Aslak Bodahl

aslak.bodahl@lomedia.no

– Et viktig mål på 2020-tallet for Ap er å forsterke velferdsstaten og ikke bare akseptere og takke for at vi har den. Vi må se på hvordan velferdsstaten kan være et fundament for et rettferdig samfunn. Det er bra for arbeid, helse og like muligheter for folk. Det er i en krise man ser betydningen av en sterk velferdsstat, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Mer av den nordiske modellen

«Norden etter Covid 19 – Hvor vil vi?». Det var utgangspunktet for den digitale samtalen mellom de sosialdemokratiske topplederne i Norden om de store politiske veivalgene tidligere denne uka.

Små forskjeller har vært de nordiske landenes paradegren, men utviklingen har gått i feil retning i altfor lang tid, mener Agenda-sjef Trygve Svensson. Han utfordret de sosialdemokratiske partitoppene på om Norden kan være veiviser for en progressiv og omfordelende politikk i møte med det grønne skiftet. Svarene han fikk var entydige:

• Staten må være en enda sterkere aktør i gjenreisningen av de nordiske landene etter koronakrisen.

• Vi trenger mer – og ikke mindre – av den nordiske modellen.

Les også dette innlegget: «Den nordiske modellen: Ideologien som fungerer, selv i krisetider»

Peker på sosialdemokratiet

Det vil si at partitoppene omfavner lave forskjeller, et organisert arbeidsliv og offentlig velferd. Selve grunnpilarene i den nordiske modellen har imponert en rekke land i verden.

– Det er ingen partier i Sverige nå som tar til orde for å redusere skattenivået og øke privatiseringen. Alt peker i en sosialdemokratisk retning. Det er fellesskapsløsningen som får bred oppslutning i gjenoppbyggingen etter covid-19, sier den svenske statsministeren Stefan Löfven.

Han fikk anerkjennende nikk fra Ap-leder Jonas Gahr Støre, LO-leder Peggy Hessen Følsvik, arbeids- og likestillingsminister Peter Hummelgaard i Danmark, partisekretær Antton Rönnholm i Finlands sosialdemokratiske parti og partileder Logi Már Einarsson i Samfylkingen på Island.

– Fagbevegelsen er kanskje den sterkeste kraften for å bekjempe ulikhet. En sterk fagbevegelse sørger ikke bare for økonomisk fordeling av verdiskapningen ute i bedriftene, men bevegelsen er også en sterk politisk kraft for en god velferdsstat, mener Peggy Hessen Følsvik.

Debatt: «Offentlige støtteordninger må skape arbeidsplasser i Norge», skriver Bjørnar Moxnes

Sterkt offentlig helsevesen

I flere år var Jonas Gahr Støre en av Gro Harlem Brundtlands nærmeste medarbeidere, blant annet som stabssjef ved hennes kontor da Brundtland var leder i Verdens helseorganisasjon. Da lærte han at et offentlig helsevesen, som er i stand til å reagere i sykehusene sentralt og i kommunehelsetjenesten, er det beste forsvaret mot en pandemi.

– Det vi har erfart under koronakrisa er at vi har et helsevesen med kompetanse og kapasitet, som er tilgjengelig for alle og som ikke skiller etter økonomi, mener Ap-lederen.

– Tillit er helt avgjørende i den nordiske modellen. Det handler om små forskjeller, nære kontakter, godt samarbeid og høy frivillighet. I Norge lytter vi til rådene vi til enhver tid får fra folkehelsemyndighetene. Vi har respekt for at disse rådene er til vårt eget beste, sier han.

Ny rapport: Trepartssamarbeidet viktig for den grønne omstillingen

Rettferdig fordelingspolitikk

Når det gjelder vedtakene i Stortinget for dem som er rammet av koronakrisen, har det vært helt avgjørende å ha et organisert arbeidsliv der partene tar ansvar, mener Ap-lederen.

– Vi har fått til en mer rettferdig fordelingspolitikk. Det betyr at ledige og permitterte har fått en godtgjørelse å leve av under denne pandemien, sier Støre.

Han tok utgangspunkt i Norge, men la samtidig til at erfaringene er de samme i de nordiske landene.

– En rettferdig klimapolitikk som fører til utslippskutt, må legges på fellesskapets skuldre, mener Støre.

Et eksempel han brukte var at det vil være urettferdig at de som bor langs kysten i Norge skal ta store deler av regninga for omleggingen til null- og lavutslippsfartøy. Ap-lederen vektla at det vil svekke legitimiteten til viktige klimatiltak og forsinke det grønne skiftet.

– En halvering av fergeprisene i kystfylkene betyr en lettelse for folk som skal til og fra jobb. Endringene skal betales av staten, understreker Ap-lederen.

Mer momsinntekter til staten

Støre nevnte også Aps innføring av en «Tesla-avgift». Det vil si at momsfritaket skal fjernes på kjøp av elbiler over 600.000 kroner.

Staten skal høste frukter av de økte momsinntektene ved å bruke disse pengene på «en storstilt utbygging av ladestasjoner for elbiler i kommuner som ikke har det fra før».

Både Støre og Agenda-sjefen refererte til den norske økonomikommentatoren Martin Sandbu i Financial Times.

I en kommentarartikkel i Aftenposten nylig minnet han om «den gryende aksepten for en mer aktiv stat som drivkraft og retningsgiver i det økonomiske systemet. Ikke nødvendigvis en stor stat, men en smart, retningsbevisst og aktivt markedsregulerende stat». Ifølge Sandbu vil det være trist om Norge ble forbigått i «nordiskhet» fordi andre tenker større, nyere og mer radikalt.

Aktuelt: Stortinget slår ring om lærlingordningen: Avviser regjeringas forslag om å kunne ta fagbrev på skolen

Utvidelse av modellen

«Norden etter Covid 19 – Hvor vil vi?» er et samarbeid mellom Arbeiderbevegelsens Nordiske Samarbeidskomité (SAMAK) og Tankesmien Agenda. To spørsmål sto sentralt:

• Hva skal til for å sikre trygghet, beredskap, arbeidsplasser, klima og likestilling fram mot 2030?

• Krever 2020-tallet en tøffere kamp mot stadig økende ulikhet, i stedet for å la de rikeste trekke til seg stadig mer penger og makt?

– Den nordiske modellen står seg godt, men den må utvikles videre med et nytt løft og bli bedre på det vi allerede er gode på, sier Jan-Erik Støstad, generalsekretær i SAMAK, til FriFagbevegelse.

Det å sikre de offentlige tjenestene, styrke det seriøse arbeidslivet og ta digitaliseringen på alvor som politisk tema, er noen av de konkrete forbedringstiltakene.

– I innsatsen mot økt ulikhet må vi nok se mer på hvordan de rikeste bruker sine finansielle muskler til politisk innflytelse, blant annet via media. Sporene fra USA skremmer, sier Støstad.

– Digitaliseringen er allerede blitt et politisk tema. Det krever en mer helhetlig angrepsvinkel og en aktiv innsats, både fra partier og fagbevegelse. Årsaken er at digitaliseringen er et viktig tema i seg selv, men ikke minst at det trenger inn i store politikkområder som skole, helse og transport, påpeker han.

Les også: – Listhaug er en politisk pyroman. Hun vil sette fyr på hva som helst, mener Magnus Marsdal