Jens Marius Sæther, Dagsavisen

Nav har lagt fram sin første analyse av hva som har vært konsekvensene av regjeringens innstramming i regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP). Lovendringene trådte i kraft 1. januar 2018. I analysen ser Nav på om de skjerpende kravene for å motta AAP har gjort at færre nye kommer inn i ordningen.

Nav anslår at 2.400 flere personer ville fått arbeidsavklaringspenger i 2018 om ikke regelverket var endret.

p

«Færre innvilgelser for dem som søkte i 2018 må ses i sammenheng med at inngangsvilkårene til ordningen ble skjerpet dette året», skriver Nav.

– Falt sterkt

I analysen har Nav undersøkt perioden 2010–2018. Omfanget av søknader om arbeidsavklaringspenger følger i stor grad utviklingen på arbeidsmarkedet, ifølge Nav. Når ledigheten øker, øker også antallet søknader. I både 2017 og 2018 var det en nedgang i antallet som søkte. Nav skriver at nedgangen i 2018 kan være påvirket av det nye regelverket «ved at veiledningen fra Nav-kontorer har blitt endret i tråd med de nye inngangsvilkårene slik at enkelte personer som tidligere ville ha søkt om AAP, nå ikke gjorde det.»

Andelen som får innvilget sine søknader, har falt over tid, men nivået stabiliserte seg på rundt 66 prosent i årene 2015 til 2017. «Deretter falt andelen innvilgelser sterkt igjen for dem som søkte i 2018. Blant disse fikk bare 61,5 prosent innvilget søknaden», skriver Nav.

p

Årsaken til at færre kommer inn i ordningen, skyldes innstrammingen i folketrygdlovens paragraf 11–5. Nav skriver at endringene i denne lovteksten ble gjort for å tydeliggjøre kravet til sammenheng mellom søkerens helsetilstand og nedsatte arbeidsevne og at det er søkerens helsetilstand og ikke andre forhold som skal være den vesentlige årsaken til at arbeidsevnen er nedsatt.

Flere evalueringer

Debatten om konsekvensene av AAP-innstrammingen har i stor grad handlet om dem som mistet inntekten som følge av innstrammingen i unntaksbestemmelsene for forlengelse ut over ordinær periode. Flere tusen har mistet sin inntekt selv om de verken er avklart for arbeid eller uføretrygd. Da regelverket ble strammet inn, ble makstiden for å motta AAP redusert fra fire til tre år. KrF, som var imot innstrammingen, har sammen med regjeringen stemt ned SVs og Aps forslag om å reversere endringene, men partiet har sagt at saken står høyt på agendaen og at de er utålmodige når det gjelder å få en samlet evaluering. Det kan derimot ta lang tid. De siste analysene vil først være klare i 2020.

– De første analysene som gjøres, vil ikke gi et fullstendig bilde av hvilke konsekvenser regelendringen har hatt. En full evaluering vil ta tid, skriver Heidi Nicolaisen i en e-post. Hun er fungerende leder for utredningsseksjonen i Nav.

– For å få et godt bilde av hva som skjer med dem som ikke lenger mottar AAP, må vi vente til det har gått 2, 6 og 12 måneder etter at de sluttet å motta AAP. Det betyr at vi først i januar 2020 har data som kan si noe om hva de som sluttet å få AAP i januar 2018, gjør ett år senere, skriver hun og legger til:

– For å si noe om hvor mye regelendringen har betydd for hvor lenge folk mottar AAP, må vi vente til de som kom inn i 2018, har vært der i minst tre år.