NTB

– Dette er en utrolig viktig avtale, både for næringslivet og for folk flest. Storbritannia er vår viktigste handelspartner etter EU. Den sikrer norske bedrifter like eller bedre konkurransevilkår når de skal opp mot bedrifter fra EU i det britiske markedet, sier næringsminister Iselin Nybø (V) til NTB kvelden før frihandelsavtalen som ble ferdigforhandlet i juni, skal undertegnes.

Bare i 2020 eksporterte norske bedrifter varer for nesten 135 milliarder kroner til Storbritannia, mens importen var på om lag 42 milliarder kroner. I dag går 22 prosent av all norsk eksport til Storbritannia, med stor etterspørsel etter olje og gass, fisk og sjømat og industrivarer.

Nybø lander torsdag i London, hvor hun samme ettermiddag skal sette navnetrekket sitt på det som etter EØS-avtalen er den mest omfattende og mest ambisiøse frihandelsavtalen Norge har inngått.

Blandet mottakelse

Seremonien finner sted i Old Admiralty Building i Whitehall sammen med Efta/EØS-landene Island og Liechtenstein. Viseminister Ranil Jayawardena for internasjonal handel representerer Storbritannia, mens utenriksministrene Gudlaugur Thór Thórdarson og Dominique Hasler undertegner for Island og Liechtenstein.

Forhandlingene startet i august 2020 og ble avsluttet i juni 2021. Trass i champagneskål og jubel i regjeringsapparatet, fikk frihandelsavtalen blandet mottakelse av sentrale aktører i norsk verdiskaping. NHO kalte den en tapt mulighet for sjømaten. Bondelaget var sterkt kritisk og mener avtalen fører til en svekking av det norske importvernet.

– Når ambisjonene er høye og potensialet stort, har jeg forståelse for at noen håpet vi skulle komme lenger, spesielt på sjømatfeltet. Det gjorde også vi. Men dette var så langt det var mulig å komme, sier Nybø.

Nådde ikke helt fram

Storbritannia er det tredje største eksportmarkedet for norsk sjømat målt i volum og det femte største målt i verdi. Norge gikk inn i forhandlingene med et mål om full frihandel på dette feltet. Det ble ikke oppnådd.

I stedet videreføres i hovedsak dagens kvoter og tollsatser for sjømat og forbedret markedsadgang for enkelte viktige sjømatprodukter. Blant annet blir det nulltoll for fryste pillede reker fra 2023 og nulltoll for hvitfisk.

Statsråden framholder at det var helt avgjørende for store deler norsk næringsliv å få i havn en avtale etter brexit, og hun poengterer at «de aller fleste synes dette er veldig bra».

I den nye frihandelsavtalen er det ikke gitt noen kvoter på sensitive norske jordbruksvarer som storfekjøtt eller sau og lam. Ostekvoten blir stående på 299 tonn, uendret fra i dag, mens Norge får en ostekvote på 513 tonn inn mot Storbritannia.

Avansert avtale

Og britene går ikke tomhendt fra forhandlingene:

* Norge gir britene kvoter på 100 tonn svinekjøtt og 100 tonn skinke. I tillegg gis det 50 tonn ribbe for desember.

* Storbritannia får kvoter på 120 tonn pølser og 158 tonn fjærfekjøtt.

* I tillegg gis det mindre kvoter på egg, jordbær, såfrø, epler, isbergsalat, potet og planter.

Avtalen er «den mest avanserte frihandelsavtalen som er inngått med de tre landene», skriver den britiske regjeringen i en pressemelding om forhandlingsløsningen. Det digitale aspektet ved avtalen sikrer blant annet at handel kan skje fullstendig papirløst, ifølge britene.

Den nye handelsavtalen med Storbritannia sikrer fortsatt fri mobilroaming, slik at nordmenn på tur kan bruke telefonen uten bekymringer for regningen.