Anne Marjatta Gøystdal

anne.marjatta.goystdal@ntb.no

– Optimismen er skjør, oppsummerer Finans Norge, som onsdag la fram Forventningsbarometeret for tredje kvartal.

En enda svakere krone, internasjonal børsuro og nye diskusjoner om når rentekutt kan komme, har trolig bidratt til at folks forventninger til egen og landets økonomi går nedover.

I bakgrunnen vaker også pågående geopolitisk uro.

Den forrige målingen fra i vår viste at folk hadde tydelige positive forventninger til at egen økonomi skulle få et oppsving framover – indikator på 21,4.

Nå er stemningen mer dempet, ned til 13,8.

– Forrige kvartal så vi en sterk oppgang, den utviklingen ser vi ikke nå, sier administrerende direktør Kari Olrud Moen i Finans Norge i en pressemelding. Barometeret er et samarbeid mellom Finans Norge og Verian (tidligere Kantar).

Sjeføkonom: Usikkerheten sitter i hos folk

Den svekkede optimismen er overraskende, mener sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank.

Tross alt har inflasjonen falt, lønnsveksten er høyere, arbeidsledigheten lav og rentetopper er trolig nådd, påpeker han.

– Det er tydelig at usikkerheten og bekymringene sitter dypere i folk enn jeg hadde trodd. Det er mulig at store omslag de siste årene i inflasjon, rente og kjøpekraft har bidratt til usikkerhet som vil sitte i en stund, sier han.

Undersøkelsen ble gjennomført 7. og 8. august. De som har svart, har med andre ord fått med seg børsuroen som begynte med et kraftig fall i Japan og sendte verdens børser ned det påfølgende døgnet.

Knudsen påpeker at undersøkelsen kan være farget av at den ble gjort midt i de mest intense dagene med børsuro og endringer rundt USA-valget.

Han tror både sjeføkonomer og fagfolk nok ser mer positivt på situasjonen framover enn folk flest.

– Den opplevde usikkerheten der ute er derfor kanskje større enn den burde, sier Knudsen.

Peker på kronekurs og renta

Forventningsbarometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi. Den består av fem delindikatorer som samlet slås sammen til en hovedindikator.

Når man justerer hovedtallene for sesong og trend, viser kurven en utflating.

– Det kan tenkes at det vi ser nå er et uttrykk for en korreksjon i forventningsutviklingen, i og med at den justerte trenden kun har flatet ut, ikke falt, som den ujusterte. Det blir interessant å se hva som skjer utover høsten, sier Olrud Moen.

Etter at forventningene sank til et bunnivå under pandemien, har folk i løpet av de siste to årene gitt uttrykk for tiltakende optimisme.

På forrige måling i vår/forsommer var troen på egen økonomi tilbake på et normalnivå. Selv om det nå får et tilbakeslag, er flertallet fortsatt positive – bare i mindre grad enn før.

Samtidig har folks forventninger for landets økonomi neste år snudd fra positive til negative tall.

Også Olrud Moen mener tallene tyder på at vi er i en periode der det er betydelig usikkerhet.

– Det skal ikke så mye til for å skape et negativt stemningsskifte. Vi tror en viktig forklaring kan være den svake kronen som kan føre til at rentetoppen er lenger unna enn det vi trodde før sommeren, sier hun.

Borgerlig side mest skeptisk

Når man ser på forventninger i sammenheng med hvor folk står politisk, viser tallene at folk som tilhører rød-grønn blokk har større tro på egen økonomi neste år enn folk som hører hjemme på borgerlig side.

Her har stemningen snudd siden forrige måling. Den gang var det borgerlig blokk som så lysest på egen økonomi fremover.

Hovedindikatoren er fortsatt sterkt negativ (indikator på -16,3) og ligger på nivåer vi så mot slutten av pandemien. Bunnpunktet kom i fjerde kvartal 2022.

De svake tallene kan bety at nordmenn mener norsk økonomi har underliggende utfordringer, ifølge Finans Norge.

Olrud Moen mener de politiske signalene vil være veldig viktig for tilliten til norsk økonomi framover.

– Ingen har fasiten eller ett svar på hvorfor kronen er så svak. Men det påhviler regjeringen et stort ansvar og disiplin på Stortinget fram mot og gjennom budsjettbehandlingen nå i høst, sier hun.

Forventningsbarometeret utarbeides på bakgrunn av telefonintervju av et landsrepresentativt utvalg på 1000 personer. Målingene er gjennomført siden 1992.