Stian Fyen

Dagsavisen

– Det er høyere sykefravær nå enn det var før koronaen. Det må vi gå inn i. Det er ikke bra. Det der må vi jobbe med hele tida, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum til Dagsavisen da statsbudsjettet ble lagt fram.

I budsjettet for neste år kom det fram at statens utgifter gjennom folketrygden er ventet å øke vanvittig mye neste år, med over 60 milliarder kroner.

Mye av det skyldes at vi blir flere pensjonister, at lønningene har økt (og dermed utgifter til for eksempel dagpenger og sykelønn) og at regjeringen har myknet opp i reglene for mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP).

Men særlig ett tall bekymrer regjeringen: Sykefraværet i Norge er nå langt høyere enn det var før koronaen. Det betyr både at flere blir borte fra jobb på grunn av sykdom, men også at statens utgifter til sykelønn skyter i været.

Sykefravær i taket

Anslaget for utgiftene til sykepenger i 2024 er på 56 milliarder kroner, en økning på 8,8 milliarder sammenlignet med 2023.

– Noe skyldes rett og slett at lønna er blitt høyere, men det forklarer ikke alt. Det er en viktig jobb for regjeringen å se hvordan vi kan dempe den veksten. Først og fremst er det viktig for folk. Det er ikke bra hvis flere blir syke og flere står lenge utenfor arbeidslivet. Det er først og fremst en kostnad for den enkelte, men i sum er det en stor kostnad for samfunnet, sier finansminister Vedum.

Under pandemien gikk sykefraværet i Norge i taket etter mange år med relativ stabilitet. Etter at pandemien la seg har sykefraværet stabilisert seg igjen på et vesentlig høyere nivå enn det lå på før pandemien.

I 2019 var det legemeldte sykefraværet på 4,7 prosent i Norge. Under pandemien lå det rett i overkant av 5 prosent, mens det i 2023 ligger an til å bli på 5,5 prosent.

Hvis vi slår sammen det legemeldte og egenmeldte sykefraværet lå det sesongjuster på typisk 5,7 prosent før pandemien, mens i 2023 ligger det rett i overkant av 6,5 prosent.

Kommentar: Vedum er bekymret over det høye sykefraværet. Det bør også vi andre være

Psykiske lidelser

Men hva er det som har ført til dette økte sykefraværet? Det er nok ikke så enkelt som mange skulle tro, nettopp at pandemien har ført til at nordmenn er blitt mer bevisste på å holde seg hjemme når man er syk.

I en pressemelding fra Nav tidligere i høst kommer det nemlig fram at den lidelsen som øker sykefraværet mest ikke er luftveisinfeksjoner, men psykiske lidelser.

– Sykefravær på grunn av psykiske lidelser utgjorde nesten 1,9 millioner tapte dagsverk i 2. kvartal. Det utgjør 25 prosent av det totale legemeldte sykefraværet. De siste årene har denne diagnosegruppen hatt en jevn økning. Dette er viktig kunnskap for alle som følger opp sykmeldte og de som har ansvaret for det psykososiale arbeidsmiljøet, skriver Nav-direktør Hans Christian Holte i pressemeldingen.

Noen konkrete ettervirkninger etter pandemien viser tallene likevel.

I diagnosegruppen allment og uspesifisert, som har gått opp 8,7, prosent, utgjør diagnosen slapphet/tretthet 60 prosent av alle de tapte dagsverkene. Det er en økning i antall tapte dagsverk på 13,3 prosent fra samme kvartal i fjor.

– Nå ser vi trolig langtidsvirkninger av pandemien. Til tross for at det har vært en markant nedgang i påvist korona, er det en stor økning i diagnoser som er vanligst for personer som først har vært sykmeldt med korona. Disse diagnosene kan ha lang varighet, sier Holte i pressemeldingen.

Det er i de yngre aldersgruppene sykefraværet øker mest. Økningen er størst innen overnatting og serveringsvirksomhet, mens det er fortsatt helse- og sosialyrker som har det høyeste sykefraværet (8,1).

Nav-direktør Hans Christian Holte. 

Hanna Skotheim

– Ikke overrasket

Generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen, kjenner godt til at mye av det økte sykefraværet skyldes psykisk uhelse.

Hun sier hun ikke er overrasket over at hovedårsaken til det økte sykefraværet skyldes nettopp psykiske helseproblemer.

Hun peker på særlig to hovedårsaker til at det har blitt sånn: Koronanedstigningene og dyrtiden.

– Jeg tror ikke vi har tatt innover oss hva konsekvensene av flere år med nedstigninger faktisk har fått av konsekvenser. At flere baler med psykisk uhelse i Norge nå har helt sikkert en sammenheng med det, selv om det selvfølgelig er sammensatt.

At prisene på omtrent alt de siste årene har skutt i været peker hun også på som en viktig grunn til at flere sliter med den psykiske helsa.

– Vi vet at det er en sammenheng mellom økonomiske utfordringer, livskvalitet og levekår. Generelt sett har de sosiale forskjellene økt, og dette er store risikofaktorer for psykisk uhelse, sier Gundersen.

Hun trekker fram at dårlig råd ikke bare kan føre med seg mye skyld og skam, men også utestenge folk fra ulike aktiviteter fordi de ikke har råd til for eksempel kultur og idrett.

Hun ber nå om mer raushet fra folk, banker og finansinstitusjoner, helsetjenestene, utdanningsinstitusjonene og arbeidsplassene for å møte det økende problemet med psykisk uhelse i Norge.

– Og det er viktig at folk er åpne, og tør å si høyt at de strever økonomisk eller strever med psykiske plager. Dette gjelder så mange nå at ingen er alene om dette lenger. Det er viktig at folk ikke gir opp, men heller oppsøker hjelp, sier Gundersen.