Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Norge ble enstemmig dømt i saken mot Abdi Ibrahim fredag 10. desember for brudd på artikkel 8 i Menneskerettskonvensjonen, som gjelder retten til familieliv.

Advokat Anna Lutina var til stede i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) da storkammerdommen i Abdi Ibrahim mot Norge ble forkynt.

Mariya Abdi Ibrahim er i Norge, men Lutina snakket med henne på telefon.

– Hun er glad, men spør når hun får se sønnen igjen, sier Anna Lutina.

Adoptert til kristent hjem

Den somaliske kvinnen ble mor 16 år gammel. Da sønnen var 10 måneder ble han fosterhjemsplassert i et kristent hjem. Tre år senere, i 2013, adopterte de ham. Moren ville at han skulle bo hos slekt eller i en muslimsk familie, går det fram av en pressemelding fra Menneskerettsdomstolen.

Abdi Ibrahim klaget Norge inn for EMD for å ha krenket retten til familieliv og religionsfrihet. I desember 2019 ble Norge felt for brudd på artikkel 8, men ettersom EMD unngikk å besvare spørsmål om religionsfrihet etter artikkel 9, klaget Abdi Ibrahim på nytt. Saken kom til EMDs storkammer.

Saken fikk ny behandling med 17 dommere 27. januar 2021. Da dom falt i dag, var det andre gang Norge ble dømt i en barnevernssak i storkammer. Forrige gang var i september 2019 i saken Trude Lobben mot Norge.

Begjærer gjenåpning av sak

Advokat Lutina sier hun begjærte gjenåpning av adopsjonssaken etter dommen Abdi Ibrahim mot Norge i 2019, men at prosessen ble stilt i bero i påvente av dom fra storkammeret.

Anna Lutina er advokat for Mariya Abdi Ibrahim.

Privat

– Neste uke vil jeg ta kontakt med retten for å få prosessen i gang, sier Lutina.

Dommen er på 50 sider, og når Fontene snakker med Lutina har hun ikke lest hele dommen, bare fått opplest slutningen.

– Hvilke følger vil dommen få for barnevernets praksis?

– Det vil jeg gjerne få komme tilbake til når jeg har lest dommen grundig.

– Kan barn av muslimske foreldre plasseres i kristne hjem og omvendt?

– Dette blir interessant å se på, hvilke konsekvenser dette får for fosterhjemsplassering av barn med annet religiøst opphav enn det fosterhjemmet har. Jeg må sette meg inn i hvilke læresetninger dommen har om dette, sier hun.

Fundamentale spørsmål

– Hvorfor var det viktig at denne saken kom opp i storkammer?

– Saken reiser fundamentale spørsmål om hvordan barnevernet velger fosterhjem og hvordan de sørger for at barnet får kjennskap til etnisk og religiøst opphav, sier Lutina.

Hun mener det er behov for å trekke grenser for hvordan barnevernet skal regulere religionsutøvelse.

– Når barn oppdras i et hjem som er helt annerledes fra opphavets, så reiser også det spørsmål om hva et slikt valg får å si for en senere gjenforeningsprosess, sier Lutina.