Fagskolevelgeren
Nytt verktøy skal gjøre fagskoler mer tilgjengelig
Tirsdag lanserte regjeringen det digitale verktøyet Fagskolevelgeren. Målet er å gjøre det enklere å velge fagskole.
– Flere må få vite om de korte, relevante og praktiske utdanningsløpene som ligger i fagskolen, forteller hun.
Jonas Sandboe
Saken oppsummert
inga@lomedia.no
– Vi har et kjempestort behov for fagarbeidere og fagfolk med mer kompetanse, forteller Sigrun Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister.
– Verktøyet Fagskolevelgeren er et av mange grep vi gjør for å løfte frem betydningen og relevansen av fagskolene.
Fagskolevelgeren skal enkelt kunne vise hvilke fagskoler du er kvalifisert til.
Fagskolevelgeren
Verktøyet på Utdanning.no skal enkelt kunne vise deg hvilke fagskoler du er kvalifisert til, enten du har bakgrunn i generell studiekompetanse eller yrkesfaglige løp.
En fagskole er utdanning på nivået over videregående skole, med en blanding av teori og praksis.
Du kan komme inn på fagskole med både svennebrev, fagbrev, yrkesfaglig kompetanse, realkompetanse og generell studiekompetanse.
Nettsiden eies av Kunnskapsdepartementet og drives av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, og er det nasjonale nettstedet for utdannings- og karriereinformasjon.
Kilde: Utdanning.no
– Dette prosjektet startet i fjor, så det har tatt litt tid. Det finnes ingen strukturert data som samler alle opptakskrav og kvalifikasjoner som de ulike fagskoletilbudene har, så dette er informasjon vi har hentet inn i samarbeid med fagskolene, forteller Evita Bergstad, seniorrådgiver i Utdanning.no.
Fagskolevelgeren vil gjøre de mulighetene som ligger i fagskolen mer kjente og tilgjengelige, mener Aasland.
– Det tror jeg er kjempeviktig, for fagskolene er fortsatt en litt skjult juvel i utdanningssystemet, forteller Aasland.
Ble rørlegger
– Det er klart, hadde man hatt Fagskolevelgeren da jeg søkte fagskole, hadde det vært mye enklere å finne ut av hvilke muligheter jeg har, forteller rørlegger Anine Kjus Bolstad (26).
Hun startet på studiespesialisering på videregående skole, og begynte som voksenlærling etter dette.
– Etter jeg var ferdig begynte jeg å jobbe i Bademiljø, og fikk smaken på rørbransjen. Jeg tok en prat med onkelen min, som også er rørlegger, og bestemte meg for å gå denne veien, forteller hun.
Anine Kjus Bolstad går nå på fagskole for å få mer kompetanse og åpne flere dører til fremtiden.
Jonas Sandboe
Anine Kjus Bolstad tok svennebrev før sommeren, og utdanner seg fra høsten av i klima, energi og miljø på Fagskolen Vestfold og Telemark.
– Tidligere måtte man gå motsatt vei
– Jeg tror dette verktøyet kan bidra til å rekruttere flere til hele byggenæringen, forteller Iselin Abell Nilsen.
Hun sitter i nasjonalt fagråd for tekniske fag og er fagsjef i Rørentreprenørene Norge, som er bransjeorganisasjonen for rørleggerbedrifter.
– Tidligere har man måttet gå litt motsatt vei. Du har måttet gå inn på fagskolene og sjekke hvilke studier de tilbyr, for og så sjekke hvilke opptakskrav de har, forteller hun.
Da Nilsen selv skulle velge fagskole, måtte hun lese brosjyrer for å tilegne seg informasjon.
– Da var det ingen nettsider i det hele tatt, så det var ekstra tungvint, sier hun.
– Enorm vekst på sju år
Sigrun Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister, forteller at regjeringen ønsker å styrke fagskolene med mer enn bare dette verktøyet.
Blant annet vil de gi fagskolene muligheten til å tilby utdanning på nivå seks og sju i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
Dette tilsvarer utdanning på bachelor- og masternivå. I dag er fagskole på nivå fem.
Hun tror at dette vil bidra til å heve statusen til fagskolene, ved å gjøre det mulig for dem å tilby enda flere utdanninger, på et enda høyere nivå.
– For sju år siden var det 10.000 studenter i fagskolen, nå er det over 30.000. Det er en enorm vekst på sju år. Derfor er det viktig at vi fortsetter utbyggingen i samsvar med behovene i samfunnet, og at vi sørger for å kvalitetssikre den store utbyggingen, forteller hun.
Hun forteller at fagskolene som oppretter plasser innenfor allerede akkrediterte fag og fagområder, er utrolig gode på å raskt komme ut med relevante tilbud.
– Vi har hatt litt ventetid hos NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), på godkjenning av nye fag og fagområder. Derfor har NOKUT også fått ekstra midler i revidert nasjonalt budsjett, og beskjed om å prioritere fagskolene. Ventetiden står dermed ikke på fagskolene, forteller forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.
– Vil fortsette satsingen
Tidligere denne uken skrev Magasinet Styrke at regjeringen foreløpig ikke har innfridd lovnadene i Hurdalsplattformen om å opprette 1000 nye fagskoleplasser i året, i en periode på fem år.
Dette tilsier 5000 nye plasser totalt.
Siden 2021 har regjeringen bevilget penger til 2000 nye fagskoleplasser. Regjeringen har varslet at det i neste års statsbudsjett vil bli satt av 68 millioner kroner for å opprette 900 nye fagskoleplasser til neste år.
Med ett år igjen av denne femårsperioden, ligger regjeringen med dette fortsatt 2100 plasser bak løftet.
– Arbeiderpartiet vil fortsette satsingen på fagskoler fremover. Hvordan det skal gjøres må vi komme tilbake til. Hurdalsplattformen kom før situasjonen i for eksempel Ukraina. Det har vært naturlig for regjeringen å gjøre prioriteringer siden da, men det skal være klart at vi har store ambisjoner for fagskolene, forteller forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.


Nå: 0 stillingsannonser