Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Håpet for NHO-direktør Ole Erik Almlid og administrerende direktør for NHO Mat og Drikke, Petter Haas Brubakk, er at det kan få norske politikere til å våkne.

– Fra 2009 til 2019 økte grensehandelen med 55 prosent, tilsvarende 16 milliarder kroner uten at jeg har oppdaget at det har vært noen god diskusjon rundt det. Så stenger man ned landet av gode grunner, og plutselig ser man at man begynner å handle her hjemme. Det er en skikkelig vekker, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid til FriFagbevegelse.

Enorm betydning

Han er på besøk hos utsalget og fabrikken til Askim frukt og bærindustri. De holder til i Indre Østfold, bare 35 kilometer fra svenskegrensa.

Virksomheten har virkelig fått erfare hva det vil si at grensene har vært stengt. Omsetningen i 2020 har økt med hele 22 prosent.

Nå har NHO gjort beregninger for sysselsettingseffekten og hva det vil si å fjerne sukkeravgiften til sjokolade- og sukkervarer, i tillegg til å halvere alkoholavgiftene.

Les også: NHO vil kutte i velferden. Slik svarer Almlid på kritikken

Svaret er at det vil gi totalt 7.800 nye årsverk fordelt på 3. 000 nye sysselsatte i mat- og drikkeindustrien, samt 4.800 nye sysselsatte i det såkalte detaljleddet.

– De beregningene tar bare hensyn til økningen av aktiviteten når det gjelder produktene. Her snakker vi om sjokolade, kjeks, brus og saft og alkoholholdige varer, samt snus og tobakk. Vi har ikke sett på virkninger utenfor selve verdikjeden, sier fagsjef for næringspolitikk i NHO Mat og Drikke, Gerhard Salicath, til FriFagbevegelse.

Handle i Norge

Lavere avgifter vil selvsagt gi lavere inntekter til staten.

– Beregningene viser at avgiftsprovenyet ville sunket fra rundt 26 milliarder kroner til 12,5 milliarder. Det vil altså bli en kraftig reduksjon i direkte avgiftsinntekter. Men etterspørselen vil øke i Norge, og arbeidsplassene vil gi en verdiskapning som igjen kan beskattes. Det er et komplisert regnestykke, men vi snakker her om både stor verdiskapning og mange arbeidsplasser, mener Salicath.

Les også: Vedum svarer NHO: Privatisering gir ikke økt verdiskapning

NHO-direktør Ole Erik Almlid mener at vi handler der vi vil handle.

– Og da bør vi handle i Norge. Det er snakk om jobber og om verdier til staten i form av inntekter fra moms og avgifter. Jeg synes vi ser en annen tendens i debatten etter de erfaringene vi nå har fått, sier han.

Han mener at det må føre til at politikerne våkner.

– Noe må skje allerede i høst. Det må være såpass at det virker. Man bør begynne med matvarene som driver grensehandelen. Brus og drikkevarer. Sverige har ikke avgift på de varene. Det har Norge. Det er en stor driver, mener NHO.

– Nå må man bare redusere avgiftene slik at man får tilbake arbeidsplassene og produksjon i Norge, sier Ole Erik Almlid.

Saken fortsetter under bildet.

NNN-leder Anne Berit Aker Hansen vil at Norge skal se til Danmark.

Helge Rønning Birkelund

Dagligdags å harryhandle

– Folk vil ikke slutte å reise til Sverige?

– Det er fantastisk fint at folk reiser til Sverige. Men vi skal ikke måtte være nødt til å reise til Sverige for å kjøpe det man kan kjøpe i Norge, legger han til.

Administrerende direktør i NHO Mat og Drikke, Petter Haas Brubakk, mener grensehandelen har gått fra å være en kuriositet til å bli nesten dagligdags.

– Før tok vi en tur en gang imellom fordi det var litt eksotisk. Nå er det blitt en del av det norske dagligvaremarkedet. Fortsetter utviklingen, vil grensehandelen kanskje være den tredje største dagligvarekjeden i Norge, mener Brubakk.

– Da sender vi avgiftsinntektene, momsinntektene og hele verdiskapningen over grensen, mener han.

– Dette har vi diskutert og kranglet om i årevis. Nå ser vi det i virkeligheten. Derfor vil du finne kjøpmenn som har fått dobbelt så stor omsetning fordi grensen er stengt, sier Brubak.

– Vinmonopolet bidrar med to milliarder kroner mer i avgiftsinntekter til staten. Det er ingenting som tyder på at vi drikker eller spiser mer enn før. Vinmonopolet har undersøkt ukentlig forbruket. Det ligger helt stabilt. Når grensen åpner, vil grensehandelen gjenopptas med full styrke. Da er det full fart igjen på grunn av prisforskjellene. Og prisforskjellen er drevet av avgiftene, mener Brubak.

Det betyr noe

– Pandemien har vist oss veldig mye. Men den har også vist oss at arbeidsplasser og produksjon i Norge betyr noe, mener Almlid.

– Det er bare å spørre de svenske kjøpmennene, så får du vite hva de har mistet. De ba om jo om å få være en del av kompensasjonsordningen.

Forbundsleder i Norsk nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Anne Berit Aker Hansen, er opptatt av tre faktorer. En helhetlig gjennomgang av avgiftene, et barometer for grensehandelen som viser hva folk faktisk handler og at det er veldig mye å lære av andre land på dette området.

– Vi har sagt mange ganger at man må se til Danmark. De har en mye bedre kontroll og en tverrpolitisk enighet på dette området, sier hun til FriFagbevegelse.

– Nå har vi sett at vi handler mer enn vi har trodd. Det har vi også sett tidligere i pilotstudier. Vi er opptatt av en harmonisering. Vi kan ikke fortsette å sende verdiskapning og arbeidsplasser til Sverige, sier Anne Berit Aker Hansen til FriFagbevegelse.

Hun skjønner at staten skal ha inntekter. Men mener også de kan bli større ved å flytte arbeidsplasser hjem.

– Når folk først reiser til Sverige, handler de mye mer enn de avgiftsbelagte varene. Handlevogna fylles opp. Bare å få redusert grensehandelen med halvparten, ville betydd vesentlig større verdiskapning og flere arbeidsplasser i Norge, mener hun.