Ohnesorg gir ut protestviser om boligpolitikken: – Hvem er byen vår for? Hvem har råd til å bo i den?

Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Det nye albumet er litt mer spissa mot sosiale kamper i byen der boligpolitikk er en rød tråd, sier Rudolf Terland Bjørnerem, gitarist i bandet Ohnesorg.

Her blir det slippfest: Digital lansering av «Retten til byen»

Sorgløs

På utestedet Maksitaxi, en møteplass i Oslo som for lengst er blitt historie, spilte Ohnesorg sin første konsert på selveste kvinnedagen 8. mars 2013. Siden har de fire musikerne og vennene i gruppa holdt sammen. Elida Høeg som vokalist, Rudolf Terland Bjørnerem på gitar, Jenny Berger Myhre på klarinett og Martin Svendsen Ulvin på diverse rytmeinstrumenter. Jenny er fra Sandefjord, de tre andre fra Oslo.

Ohnesorg betyr «sorgløs» på tysk. Navnet spiller på den vesttyske studenten Benno Ohnesorg som ble skutt og drept av en sivilkledd politimann på sin første demonstrasjon i Berlin 1967.

I dag regnes denne hendelsen gjerne som oppstarten til den tyske studentrevolusjonen som nådde sitt høydepunkt i 1968 med den enda mer berømte studentlederen Rudi Dutschke – røde Rudi.

Rudi ble skutt han også, overlevde, men døde noe seinere – 39 år gammel julaften 1979 av ettervirkningene.

Ingen i bandet var født på denne tida, men de liker likevel navnet Ohnesorg.

Saken fortsetter under bildet.

Jenny Berger Myhre.

Jan-Erik Østlie

Sanger som vil si noe

Jeg møter Ohnesorg som spiller det de kaller subversiv visesang i romjula på Kroloftet, et kulturhus en kort spasertur fra Helsfyr T-banestasjon. Her øver de blant annet til en video som de skal spille inn til den nye plata de slipper 15. januar.

Albumet heter «Retten til byen», inneholder 10 radikale låter, hvorav tre er bandets egne. De resterende seks er blant annet tolkninger av Brecht og den legendariske «A Desalambrar – Riv ned gjerdene» av uruguayanske Daniel Viglietti.

Ohnesorg har sin egen versjon av låta og har kalt den «Riv ned Sperrene» - også med en lokal tekstvri.

I 2018 ga Ohnesorg ut albumet «Sanger for rastløse».

– Subversiv visesang, hva er det?

– Kanskje er det bare en annen måte å si at vi spiller protestviser eller kampsanger. For oss handler det mye om fellesskap, om å være sammen med folk som er kritiske, sier Bjørnerem.

Det beste svaret fins kanskje på bandets Facebookside. Der står det: «Ohnesorg spiller subversiv visesang, med fokus på sanger som vil si noe. Sanger som er fengende og fine, og som samtidig forteller noe om samfunnet vi lever i. Det kan være historier om Oslo slik det en gang var, husokkupasjoner, desertører, forbudt kjærlighet, drømmer om en verden uten grenser eller tapte revolusjoner.»

Klarspråk: Thomas rapper mot egoisme og høyrebølge

Saken fortsetter under bildet.

Rudolf Terland Bjørnerem.

Jan-Erik Østlie

Venstresida og fagbevegelsen

De legger ikke skjul på at de digger sosiale bevegelser, og at de sjøl tilhører den utenomparlamentariske venstresida.

Høeg har vært innom både RadiOrakel og Blitz. I dag er hun frilansjournalist i tillegg til musikken.

Ohnesorg har spilt på Landsmøte til Rødt, på arrangementer hos LO i Oslo og NTL. De understreker på det sterkeste at de gjerne kommer igjen.

De har også spilt ved ulike politiske demonstrasjoner og markeringer – for eksempel da havnearbeiderstreiken sto på som mest for noen år siden.

De siste årene har de også gjort en fast romjulskonsert. Her har de hatt med seg gjesteartister som for eksempel Kari Svendsen.

Denne tradisjonen måtte utgå i år. Det skulle ha vært den sjette i rekka. Hadde det ikke vært for koronapandemien.

Saken fortsetter under bildet.

Elida Høegh.

Jan-Erik Østlie

Coverlåter og egne ting

Nå slipper de altså snart sitt andre album.

Bjørnerem forteller at prosjektet til bandet fortsatt er det samme, men de har også skrevet noe nytt stoff. Blant annet låta «Leia stiger» der Høeg for eksempel synger: «Velkommen skal du være, her er sju på et bad. For sjutusen kroner får du sju kvadrat».

– Hvem er byen vår for? Hvem har råd til å være i den? Dette er spørsmål vi er opptatte av, sier vokalisten.

Ohnesorg veksler altså mellom coverlåter og egne ting. Og liker å gjøre begge deler. Skjønt gitaristen innrømmer at det er noe eget ved å lage noe helt nytt.

– Men det er også spennende å se på gamle klassikere og gjøre dem til våre, det er en fin måte å ivareta tradisjonen på, den sosialistiske sangtradisjonen, forteller Bjørnerem.

Ohnesorg har også gjort sine egne vrier av noen av de mer kjente Rudolf Nilsen-låtene.

Saken fortsetter under bildet.

Jenny Berger Myhre og Martin Svendsen Ulvin.

Jan-Erik Østlie

Savner mer arbeiderkultur

De forteller at det ikke er sånn at enten kommer teksten først eller musikken. Som regel kommer dette litt parallelt, side om side. Men teksten er viktig for bandet. De kan aldri utelukkende vært et instrumentalt band. Og på konserter oppfordrer de folk til å bli med på allsang.

Bjørnerem mener at arbeiderbevegelsen tidligere var flinkere til å framheve sin kultur enn den er i dag.

– Jeg tror at fagbevegelsen har mye å vinne på at den satser mer på sine egne kulturuttrykk. For oss er jo Ohnesorg også et politisk prosjekt, sier han.

– Hvordan kom dette plateprosjektet egentlig i gang?

– Det var Brage Aronsen i det den gangen nystartede Plateselskap nr. 13 som i 2017 tok kontakt på et Popvenstre-arrangement i Cuba-parken i Oslo. Året etter var vårt første album ute på plateselskapet. Vi vil at sangene våre skal være sterke. Og at de har et politisk budskap gjør dem slett ikke noe dårligere, sier Høeg.

– Hva med Alf Prøysen, har dere prøvd dere på hans materiale?

– Nei, men det ville vært veldig interessant. Men kanskje også for dristig, sier Bjørnerem.

LO-medlemmer

Tre av bandets medlemmer lever av musikken på litt ulikt vis. Derfor rammer koronapandemien dem ekstra sterkt. Julekonserten i år ble som nevnt avlyst, men en planlagt større sommerkonsert i år ble holdt. Og innspillingen av albumet «Retten til byen» gikk også som planlagt.

– Men vi har gått glipp av en del henvendelser, sier Bjørnerem.

– Er dere fagorganiserte?

– Ja, i Creo, hvor ellers? sier han.

Mens Elida Høeg som frilansjournalist er organisert i Norsk Journalistlag.

– Kan kulturen og musikken endre verden?

– Jeg tror at kultur- og kunstuttrykk som en del av en sosial bevegelse kan endre verden. Dette kan handle om en kritikk av det bestående, eller bare vise at fellesskap nytter, sier Rudolf Terland Bjørnerem.

Musiker: – Gjør som svenskene, legg deler av kulturbransjen under Næringsdepartementet

Saken fortsetter under bildet.

Martin Svendsen Ulvin og Elida Høegh.

Jan-Erik Østlie

Slippkonserten avlyst

Fem dager ut i det nye året tikker meldingen fra Plateselskap nr. 13 inn fra sosiale medier: Slippkonserten av «Retten til byen» som skulle vært holdt på utestedet Salt i Oslo er avlyst.

Jeg sender en melding til Brage Aronsen på messenger:

Ser at slippkonserten er avlyst, men kommer plata likevel 15.1?»

To minutter seinere svarer Aronsen:

«Det gjør den! Det er bare smittevernet som lager trøbbel for konserten».
En slippkonsert blir det imidlertid likevel. Digitalt klokka 19.00.