Frode Rønning

frode@lomedia.no

Den årelange striden om lønna til utenlandske verftsarbeidere løftes opp til storpolitikk. NHO sendte forrige uke enda et brev til EØS-overvåkingsorganet ESA, med følgende krav: Fjern de gode særnorske vilkårene for utsendte verftsarbeidere til Norge.

NHO og Norsk Industri tok tidligere i år saken til Høyesterett, men tapte. Staten og LO vant fram med sine påstander om at utlendingene skal ha dekt reise, kost, losji og utenbystillegg – på toppen av allmenngjort norsk lønn.

NHO nekter å slippe saken. Nå har arbeidsgiverne sendt en klage til ESA, med krav om at organet skal granske en avgjørelse tatt av norsk Høyesterett. Det vil i så fall være første gang dette skjer, bare noen uker før vi kan markere 20 år med EØS-avtalen mellom EU, Norge, Island og Liechtenstein.

Det er uklart hva utfallet blir hvis ESA finner ut at Høyesteretts godkjenning av norske tiltak mot sosial dumping er i strid med EØS-avtalen, men det vil garantert skape debatt om Norges avtale med EU.

Åpen for å granske

Overvåkingsorganet ESA sjekker jevnlig om norske lover og regler er i tråd med EØS-avtalens prinsipper. Ofte dreier sakene seg om hvorvidt norske lover diskriminerer utenlandske bedrifter.

I denne saken mener NHO at Høyesterett gjennom sin avgjørelse langt på vei stenger ute utenlandske bedrifter, fordi det blir veldig dyrt for dem å betale blant annet reise, kost og losji til arbeidere som sendes til norske verft.

ESA utelukker ikke en gransking av Høyesteretts avgjørelse:

– Det er ikke noe som formelt hindrer oss i å åpne en slik sak etter en dom i norsk Høyesterett. Når det gjelder den saken du spør om, så vurderer vi fortsatt de opplysningene vi har fått fra NHO, sier informasjonssjef Andreas Kjeldsberg Pihl i ESA, som har kontor i Brussel.

Han peker også på at det har kommet nye momenter i saken etter at den var oppe i norsk Høyesterett i februar.

– Det har blant annet kommet en dom i EU-domstolen i begynnelsen av november, som kan være relevant, og som vi ser på.

Pihl forteller videre at ESA ennå ikke har konkludert med hva de skal gjøre.

– Vi har ikke på noen måte tatt stilling til hvordan vi vil forholde oss til innholdet i klagen fra NHO.

Bare Island

ESA har ikke for vane å utfordre Høyesterett i et EØS-land.

– Vi har én gang tidligere opprettet sak etter en avgjørelse i Høyesterett i et EØS-land. Det var etter en avgjørelse i islandsk høyesterett, om produktansvar. Da fant vi at lovgivningen som avgjørelsen var basert på, ikke var i tråd med EØS-regelverket. Vi har sendt en grunngitt uttalelse om at Island må endre sitt lovverk på området, sier Pihl.

ESA grep inn i vår, og Island har ennå ikke endret sin aktuelle lovgivning.

– Misforstår EU-reglene

NHOs konkrete påstander er at Høyesterett har tatt seg for store friheter, og misforstår EUs utstasjoneringsdirektiv.

NHO peker på at direktivet har ei liste over krav medlemslandene kan stille til lønns- og arbeidsforhold for utenlandske arbeidere. Den norske Tariffnemnda har allmenngjort deler av Fellesforbundets tariffavtale for verftsarbeidere, slik at den gjelder alle som jobber ved norske verft. Arbeidsgivere som ikke følger minstenivået i tariffavtalen vil dermed begå lovbrudd.

Tariffavtalen sikrer reise, kost og losji, samt et utensbystillegg på 20 prosent for dem som må pendle til jobben. Dette punktet i avtalen er allmenngjort av Tariffnemnda, men NHO mener dette rammer utenlandske arbeidere og bedrifter særlig hardt.

Dekning av reise, kost og losji er ikke listet opp som et lovlig punkt i utstasjoneringsdirektivet. Men direktivet har et unntak: Medlemslandene kan ha innføre egne tiltak hvis det er særlig viktig, og kan begrunnes ut fra hensynet til «offentlig orden».

Høyesterett brukte dette unntaket og frifant på denne måten den norske allmenngjøringa av tariffavtalen ved verftene. Retten begrunnet sin avgjørelsen med at Industrioverenskomsten er selve frontfaget i Norge, som legger malen for alle lønnsoppgjør og dermed er grunnsteinen i den norske modellen.

NHO fnyser i sitt brev av påstanden om at den norske modellen kan brukes for å forsvare et unntak fra EUs direktiver.

NHO peker på at fri flyt av tjenester over landegrensene er ett av EUs overordnede prinsipper. Arbeidsgiverne mener at «den norske modellen» både er for vagt og heller ikke viktig nok til at det kan brukes som begrunnelse for å begrense EUs frie flyt.

Den juridiske gjennomgangen av Høyesterettsdommen er skrevet av advokatfirmaet Schjødt, og advokatene Ingvald Falch og Peter Dyrberg. Falch representerte de åtte verftene da saken var oppe i Høyesterett.

Frykter konsekvensene

NHO peker på at Høyesteretts dom vil skape presedens, og arbeidsgiverforeninga frykter framtidige norske rettsavgjørelser vil ta for mye hensyn til den norske lønnsdannelsen, og for lite hensyn til EUs regler om fri konkurranse.

Ifølge NHO kan en av konsekvensene blir at rettsutviklingen blant EØS-landene blir annerledes enn utviklingen blant EU-landene. Ifølge EØS-avtalen skal EU-retten brukes likt i EU- og i EØS-landene. Det er et visst rom for nasjonal rett til å tolke EU-retten, men det er ikke rom for en særnorsk bruk av EU-retten.

«Omstridt dom»

NHO skriver på sin hjemmeside at «Dommen er omstridt i juridiske miljøer særlig i Europa.»

– ESA ber nå om svar på enkelte spørsmål rundt dommen, noe NHO besvarer i vårt brev. NHO har trådt inn i saken etter at Business Europe påkalte ESAs oppmerksomhet. Vi håper behandlingen i ESA vil bidra til nyttige avklaringer, sier Nina Melsom, avdelingsdirektør for arbeidsrett i NHO på hjemmesida.

FriFagbevegelse ønsket en kommentar fra NHO på hva organisasjonen håper vil komme ut av en klage til ESA.

NHOs direktør for arbeidslivspolitikk, Svein Oppegaard, avviser imidlertid å kommentere saken ytterligere overfor FriFagbevegelse.