Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Mandag legger regjeringen Støre fram sitt forslag til statsbudsjett.

Støre-regjeringen vil bevilge 20 millioner kroner ekstra til Arbeidstilsynet. Solberg-regjeringen foreslo en økning på fem millioner kroner. Det betyr at Arbeidstilsynet til sammen kan få 25 millioner kroner mer til tilsynsaktivitet neste år.

Stadig færre tilsyn

– Vi har sett en utvikling hvor det har vært stadig færre tilsyn per antall virksomhet. Det henger ikke helt sammen med det som skjer i arbeidslivet, sier parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, Rigmor Aasrud.

– Vi hører om en nedadgående tilsynsfrekvens. Skal vi klare å rydde opp i arbeidslivet må tilsynet styrkes. Det er også Hurdalsplattformen tydelig på, sier Trine Lise Sundnes til FriFagbevegelse. Hun sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «styrke Arbeidstilsynet og samarbeidet mellom de viktigste etatene på området, slik at kapasiteten til å utføre stedlige tilsyn øker betraktelig».

Det står også at Arbeidstilsynets bruk av overtredelsesgebyr skal økes.

Tilføres ressurser

– Arbeidstilsynet forvalter et lovverk som blant annet skal sikre medvirkning for arbeidstakere. Høy organisasjonsgrad og dyktige tillitsvalgte er førstelinjeforsvaret i arbeidet med et trygt arbeidsliv, men vi trenger også et mer aktivt Arbeidstilsyn. Det fordrer at tilsynet blir tilført ressurser slik at antall tilsyn kan økes, mener Trine Lise Sundnes.

At det har vært en nedadgående tilsynsfrekvens er i strid med det som er ønsket fra politisk hold, legger hun til. Hun mener også at den forrige regjeringen har forsøkt å giinntrykk av noe annet.

– Det kan kanskje ha noe med covid-19 å gjøre?

– 2020 kan nok forklares med det, men nedgangen i antall tilsyn startet tidligere. Den nedadgående trenden har vi sett over flere år. Situasjonen er også enda verre enn på papiret, mange av tilsynene er såkalt postale. Fysiske tilsyn er halvert fra tidligere år. Jeg kan ikke lese ut av Arbeidstilsynets årsrapport at postale tilsyn ivaretar arbeidstakerne på arbeidsplassene på en bedre måte enn fysiske, sier hun.

Aasrud og Sundnes mener pandemien gir et enda større argument til å øke potten til Arbeidstilsynet i statsbudsjettet for neste år. Det peker også Arbeidstilsynet selv på.

– I kjølvannet av en pandemi kan det være stor risiko for at useriøse aktører får fotfeste. Derfor er denne ekstrabevilgningen spesielt viktig slik at Arbeidstilsynets kapasitet og tilstedeværelse i utsatte bransjer kan økes. Blant annet på grunn av forebygging, sier Rigmor Aasrud.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik mener økningen som den nye regjeringen legger opp til er en bra start.

 – Flere år med ostehøvelkutt har skapt et stort gap som må fylles for å sikre arbeidsfolk i Norge, sier hun til FriFagbevegelse.

– Den nye regjeringen viser med dette en langt større vilje til å gjenoppbygge et arbeidstilsyn med nok kontrollkapasitet, tilstrekkelig fullmakter og en tilstedeværelse i arbeidslivet. Men det er fortsatt en vei å gå for å gi Arbeidstilsynet muskler nok i kampen mot de useriøse og kriminelle aktørene, mener Følsvik.

Dobler fagforeningsfradrag

Driftsbevilgningen til Arbeidstilsynet blir på 774 millioner kroner hvis tilleggsproposisjonen til regjeringen blir vedtatt i Stortinget.

Fra før er det kjent at fagforeningsfradraget skal økes fra 3.850 til 7.700 kroner i løpet av to år. I tilleggsproposisjonen som legges fram mandag, blir halvparten av denne økningen forslått, ifølge VG.

Det har også lekket ut at Husbankens låneramme styrkes med 2 milliarder kroner i tillegget til statsbudsjett. Dermed kan flere få såkalt startlån.

− I budsjettet foreslår vi å styrke Husbanken slik at flere familier kommer seg inn på boligmarkedet, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) til NTB.

Investeringsstøtten i jordbruket økes med 200 millioner kroner, og det settes blant annet av 100 millioner kroner til utbygging av ladestasjoner.