NTB

I rundskrivet R45-00 om EØS-avtalens bestemmelser om trygd står det svart på hvitt at dersom en person oppfyller vilkårene til å få arbeidsavklaringspenger, kan ytelsen utbetales «selv om vedkommende bor eller oppholder seg i et annet EØS-land».

p

Rundskrivet ble først opprettet i 2001 og deretter revidert i 2010 og 2012 som følge av den nye EU-forordningen om trygderettigheter.

Ifølge Nav er reglene blitt feiltolket siden den gang, noe som har ført til den største trygdeskandalen noen gang i Norge. Minst 48 personer er uriktig dømt for trygdesvindel, 36 av dem til fengselsstraff. Tingretter landet rundt har hittil funnet minst 24 nye saker.

Rett til å beholde

I rundskrivet vises det til at selv om norsk lov setter som hovedvilkår at mottakeren oppholder seg i Norge, gir forordningen rett til å beholde ytelsen under opphold i andre EØS-land.

Videre heter det at dette ikke skal forstås som at man fritt kan reise til et annet EØS-land og fortsatt ha rett til arbeidsavklaringspenger. Vilkåret er at Norge fortsatt er «kompetent stat». Det betyr kort og godt at den som mottar ytelsen, er medlem av folketrygden.

p

Når det gjelder sykepenger, heter det i det samme rundskrivet at man tidligere måtte søke om å få med seg sykepengerettighetene for å kunne reise eller flytte til et annet EØS-land.

Ikke krav til å søke

– Den nye forordningen har ikke på samme måte noe uttrykkelig krav til at man må søke om å få med seg ytelsen, heter det i rundskrivet, som også viser til en tidligere EU-forordning om trygd fra 2004.

Der legges det vekt på at det skal være vide muligheter til å eksportere trygdeytelser og bevege seg fritt mellom landene som er tilsluttet forordningen.

Som Dagbladet omtalte i forrige uke, kan imidlertid en for smal definisjon av begrepet «opphold» ha vært medvirkende til Navs feiltolkning av regelverket.

Oversetterfeil

I rundskrivet heter det at «opphold» er definert som «midlertidig bosted» i den norske oversettelsen av EU-forordningen fra 2012.

p

«Dette vil for eksempel gjelde arbeidstakere som er utsendt og arbeider i et annet medlemsland, og hvor det ikke vil være hensiktsmessig å flytte hjem igjen i perioden med arbeidsuførhet», heter det i rundskrivet.

Med andre ord ble nåløyet – feilaktig – snevret inn til kun å gjelde folk som er fast eller midlertidig bosatt i EØS-land, men som fortsatt er medlemmer av folketrygden.