JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Høring om Nav-skandalen:

Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch mener han burde blitt varslet i 2017

Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch hardt ut mot at han ikke ble varslet tidligere.
Tidligere Riksadvokat Tor-Aksel Busch var først ute i Nav-høringen på Stortinget.

Tidligere Riksadvokat Tor-Aksel Busch var først ute i Nav-høringen på Stortinget.

Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

– Om vi hadde fått noen varsler da, ville vi gått tungt inn allerede i 2017, sa tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch da den åpne høringen om Nav-skandalen startet i Stortinget torsdag.

Han pekte på at Riksadvokaten kunne og burde blitt informert da de første avgjørelsene fra Trygderetten som bestred Navs praktisering av regelverket kom i 2017.

p

Busch mener altså alarmklokkene burde ringt mange ganger før det endelig skjedde. Det gjentok han mange ganger i løpet av tiden han hadde til rådighet for kontroll- og konstitusjonskomiteen.

I stedet fikk Riksadvokaten først beskjed om Trygderettens nye avgjørelse 16. oktober 2019. Men først i pressekonferansen 28. oktober opplevde han en formell henvendelse fra Nav om noe måtte gjøres.

– Før det så vi ikke systemfeilene. Kanskje skulle vi gjort noe mer da, sier Tor-Aksel Busch.

Komiteen står foran to maratondager med mange fremtredende politikere som skal høres, blant annet tre tidligere statsråder, dagens arbeids- og sosialminister Anniken Huitfeldt (H), Ap-leder Jonas Gahr Støre, og statsminister Erna Solberg (H) i tillegg til representanter for fagorganisasjoner og Trygderetten.

– Som tidligere leder av påtalemyndigheten med pensjon fra 1. november i fjor, er det sterk grunn til å beklage at min etat har bidratt til uriktige domfellelser ved å reise saker for domstolene. Dette tas med stort alvor i hele etaten, startet han.

Ifølge riksadvokaten ble det tatt affære raskt da han fikk høre om denne saken, men da viste kalender slutten av oktober.

p

Riksadvokaten ble først i møte den 16. oktober orientert om Nav-skandalen, etter en telefon den 8. november. Men først etter pressekonferansen i slutten av måneden fikk embetet en formell henvendelse fra Nav.

Han kom med ferske opplysninger om hvor mange som er rammet av skandalen.

75 personer er feilaktig dømt for trygdesvindel.

44 er dømt til en fengselsstraff, som er helt eller delvis sonet.

I åtte saker ble det avsagt samfunnsstraff, mens 19 personer ble dømt til betinget fengsel.

Fire personer har ikke rukket å starte soning.

Busch mener EØS-retten har fått for liten oppmerksomhet i studiene og blitt et offer for det han kaller en lovteknisk feil. I tillegg har ikke Rikdadvokatens kontor ressurser til å følge med på hva som skjer i Trygderetten.

p

Allerede i løpet av denne måneden vil den første saken bli behandlet i Gjenopptakelseskomiteen.

Dokumenter som er offentliggjort i kjølvannet av NAV-skandalen viser at flere NAV-ansatte allerede fra 2014 stilte spørsmål om regelverket internt. Etter at det var oppdaget at Nav praktiserte feil i julen 2018, var det også stor usikkerhet rundt hva det innebar.

Trygderettens leder, Trine Fernsjø, deltok også i Stortingets åpne høring om trygdeskandalen torsdag. Hun stadfestet at det sommeren 2017 utviklet seg en enighet i Trygderetten om hvordan EUs trygdeforordning skulle forstås.

Merete Smith, generalsekretær i advokatforeningen, på høringen var klar på at ressurser og økonomi kan ha betydning for om man vinner fram også i trygdesaker.

– Hvis advokater hadde fått mer tid til å jobbe på sakene, kunne det vært oppdaget. Hvis en næringslivsleder hadde blitt tiltalt for det samme oppholdet, og kunne gått til et advokatfirma og sagt «jobb så mye det trengs, men få meg av her», ville man på et tidspunkt oppdaget at her er det noen EØS-regler. Hadde man ikke oppdaget det i første runde, hadde man kanskje tatt det til Høyesterett, sa Merete Smith.

Annonse
Annonse