Emilie Gamst, Dagsavisen

Mandag 21. januar skrev Dagsavisen at nesten 500.000 nordmenn har privat helseforsikring gjennom jobben, ifølge tall fra Finans Norge. Det gjør at de kan komme fortere fram i helsekø hvis uhellet skulle være ute.

I samme artikkel uttrykte professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen (UiB), Kjell Haug, sin bekymring for at stadig flere bedrifter velger å tilby dette.

– Man lager et system utenfor det offentlige helsetilbudet sånn at noen får et fortrinn. I en modell hvor vi tenker at vi skal ha mest mulig likhet, så er ikke det den riktige veien å gå, sa han til Dagsavisen.

Nå advarer samfunns- og helseøkonom, Geir Christian Godager, mot å rette skyts mot bedriftene som velger å forsikre sine ansatte.

– Dette er et resultat av store fundamentale prosesser i samfunnet, det er ikke noe enkeltaktører skal ha skyld for. Og det er ikke rart at bedriftene er pådrivere, for dem som selger forsikringene, er interessert i å selge det på den måten. Sånn fungerer forsikringsmarkedet, man får gode avtaler i store grupper, sier han.

• 500.000 «sniker» i helsekø gjennom jobben

Feil fokus

Godager, som også er førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo, syns debatten har begynt i feil ende.

– I stedet for å fokusere på konsekvensene, er det vel så interessant å se på hvorfor det skjer. At flere ordner seg med private forsikringer med litt mer sjenerøs dekning enn andre har, det skjer av en grunn. Det er et tegn på at mange opplever usikkerhet på det de får av det offentlige og at de får ekstra trygghet ved å ha forsikring i tillegg, sier han.

Kjell Haug ved UiB mener de private forsikringene er skreddersydd for folk i yrkesaktiv alder med få eller ingen helseproblemer.

– Det offentlige helsevesenet må ta seg av hele befolkningen og være i beredskap døgnet rundt. De står igjen med dem som har de større helseproblemene, som ikke er interessante for forsikringsselskapene. Hvis vi satser mer på private aktører risikerer vi at det offentlige tilbudet blir dårligere, fordi kompetanse og ressurser spres på to helsetilbud. Det kan skape en ulikhet som ingen er tjent med, sier Haug.

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Delt syn

Godager ser ikke noe åpenbart alternativ til dagens situasjon.

– Hvis alle har lik inntekt, er det lett å bli enige om hvilken standard man skal legge seg på. Men befolkningen blir stadig mer delt i synet på hva slags helsetjeneste man ønsker seg. En naturlig tolkning er at det skjer fordi forskjellene ellers i samfunnet blir større, sier Godager.

– Man kan se på dette som at rike kjøper seg flotte forsikringer. Da har man to alternativer: Enten forby det så alle får det samme. Eller lage helsetjenesten så den passer for de rike. Men det hadde kostet veldig mye, og man kan jo ikke ha en ordning hvor mange får noe som er flottere enn det de ønsker seg, legger han til.

• Følg oss på Facebook