Nå kan Barbro få pensjon fra første krone: – Dette har vi jobbet for lenge
FrP og regjeringen ble i helgen enige om å endre loven slik at arbeidstakere får tjenestepensjon av all lønn. – På tide, sier sentralbordoperatør Barbro Nærø i Haugaland Taxi.
PÅ TIDE: Sentralbordoperatør Barbro Nærø er glad for at arbeidstakere skal få tjenestepensjon beregnet av all lønn.
Erlend Angelo
lene.svenning@lomedia.no
Lørdag ble det kjent at Fremskrittspartiet og regjeringen har blitt enige om å innføre pensjon fra første krone fra og med 2023. Det er er sak som fagbevegelsen og venstresida har kjempet for i flere år, men motstanden fra både arbeidsgivere og høyresiden har vært stor.
«Pensjon fra første krone» handler om tjenestepensjonene i privat sektor. I dag er ikke bedriftene lovpålagt å betale inn pensjon for de første 100.000 av de ansattes lønn (tilsvarer 1G i folketrygden).
Ved å endre loven, slik FrP og regjeringen har blitt enige om, må bedriftene beregne pensjon av all lønn.
– Bra, men tatt tid
– Det drar seg mot valg, kommenterer Barbro Elin Nærø, sentralbordoperatør i Haugaland Taxi nyheten. Nærø er også leder av bransjerådet HK media, samferdsel og administrasjon.
– Dette er noe vi har jobbet for lenge. Det er bra for alle at det kommer nå, men det har tatt sin tid, sier hun til HK-Nytt.
Nærø vil selv nyte godt av en lovendring. I dag får hun bare pensjon av lønna som overstiger 100.000 kroner. Hennes arbeidsgiver betaler også inn pensjon for ansatte under 20 år og som er ansatt i mindre enn 20 prosent stilling, selv om det ikke er lovpålagt. Det er to andre elementer i det som omtales som «pensjon fra første krone».
Les også: Frp har snudd: Arbeidsløse og permitterte får feriepenger på dagpenger
– Ingen grunn til å vente
Denne endringen kommer ikke med det samme. FrP og regjeringen er enige om å innføre pensjon fra første krone fra 2023. Det synes Nærø er altfor lenge til.
– Dette har ligget på bordet en stund. Det er ingenting i veien for å innføre det nå, sier hun.
Nærø har forbundet sitt i ryggen.
– Dette har vi i Handel og Kontor jobbet knallhardt for i mange år. Det er bra at høyresida endelig har lyttet til oss, for regjeringa har trenert dette i mange år. Det er bra det kommer, men det er ingen grunn til å vente til 2023 med å gi våre medlemmer pensjon fra første krone, sier HK-leder Christopher Beckham.
Les også: Derfor vil Frp og regjeringen vente til 2023 med å innføre pensjon fra første krone
– En seier
Han er overrasket over at dette kommer nå.
– Jeg vet ikke om det er tilfeldig at høyresida har fått øynene opp for dette kravet fordi det er valgår i år. Seinest rett før jul stemte høyresida imot dette i Stortinget, da Arbeiderpartiet foreslo det, så vi er jo overrasket over at de har snudd, sier Beckham.
Han gleder seg likevel over nyheten.
– Når dette blir vedtatt vil det være en seier for unge, deltidsansatte, kvinner og hele arbeidslivet, sier han.
Treffer mange
Innføring av pensjon fra første krone vil treffe mange. I 2019 hadde bare en av fire arbeidstakere i privat sektor pensjon fra første krone, ifølge Finans Norge. En million står uten. Ifølge en rapport fra Acetan laget på oppdrag fra HK i 2019, får bare 16 prosent av de ansatte i handelen pensjon fra første krone. De ansatte i Norgesgruppen er et hyggelig unntak. Siden 2019 har de 23.000 ansatte i konsernets egeneide butikker fått det.
Les også: I disse butikkjedene får de ansatte pensjon fra første krone
Virke advarer
Arbeidsgiverorganisasjonen Virke er bekymret over endringene avtalen vil føre med seg, skriver NTB.
Organisasjonen mener at bedriftene ikke må få økte utgifter som følge av endringen. Dersom det ikke blir etablert ordninger for å dekke disse merkostnadene, mener Virke at minstesatsen på 2 prosent bør senkes til 1,6 prosent.
– Pensjon fra første krone vil gi økte kostnader til pensjonssparing for mange tjenesteytende bedrifter – ikke minst for mange som nå sliter på grunn av korona, sier administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen til NTB.
Pensjon fra første krone
Kravet om pensjon fra første krone dreier seg om opptjening i tjenestepensjonsordningene (OTP):
• Pensjonsopptjening av all lønn, inkludert de første 101.351 kronene (1 G).
• Pensjonsopptjening for arbeidstakere under 20 år.
• Pensjonsopptjening for arbeidstakere med mindre enn 20 prosent stilling.
• Tidligere fikk ikke ansatte pensjonsopptjening for arbeidsforhold som varte kortere enn ett år. Dette ble endret i 2019.
Dette er obligatorisk tjenestepensjon (OTP)
• Lov om obligatorisk tjenestepensjon ble vedtatt i 2005 og trådte i kraft 1. januar 2006.
• Den forplikter alle arbeidsgivere til å etablere en tjenestepensjonsordning for sine ansatte.
• Obligatorisk tjenestepensjon gjelder alle over 20 år og alle som har en stilling på mer enn 20 prosent.
• Bedriften er forpliktet til å betale et innskudd på minst 2 prosent av lønna, for lønn mellom 1 G og 12 G. G står for folketrygdens grunnbeløp, som i nå er på 101.351 kroner.
• I folketrygden tjener du pensjon fra første krone.
Flere saker
Pensjon fra første krone
Kravet om pensjon fra første krone dreier seg om opptjening i tjenestepensjonsordningene (OTP):
• Pensjonsopptjening av all lønn, inkludert de første 101.351 kronene (1 G).
• Pensjonsopptjening for arbeidstakere under 20 år.
• Pensjonsopptjening for arbeidstakere med mindre enn 20 prosent stilling.
• Tidligere fikk ikke ansatte pensjonsopptjening for arbeidsforhold som varte kortere enn ett år. Dette ble endret i 2019.
Dette er obligatorisk tjenestepensjon (OTP)
• Lov om obligatorisk tjenestepensjon ble vedtatt i 2005 og trådte i kraft 1. januar 2006.
• Den forplikter alle arbeidsgivere til å etablere en tjenestepensjonsordning for sine ansatte.
• Obligatorisk tjenestepensjon gjelder alle over 20 år og alle som har en stilling på mer enn 20 prosent.
• Bedriften er forpliktet til å betale et innskudd på minst 2 prosent av lønna, for lønn mellom 1 G og 12 G. G står for folketrygdens grunnbeløp, som i nå er på 101.351 kroner.
• I folketrygden tjener du pensjon fra første krone.