Leni Aurora Brækhus

aurora@lomedia.no

Over 45.000 personer jobber i kulturbransjen i Norge. En bransje som har tapt flere milliarder kroner siden mars. Tapene som følge av koronapandemien, er ventet å fortsette inn i 2021. Aktørene frykter en halvering av inntektene neste år, ifølge Kulturrådet.

Den dype krisa har understreket behovet for å skape et tydeligere skille mellom kulturnæring, som utenom krisetid er god butikk og skaper arbeidsplasser, og de mindre økonomisk bærekraftige delene av Kultur-Norge. Det mener musiker Terje Tranaas, som spiller tangenter i Åge Aleksandersens faste band Sambandet.

– Det som virkelig har kommet fram i denne krisa, er at Småbispan (skolekorps red.anm.) og Sambandet overhodet ikke er det samme. Det frivillige kulturlivet er en ting, men vi er en næring, sier Tranaas til FriFagbevegelse.

– Om det er én positiv ting ved denne krisa, er det at dette for alvor blir satt på dagsorden, fortsetter han.

Tranaas synes det er et paradoks at Kurt Nilsen fikk kritikk for at han mottar 13 millioner i støtte til å gjennomføre årets juleturné.

– Når han får støtte går den til de mange som er ansatt og involvert i turneen. Man burde sett på det som næringsstøtte. Er det et kriseår i landbruket får bøndene pengestøtte, men i kultursektoren blir det sett på som en slags gave. Støtten handler i begge tilfeller om å berge næringsdrivende, sier han.

Kan tilgi Abid Raja

Tranaas som er bosatt i Namsos, har drevet med musikk i flere tiår. Med bakgrunn også fra DDE, har han god kjennskap til den kommersielle delen av musikkbransjen.

Det at noe har en kommersielle appell, betyr ikke at det har dårlig kvalitet, understreker han.

– Kommersiell kultur skal ikke være et fysjbegrep, det betyr bare at det er et marked som betaler.

Som arrangementssjef i folkemusikkfestivalen Hilmarfestivalen, ser han en helt annen side av Kultur-Norge.

– I den rollen kommer jeg inn i en helt annen verden. I folkemusikken er det ikke særlig stor økonomisk bærekraft, så dette hører hjemme i kulturpolitikken og de virkemidlene man har der. Det gjelder også for eksempel jazz og samisk musikk. Disse kulturuttrykkene vil vi ha, og da må det legges til rette for det, sier han og fortsetter:

– Abid Raja er en proff politiker, som i morgen kan sitte som miljøminister, så ham kan jeg tilgi for ikke å ha en god nok forståelse av dette skillet. Men det er en svakhet at byråkratene som skal forvalte de ordningene som finnes, ikke kan nok om næringsdelen av norsk kultur.

Fått med deg denne? Kristian og Monika er eksperter på å være «usynlige». Nå må de kjempe for å bli sett

Se til Sverige

For å sørge for å videreutvikle kulturnæringa, mener Tranaas vi bør se til Sverige.

– Jeg mener det er lurt å gjøre som svenskene har gjort, å legge den delen som bør reguleres som næring, under Næringsdepartementet. Da får vi en erkjennelse av at dette ikke bare handler om kulturelle uttrykk, men at kulturnæringa også er viktig for å skape arbeidsplasser rundt omkring i Norge, sier han.

Det er i dag mange norske band, artister og selskaper som hører hjemme i det profesjonelle og kommersielle feltet av kulturnæringa, ifølge Tranaas.

– Det må legges til rette for å utvikle denne delen. Samtidig må vi ta vare på den flotte frivillige delen av Kultur-Norge. Vi må ikke blande sammen dette, det er to vidt forskjellige ting, sier musikeren som også er engasjert i Festivalnettverk Trøndelag.

Kronikk: «Kjære regjering. I dag har dere langt på vei slått kulturlivet konkurs»

Creo: En annen måte å tenke på

Forbundsleder Hans Ole Rian i Creo mener også det er viktig å legge deler av kulturbransjen under Næringsdepartementet. Og at dette behovet har blitt mye tydeligere under koronakrisa, som han nylig fortalte i podkasten Rørsla.

– Vi har i flere år ment at store deler av kulturnæringen burde vært lagt inn under Næringsdepartementet og Innovasjon Norge, for eksempel, og hatt tilgang til virkemiddelapparatet og kunnskapen der.

Rian mener det er en helt annen måte å tenke på der, når det gjelder å støtte en bransje, enn det man finner i Kulturdepartementet.

Han forteller at Creos medlemmer – også i større band og foretak – melder at det for dem i dag er tilnærmet umulig å få støtte gjennom Innovasjon Norge. Rian mener dette skyldes for lav kunnskap om kulturnæringa.

Hør episoden:

Creo-lederen ser for seg en slik fordeling mellom departementene:

– Alt som har med kunstfaglig skjønn, korrigering av manglende markeder, viktige ytringsfrihetsspørsmål – det som kort fortalt er kulturpolitisk viktig, bør ligge under Kulturdepartementet, sier han til FriFagbevegelse i en epost.

– De virksomheter og mekanismer der næringa kun eller i overveiende grad får inntekter gjennom markedene – gjennom salg, turneer, konserter uten offentlig støtte og slikt – bør ligge under Næringsdepartementet. Så må dette utredes og gås opp på en ordentlig måte, og da selvsagt i nært samarbeid med næringa selv, sier Rian.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Forbundsleder Hans Ole Rian i Creo mener også det er viktig å legge deler av kulturbransjen under Næringsdepartementet.

Jan-Erik Østlie

Ap: Det handler om næring og arbeidsplasser

Creo og Terje Tranaas får støtte fra kulturpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Anette Trettebergstuen.

– Behovet for dette skillet har tilspisset seg under krisa, som har blitt et forstørrelsesglass på problemet, sier hun til FriFagbevegelse.

Hun er enig i at kulturnæringa ikke blir sett nok på som næring.

– Vi har sett det fra landet stengte ned i mars, at kulturbransjen har slitt med å få forståelse for at det handler om næring og arbeidsplasser.

Trettebergstuen sier den rødgrønne regjeringen var godt i gang med kulturløftet da de mistet regjeringsmakten i 2013, men at jobben ikke er ferdig.

Hun lover å ta tak i denne problemstillingen, dersom det blir regjeringsskifte til høsten.

– Da må vi sammen med Senterpartiet og SV sette oss ned og se på hvilke deler av kulturbransjen som naturlig hører hjemme på Næringsdepartementets budsjett, og dermed også kan nyttiggjøre seg av Næringsdepartementets virkemidler.

Bartenderne Rose og Martin: – Mest av alt kommer vi til å merke det neste år, når feriepengene skal utbetales

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Vi har sett det fra landet stengte ned i mars, at kulturbransjen har slitt med å få forståelse for at det handler om næring og arbeidsplasser, sier Anette Trettebergstuen (Ap).

Jan-Erik Østlie

Det å se på deler av kultursektoren som næring, er ikke en unnskyldning for ikke å støtte og styrke den delen som ikke står på egne bein, understreker hun.

– Vårt perspektiv er at noen deler av kultursektoren klarer seg selv og bør behandles som andre næringer, men mesteparten trenger statsstøtte. Og at disse to delene ikke kan behandles likt, sier hun og fortsetter:

– Formålet med et slikt skille må være at hele kultursektoren, både den delen som er næring og står på egne bein, og den delen som er avhengig av statlig støtte, skal tjene på opprydningen.

Greit å vite: Hva betyr koronapandemien for din rett til ferie og feriepenger?

Kulturdepartementet: Kultur som næring, er viktig for regjeringen

Tranaas og Creo fikk sammen med DDEs frontmann Bjarne Brøndbo, nylig lagt fram sine synspunkter i et møte med Kulturdepartementet og Næringsdepartementet.

Ifølge statssekretær Gunhild Berge Stang (V) i Kulturdepartementet var møtet konstruktivt.

– Det er alltid nyttig å møte de ulike aktørene og lytte til deres refleksjoner, erfaringer og innspill, sier hun i en epost til FriFagbevegelse.

– Kultur som næring, har vært, er og vil alltid være et viktig område for denne regjeringen. Derfor har Kulturdepartementet gjennom hele året hatt en rekke møter med organisasjoner, institusjoner og næringsdrivende i kultursektoren, fortsetter hun, og viser til at regjeringen har brukt milliarder av kroner på denne sektoren under pandemien.

– Er det aktuelt å skille ut deler av kulturbransjen og legge det under Næringsdepartementet?

– Selv om Kulturdepartementet har ansvar for den nasjonale kunst- og kulturpolitikken, er næringsdrivende i kultursektoren på ingen måte underlagt eller avgrenset til Kulturdepartementet, svarer Stang og fortsetter:

– Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for næringspolitikken som går på tvers av alle sektorer. Og næringsdrivende i kultursektoren har på lik linje med andre næringsdrivende tilgang til det næringsrettede virkemiddelapparatet, og til tiltak iverksatt for å motvirke de økonomiske konsekvensene av pandemien.

– Er det god nok kunnskap om næringsdelen av kulturbransjen i politisk ledelse og blant byråkrater i dag?

– I Kulturdepartementet bruker vi mye tid på næringsdelen av kulturbransjen, dette er et viktig og prioritert område for oss. Vi er alltid opptatt av å forstå bransjen og være åpne for innspill så vi på best mulig måte kan bidra til vekst og verdiskaping, svarer statssekretæren og fortsetter:

– Jeg kan love at vi fortsatt vil gjøre alt vi kan for at så mange som mulig skal komme seg gjennom denne krisen, slik at vi kan beholde et bredt og mangfoldig kulturtilbud over hele landet.

Denne kan du dele: Nå kan du være permittert inntil 52 uker – slik er reglene

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Kultur som næring, har vært, er og vil alltid være et viktig område for denne regjeringen, sier statssekretær Gunhild Berge Stang (V) i Kulturdepartementet.

Ketil Frøland

– Hvilke planer har kulturministeren for å løfte den delen av kultursektoren som utenom krisetid, står på egne bein og skaper arbeidsplasser?

– Siden 2017 har regjeringen og Kulturdepartementet hatt en målrettet satsing for å styrke den økonomiske bærekraften i kultursektoren, svarer Stang.

Satsingen omfatter blant annet oppdrag til Norsk kulturråd og Innovasjon Norge om en rekke målrettede tiltak for å bidra til vekst, verdiskaping og arbeidsplasser, forklarer statssekretæren.

– Dette er tiltak som kommer som tillegg til bevilgningene til de generelle næringsrettede virkemidlene under Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og som skal komplettere og forsterke innsatsen overfor virksomheter i den kulturelle og kreative næringen, sier hun.

For 2021 foreslår regjeringen å videreføre og trappe opp satsingen med et nytt oppdrag og en økt bevilgning på fem millioner kroner til Innovasjon Norge.

– Mange gründere og bedrifter, og da særlig de som jobber internasjonalt, har behov for råd og veiledning om hvordan de best kan håndtere utfordringene som følger av pandemien. Den økte bevilgningen skal bidra til at flere bedrifter i kultursektoren får tilgang til mentortjenester, sier Stang.

I tillegg vil regjeringen videreføre Norges deltakelse i EU-programmet Kreativt Europa.

Stang viser også til at regjeringens satsing på kultureksport er omtalt i Eksporthandlingsplanen, som nylig ble lagt fram.

– Det vil også være tema i den internasjonale strategien som Kulturdepartementet i samarbeid med Utenriksdepartementet vil legge fram i 2021, sier hun i e-posten.