Marie De Rosa, Dagsavisen

Tidligere i år tok partene i arbeidslivet den historiske avgjørelsen om å utsette vårens lønnsoppgjør til høsten på grunn av koronakrisen. Alle andre planlagte lønnsoppgjør i stat og kommune er også utsatt.

Nå åpner leder Stein Lier-Hansen i NHOs største forening, Norsk Industri, for å hoppe over årets oppgjør og gå rett til neste.

– Hvis dagens situasjon forblir som den er i dag eller forverres for deler av industrien, tror jeg den generelle holdningen vil være at vi må ta en pust i bakken og prolongere, sier Lier-Hansen til Dagsavisen.

Det betyr at dagens tariffavtale prolongeres, altså videreføres, frem til neste lønnsoppgjør våren 2021, forklarer han.

Med andre ord at det ikke blir noen lønnsforhandlinger i 2020.

Fellesforbundet: – Da skal jækla mye gå galt

Tariffavtalen er allerede videreført til 21. august. 3. august møtes partene for å bli enige om veien videre. Det må uansett skje, understreker Lier-Hansen.

– Vi må bli enige om veien videre, sier han.

Lier-Hansen møter liten forståelse hos Fellesforbundets Jørn Eggum. Ifølge Eggum er det ingenting som tilsier at oppgjøret skal prolongeres.

– Da skal jækla mye gå galt framover, sier Eggum.

Han forteller at Fellesforbundet allerede har bestilt hotell og møterom og tilrettelagt for ferieavvikling for sine forhandlingsdelegasjoner.

– Det meste ligger til rette for at vi skal møtes 3. august og starte oppgjøret for frontfaget. Men det vil selvsagt være et annet oppgjør enn det vi startet opp 10. mars. Verden har endret seg, sier Eggum.

Maner til moderasjon

Lier-Hansen mener den økonomiske situasjonen landet er i som følge av koronakrisen, skaper stor usikkerhet rundt lønnsoppgjøret. Hittil har 410.000 personer søkt om dagpenger fra Nav.

– Vi får meldinger om tomme ordrebøker i deler av industrien, og en rekke bedrifter vil trolig få større og større problemer utover sommeren. Det verste står fortsatt foran oss, sier Lier-Hansen.

Han maner arbeidstakersiden til moderasjon.

– Vi kan ikke hente noe der det ikke er noe å hente. Det tror jeg alle forstår. I år har vi heller ikke streiketrusselen siden hundretusener er permittert. Årets lønnsoppgjør blir noe helt spesielt, sier Lier-Hansen.

Årets oppgjør er et hovedoppgjør. Det vil si at partene kan forhandle om alle elementene i tariffavtalene og ikke bare lønn. Sjansen for streik er størst ved hovedoppgjør, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Oppgjøret er dessuten forbundsvist. Altså skal hvert av forbundene i LO forhandle med sin motpart på arbeidsgiversiden. I tråd med den såkalte frontfagsmodellen er konkurranseutsatt industri først ut.

Inviterer til dugnad

Før koronakrisen traff Norge, lå det an til en hard kamp om størrelsen på årets lønningspose. Mens Fellesforbundets Jørn Eggum har ment at lønnsveksten bør ligge nærmere fire prosent enn tre, har Lier-Hansen sagt til VG at den burde ende på under tre prosent.

Nå er alle krav og forventninger nullet ut, ifølge Lier-Hansen.

– Alle er innstilt på å komme gjennom dette i form av en dugnad og på en måte som gjør at vi ikke sitter igjen med varige mén. Så får vi se hvordan oppgjøret blir ved neste korsvei.

Fellesforbundet er med på en dugnad så lenge arbeidsgiverne ikke sluntrer unna, svarer Eggum.

– Vi er med på dugnaden, det er derfor vi får gå først. Men det betyr ikke at det ikke blir lønnstillegg på den enkelte bedrift, sier Eggum.

Han vil ikke si hvilke krav han går inn i forhandlingene med, men viser til at Fellesforbundet legger stor vekt på rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU). Denne rapporten kommer først i august. TBU leverer tallgrunnlaget for lønnsoppgjørene og ledes av SSB-direktør Geir Axelsen.

– Vi håper på det beste og frykter det verste, sier Eggum.

Tror på lønnsvekst – men ikke for alle

På spørsmål om det er viktigst å berge arbeidsplasser eller å få til lønnsvekst, svarer Eggum at han tror det er mulig å få til begge deler – men ikke for alle.

Fellesforbundet organiserer blant annet ansatte i hotell- og restaurantbransjen og flybransjen, som er blitt hardt rammet av koronakrisen.

– Vi er et stort forbund med mange forskjellige bransjer, og for noen vil det være tøffere enn andre. Det vil sikkert oppgjøret bære preg av, sier han.

Eggum understreker at streikeretten fortsatt er intakt, tross et litt annerledes oppgjør. Hvor sterk streikekraften er, er et annet spørsmål, mener han.

– Det må vi vurdere når vi kommer dit. Det var også en av grunnene til at vi satte oppgjøret på pause, sier Eggum og fortsetter:

– Vårt utgangspunkt er ikke konflikt, men at vi skal få en rettferdig andel av verdiskapningen. Det tror jeg vi får til i år også, sier Eggum og viser til at det har vært gjennomført lønnsoppgjør også i andre krisetider.

– Arbeidstakerne alene skal ikke betale prisen for en verdensomspennende pandemi.

Spår nulloppgjør

Noe av prisen kan det likevel virke som om vanlige arbeidstakere må ta.

Flere eksperter Dagsavisen har pratet med, mener vi må innstille oss på magre tider fremover.

– Det som virker rimelig sikkert er at mye høyere ledighet framover enn vi hadde tenkt oss kommer til å prege lønnsoppgjørene framover. Og dette gjelder ikke bare 2020, sier tidligere leder for Teknisk beregningsutvalg, Ådne Cappelen.

– Det vanlige er at det vil bidra til lavere lønnsvekst ikke minst ved en mer moderat lønnsglidning enn det vi får i normale tider, sier Cappelen.

Lønnsglidning er forskjellen mellom lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert, og kan blant annet omfatte ulike lønnstillegg.

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets tror det går mot et nulloppgjør.

– Jeg tror vi ender på omtrent null i reallønnsvekst, sier Olsen.

Reallønnsvekst er lønnsvekst etter at prisstigningen er trukket fra. Hvis prisene øker mer enn du får i lønnsvekst, har du i praksis hatt en nedgang i reallønnen.

Ifølge Olsen kan vi heller ikke utelukke at oppgjøret ender med null også i kroner og øre.

– Jeg tror ikke det ender med null nominelt, men vi kan ikke utelukke det – at vi bare hopper over hele greia. Uansett ender vi mye lavere enn det som var tenkt før krisen, sier Olsen.

– Vil det si at vi er snytt for det som ellers ville vært et godt oppgjør?

– Ja, det kan godt være overskriften, sier Olsen.

Han tror konsekvensene av koronakrisen vil merkes i lang tid framover.

– Når oppgjøret kommer neste år, skal det godt gjøres at arbeidsledigheten er tilbake til der den var før krisen. Ledigheten vil nok feste seg på et høyere nivå og prege oppgjøret også da.

Redusert kjøpekraft

Også sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets spår tøffe tider framover. Det vil få utslag for lommeboka vår, mener hun.

– Det er utsikter til et veldig dårlig lønnsoppgjør. Med den alvorlige situasjonen økonomien vår er i, blir det trolig minimalt med lønnstillegg i den runden som kommer nå til høsten, sier Haugland.

Hun peker på at kronekursen har svekket seg kraftig i løpet av året, og mener det løfter utsiktene for konsumprisveksten.

– Det er en ekstra negativ faktor for lommeboka. Da stiger prisene en god del, samtidig som lønna ikke stiger noe særlig. Resultatet er redusert kjøpekraft, sier hun.

Men alt er ikke bekmørkt, ifølge Haugland.

– Vi skal ikke underslå at vi har fått rentekutt, og det vil bedre kjøpekraften for alle med gjeld, sier Haugland.

Eggum i Fellesforbundet har følgende å si til spådommene fra sjeføkonomene:

– Økonomer får drive med det de driver med, og så får vi som holder på med tariffoppgjør drive med det. Resultatet til høsten vil vise hvem av oss som fikk rett.