnsforhandlinger, når vi aldri forhandler om lønn

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

Martin Guttormsen Slørdal

– Hvert år har vi elever som sier at «dere berga livet mitt»

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Nå må medlemmene i hotell og restaurant selv ta stilling til om de vil streike for bedre lønn

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Håvard Sæbø/Tormod Ytrehus

Bussoppgjøret: Ørjan stemte ja, Øyvind stemte nei. Nå sender begge en advarsel til arbeidsgiverne

STØTTE: SV-leder Audun Lysbakken (til høyre) tok seg tid til å dra på Youngstorget for å snakke med streikende vektere torsdag. Her er han i prat med hovedtillitsvalgt i Securitas, Robert Ball (til venstre), og forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Terje Mikkelsen.

STØTTE: SV-leder Audun Lysbakken (til høyre) tok seg tid til å dra på Youngstorget for å snakke med streikende vektere torsdag. Her er han i prat med hovedtillitsvalgt i Securitas, Robert Ball (til venstre), og forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Terje Mikkelsen.

Jan-Erik Østlie

Midt i streiken har to store vaktselskaper permittert sine hovedtillitsvalgte: – Rystende


Flere saker