Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

– Kjære forbundsfeller. Jeg er stolt av å være FLT-medlem, slo Vestre fast.

Under overskriften Industrieventyret skjer nå talte han til landsmøtet, og den røde, eller kanskje grønne tråden, var hvordan industrisatsing kan vise vei gjennom det pågående grønne skiftet.

Klare mål

Innledningsvis listet Vestre opp regjeringens mål for industrisatsingen.

– Flere lønnsomme og gode bedrifter som bidrar til trygge jobber, styrking av investeringene og kapasiteten i fastlandsøkonomien, økt eksport utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030 og kutt i klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030 er regjeringens mål, sa Vestre.

Alt dette handler om hvordan vi skal komme oss gjennom det grønne skiftet

– Industri-investeringene har stått på stedet hvil de siste ti-tolv årene. Det må det gjøres noe med, sa næringsministeren.

Han pekte på at eksporten er helt avgjørende for å sikre norsk konkurransekraft og den norske velferdsstaten.

Løsningene må på plass

– Vi har bare én jordklode. Det blir ikke noe industri i fremtiden uten at klimautfordringene løses, understreket Vestre.

Han var tydelig på at klimamålene er fullt mulige å nå uten at det må kuttes en eneste industriarbeidsplass.

– Men da nytter det ikke å tro at dette skjer av seg selv og at markedet skal løse dette. Det kreves en aktiv industripolitikk i samspill med næringslivet, sa Vestre.

Dårlig tid

Kuttene i utslipp har gått alt for sakte, ifølge næringsministeren.

– Utslippene må kuttes raskt. Noen sier det ikke går, men de tar feil. Vi tilhører et forbund som alltid har trodd på fremskritt. Selvsagt kan vi løse klimakrisen uten at det fører til tilbakeslag i livene våre.

Ifølge Vestre sitter industrien selv på løsningen. Han illustrerte dette ved å vise til fire industriprosjekter som til sammen kan kutte like mye i klimagassutslipp innen 2030 som det hele landet har klart i løpet av de siste 32 årene.

Naturgass som del av løsningen

– Overgangen til fornybar energi må skje så raskt som mulig, understreket Vestre.

Samtidig vil det være betydelig behov for norsk naturgass i mange år fremover. Det betyr utvikling, og ikke avvikling, av olje- og gassnæringen.

– Vi eksporterer naturgass som bidrar til utslippskutt i Europa når denne kan erstatte kullkraft, sa Vestre.

Grønt industriløft er regjeringens svar på utslippsutfordringen. Her peker man på havvind, batteri, hydrogen, CO2-håndtering, ren, moderne og energieffektiv prosessindustri, nullutslippsløsninger i maritim sektor og skog- og trenæring som særlige satsingsområder.

– Spiller vi kortene våre rett de neste ti årene, sikrer vi landet de neste femti årene, sa Vestre.

Utfordret av egen forbundsleder

Forbundsleder Ulf Madsen i FLT ville vite hva Vestre tenkte om prioritering av strøm, noe som også er den del av forbundets industripolitiske plattform som diskuteres under landsmøtet.

– Vi trenger mer strøm, og det er utrolig at vi ikke har rigget oss bedre på dette området. Kraftunderskuddet kommer raskere enn mange tror, slo Vestre fast.

Løsningen på kort sikt ligger i å oppgradere eksisterende vannkraftverk, ifølge næringsministeren. I tillegg må det satses på solenergi og åpnes for med vindkraft på land. Når det gjelder landbasert vindkraft må skattesystemet følge med, slik at slike anlegg gir mer tilbake til lokalsamfunnet.

– Som FLT-medlem, ikke regjeringsmedlem, vil jeg også si at vi må tar mer ansvar for prioriteringene. Etablering av arbeidsplasser og reduksjon i utslipp bør gå foran bitcoin og datasentre, mente Vestre.

Madsen utfordret ham også på regjeringens fagskolepolitikk. Annet enn å vise til yrkesskolemilliarden og fagskolesatsingen som er nedfelt i Hurdalsplattformen fikk forbundslederen lite konkret svar på dette. Men Vestre kom inn på mangelen på arbeidskraft.

– Det er ikke nok folk. Flere av de som har falt ut av arbeidslivet må hentes inn. Da må vi også anerkjenne realkompetanse, ikke bare formalkompetanse, sa næringsministeren.

FLT og Madsen er også opptatte av mulighetene som ligger i utvinning av mineraler i Norge og på norsk sokkel.

– Vi har de største forekomstene av sjeldne jordarter og metaller i Europa, men det er mye støy på dette feltet, vedgikk Vestre, som mener det er viktig å bygge på disse verdikjedene.

Man må også tenke på tvers av sektorer for å finne løsninger for avfallet fra slik virksomhet, ifølge Vestre. Eksempelvis kan man benytte massene fra fjell i byggingen av nye veier.

Når det gjelder gruvedrift på norsk sokkel gjelder det å vise varsomhet, ifølge Vestre.

– Her er det føre var-prinsippet som gjelder, slo han fast.

Det ble også åpnet for spørsmål fra salen. Blant det Vestre ble utfordret på var grunnrentebeskatning, arbeidsmarkedstiltak, skatt og avgifter i luftfarten, og havvind.