Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Serina Gjerrestad Thorsen

serina.thorsen@lomedia.no

Politikere, økonomer og kommentatorer har vært bekymret for veksten i norsk økonomi.

Forrige uke kom nye tall som overrasket ekspertene: Norsk økonomi har vokst raskere enn ventet.

Dette åpner for både høyere lønn og lavere rente.

De nye tallene viser at vi har jobbet færre timer, men fikk mer ut av hver time, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det gleder statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Dette er sterke tall. Særlig når vi ser at veksten i produktiviteten har vært betydelig høyere enn vi har vært klar over, sier Støre.

Økt lønn og lavere rente

Hvorfor er de nye tallene for økt produktivitet viktig?

BI-professor Hilde C. Bjørnland oppsummerte i sommer hvor viktig det er med økt produktivitet i økonomien:

• Økt produktivitet gjør at reallønna kan økes.

• Økt produktivitet styrker konkurranseevnen og den norske krona. Det demper prisstigningen i Norge.

Kort oppsummert: Økt produktivitet gir høyere lønn og lavere rente.

Hun presenterte sine funn i et innlegg i Dagens Næringsliv.

Vendepunkt

Støre påpeker at SSB skriver tydelig at Norge er blant de landene som har høyest produktivitet.

Norge klarte seg bedre etter pandemien enn vi har trodd. Statsministeren omtaler de nye tallene som «et vendepunkt».

– For norsk del kan vi nå se at veksten tar seg opp igjen, sier Støre.

Han trekker fram dette:

• Norge har klart å holde ledigheten historisk lav.

• Nordmenn får økt kjøpekraft i år på opp mot 2 prosent, som følge av lønnsoppgjøret og prisstigningen som faller.

Industrien har vokst flere kvartaler på rad i 2024. Veksten i tredje kvartal var sterkere enn tidligere, ifølge SSB.

Og produktivitetsveksten i 2022 er bedre enn det den har vært fremstilt som.

2022 er det siste året SSB har sikre tall for.

– I veldig god stand

FriFagbevegelse møter statsministeren en kald førjulsdag inne i varmen i regjeringens representasjonsanlegg i Parkveien i Oslo.

Statsminister Støre kommer fra G20-møtet i Brasil, der verdens ledende økonomier var representert. Etter å ha hørt samtalene rundt bordet i Rio de Janeiro, har Norges statsminister noe å melde:

– Norsk økonomi er i veldig god stand. Vi har tiltakende vekst i økonomien. Vi har lav ledighet. Vi har god produktivitetsutvikling.

Framtida: Motsetninger

To forhold vil prege produktivitets-utviklingen framover, ifølge Støre. De står i motsetning til hverandre:

– Det ene er en voldsom akselerasjon som en følge av kunstig intelligens. KI vil erstatte mange arbeidsoppgaver og gjøre dem veldig mye mer effektivt, sier Støre.

Konsekvens? Produktiviteten vil øke.

– På den andre siden skal vi ha flere i jobb. Og flere av dem som i dag står utenfor arbeidslivet, vil kreve tilpasninger når de kommer i arbeid. Vi kan ikke forvente at alle skal kunne produsere like mye i løpet av en arbeidsdag.

Konsekvens? Flere i jobb vil isolert sett trekke ned produktiviteten.

Samtidig, ifølge Støre, vil landets velstand øke.

– Verdiskapingen per innbygger blir større, mener han.

Erna Solberg: – Festen er over

Erna Solberg sa nylig at festen er over for Norge. Bakgrunnen var perspektivmeldingen der man ser i spåkula fram mot 2060.

Spådommen er at produktiviteten i Norge ikke vil øke like raskt i tiåra framover.

Det er et mye lenger perspektiv enn de nye tallene fra SSB. Hvis ikke Norge går inn for reformer, så er velferden vår truet, mener Solberg.

Norge er på ingen måte friskmeldt, perspektivmeldingen anslår fortsatt lav vekst i årene framover, kommenterte Høyres Heidi Nordby Lunde da de nye SSB-tallene kom i forrige uke.

Så hva sier Støre om Solbergs virkelighetsbeskrivelse?

– Hun får velge sine ord. Jeg har alltid sett på økonomi som hardt arbeid, ikke fest.

Han påpeker at Solberg tar utgangspunkt i perspektivmeldingen som dagens regjering har lagt fram.

Den viser at vi i 2060 kommer til å få 700.000 flere over 67 år. Og vi kommer til å få rundt 50.000 færre i arbeidsfør alder. Og færre under 18 år.

– Fremfor alt viser den at Norge skal gjennom store omstillinger, som også andre land skal, sier Støre.

Han mener Norge har et bedre utgangspunkt for omstillinger enn land vi sammenligner oss med.

– Du får lettere omstilt med et fellesskap der alle er med på dugnaden, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Jan-Erik Østlie

– Her er Erna Solberg og jeg uenige. Mitt utgangspunkt er små forskjeller. Du får lettere omstilt med et fellesskap der alle er med på dugnaden.

Hvis vi gjør dette, vil Norge ifølge Støre ligge i front på omstilling:

• Investere og ta bruk ny teknologi

• Legge til rette for at de under 30 år får enten opplæring eller arbeid

– Men jeg lover ingen fest.

Skattekutt og valgkamp

Erna Solberg og høyresida i norsk politikk har brukt lav produktivitet som argument for skattekutt. Hva sier Støre om det? 

Det avhenger av hva vi bruker skatteinntektene til, og hva skattekutt går på bekostning av, mener han.

– Norge vil aldri være det landet som er billigst eller med lavest skatt. Samtidig ligger vi i verdenstoppen i produktivitet.

Han viser igjen til G20-toppmøtet. De landene som har lavere skatt enn Norge, har ofte dårligere helsevesen, dårligere utdanningsvesen og dårligere infrastruktur enn Norge.

– Vi har gjennomført skattekutt i inntektsskatten til nordmenn på rundt 10 milliarder disse fire årene. Samtidig har folk fått billigere barnehager og billigere skolefritidsordning.

Han viser også til en styrking av Enova og Innovasjon Norge, aktører som bidrar til det grønne skiftet.

Arbeidslivet

Med Høyre blir det et mer usikkert arbeidsmarked, mener Støre. Det vil han løfte fram i valgkampen:

– Høyre lover titalls milliarder i skattekutt. De må vise hvor de skal ta de kuttene. Å kutte skatt på aksjer, som Høyre vil, da vil halvparten av det kuttet gå til de 0,1 prosent rikeste. Over 80 prosent vil gå til de 1 prosent rikeste.

Fjerner du hele formuesskatten går rundt 65 prosent til de 1 prosent rikeste, påpeker han.

– En av de skattene som bidrar til at vi har lavere forskjeller i Norge enn i andre land, blir borte, mener Støre.

– Ryggraden i norsk økonomi

Det er offentlig pengebruk som øker. I første kvartal i år ble ni av ti jobber skapt i offentlig sektor, ikke i privat næringsliv.

– Hvordan vil du styrke privat næringsliv, Støre?

– Privat næringsliv er ryggraden i norsk økonomi, svarer han.

Åtte av ti arbeidsplasser hans mannskap har skapt i løpet av regjeringstida, er skapt i private bedrifter.

– Vi ser nå at det blir skapt 5-6000 nye bedrifter hver måned. De skal få stabile rammebetingelser, lover Støre.

Og han er kritisk til Høyres skattepolitikk:

– Høyre varsler nå at selskapsskatten i Norge skal øke, for å betale kuttene i formuesskatten. Selskapsskatt blir betalt av rundt 200 000 norske selskaper.

Det er selskapsskatten som ifølge Støre er viktigst for hva bedriftene investerer. Her viser han til skatteutvalgets gjennomgang av forskningen på området.

– Vi sier at 22 prosent, der nivået ligger nå, skal det også ligge fremover. Det er forutsigbart. Så skal vi ha gode ordninger for bedrifter som satser nytt og grønt.

– Hvordan skal du få flere ut i jobb?

– Økonomien vår har vekst-kraft. Og den har omstillings-kraft. Vi skal ha et Nav som jobber på nye måter, for nå skal de også jobbe med folk som trenger noe mer tilrettelegging, slik at de kan kombinere trygd og lønn for å komme i jobb.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) forteller på TikTok hvorfor det går godt med norsk økonomi.

Jan-Erik Østlie